USA PÅ DYPT VANN: Principle Power er en av utfordrerne til Hywind i USA. (Bilde: Principle Power)

VOLTURNUS

USA skal sjøsette sin første flytende vindturbin

Hywind får konkurranse i USA.

Statoil samarbeider med University of Maine Engineers, USA, om videre testing og utvikling av havvindflyteren Hywind II.

Egen flyter

Men UMaine, som universitetet kalles, jobber også med sin egen flytende vindkraftkonstruksjon.

Volturnus, oppkalt etter den greske guden for østavinden, fikk nylig støtte fra det det samme statlige havvindprogram som Hywind nylig fikk tilslag fra.

Etter planen skal en 1:8 prototype sjøsettes i år. Dermed får USA sin første flytende havvindturbin.

Volturnus skal gå i vannet nær Monhegan Island i tidsrommet april - mai. Testperioden skal etter planen legge grunnlaget for utplassering av flere fullskala turbiner i 2016.

Langsiktige planer

Utviklingen av Volturnus er en del av et prosjekt som ble startet for flere år siden av noen få ved UMaine. I dag opptar teknologiutviklingen hverdagen til over 50 studenter, flere fakultet og 30 kommersielle partnere gjennom DeepCwind konsortium.

Det endelige målet er at en vindpark med 80 fullskala turbiner skal kunne levere konkurransedyktig strømpris og drives kommersielt i 2030.

Hywind er ofte trukket fram som en av få flytende havvindturbiner, men blant prosjektene som får statlig støtte gjennom det amerikanske havvindprogrammet, er det nok et flytende vindkraftverk:

Washington-baserte Principle Power får også 4 millioner dollar til å videreutvikle sin flytende vindkraftteknologi.

Les også: NVE anbefaler fem nye områder for vindkraft

Principle Powers Wind Float her testet utenfor Portugal. Flytende havvindturbin.
Principle Powers Wind Float, her testet utenfor Portugal. Principle Power

Kjent teknologi

Principle Power står bak Windfloat-teknologien, en vindturbin montert på et halvt nedsenkbart fundament med tre bein som holder balansen ved hjelp av ballastvann. Windfloat testes for tiden i Portugal.

På sikt er målet til Principle Power å  installere fem halvt nedsenkbare, flytende fundamenter med 6 MW direktedrevne turbiner på dypt vann utenfor Coos Bay, Oregon.

Den mest åpenbare forskjellen mellom norskutviklede Hywind og de to amerikanske flytende havvindteknologiene, er fundamentet.

Betongfundament

Mens Hywind er en såkalt singelbøyeflyter, en enkel sylinder, er både Volturnus og Principle Powers turbin plassert på en halvt nedsenkbar plattform, ikke ulikt en oljeplattform.

Principle powers har tre stabiliserende kolonner, mens Volturnus betongfundament har fire.

Les også: To rotorblader gir billigere vindkraft

Senke kostnader

Produksjon av havvind foregår i dag primært ved bruk fundamenter festet i havbunnen, og turbinene må dermed plasseres nærmere land.

Flytende havvindturbiner kan plasseres langt fra land, hvor vinden er mye kraftigere, og de teknologiske utfordringene er store. Så langt har ingen lansert en teknologi som gjør produksjonen lønnsom.

Likevel jobber flere aktører med å teste og optimalisere ulike flyterteknologier. Hvem som først klarer å komme opp med en lønnsom variant er imidlertid ikke gitt.

– Søker PR

– Det er vanskelig å skille mellom de seriøse aktørene og de som er mest ute etter mediedekning. Så lenge ikke teknologiene er skikkelig testet ut, vet vi ikke, og derfor er det veldig viktig å teste ut flere forskjellige konsepter, sier doktorgradsstipendiat Anders Myhr ved UMB, som selv jobber med utvikling av flytende havvindteknologi.

Myhr mener kostnader per produserte kilowattime, både i kroner og miljøutslipp, bør være den drivende faktoren i utvikling av teknologi for produksjon av energi.

Les også: Kaprer mer vind med ny turbin

Masseproduksjon

–  De løsningene som har fått mest publisitet er ikke nødvendigvis de rimeligste. Ballaststabiliserte single bøyer, som Hywind, fungerer, men ser ut til å bli kostbare. Halvt nedsenkbare fundamenter virker også, men er store og dyre hvis man skal basere seg på produksjon i stål, mener Myhr.

Alternative materialer for halvt nedsenkbare konsepter finnes, som betong, men Myhr har ikke inngående kjennskap til disse.

– Når man finner et godt konsept vil masseproduksjon være veien til storskala energiproduksjon. Denne tankegangen bør være med fra starten av. Enhets- og produksjonskostnadene må ned for å gjøre produksjonen lønnsom og konkurransedyktig, sier Myhr.

Usikkert

De totalt sju havvindteknologiene som får støtte fra det amerikanske energidepartementet, får i første omgang mulighet til å motta fire millioner dollar til å teste sin teknologi.

Blir teknologiene plukket ut til fase 2, som varer fra 2014 - 2017, kan de få 47 nye millioner dollar. Om Kongressen følger opp bevilgningen, vel å merke.

Statoil vil bruke det kommende året på å avklare om de kan få ytterligere støtte til Hywind II på delstatsnivå, for å kunne ta stilling til hvorvidt neste testlokalitet for Hywind blir utenfor Maine, Skotland eller Japan.

Les også:

Den vanskelige havvinden