Hvis bruken av hydrogen skal ta av, må gassen kunne fraktes på en effektiv måte fra der den produseres til der den forbrukes.
Men transporten blir unødvendig dyr på grunn av at de tekniske kravene i Norge og Europa er utdaterte, mener direktør Per S. Heggem i det Ålesund-baserte selskapet Hexagon Composites.
Gassbeholdere
Selskapet lager gassbeholdere av kompositt, som gjør beholderne langt lettere enn tradisjonelle stålbeholdere. Styrken i beholderen ligger i karbonfiberet, som er viklet rundt et plastmateriale.
Tykkelsen på en beholder på 8500 liter laget for 250 bar er ca. 30 millimeter, mens vekten bare er 2100 kg, ifølge Heggem.
– Så lenge vi opererer på et sylindrisk skall, kan vi optimalisere karbonfiberens egenskaper veldig godt. Dermed får vi lette og sterke produkter. Det koster selvfølgelig noen kroner å lage, og er noe dyrere enn stål ved moderate trykk. Men totaløkonomien blir bedre, sier Heggem.
Les også: Foreslår hydrogentog på Nordlandsbanen
– Utdaterte sikkerhetsregler
Den nye teknologien og de nye materialene som Hexagon Composites benytter er imidlertid ikke tatt hensyn til i dagens internasjonale regelverk slik det praktiseres i Norge og resten av Europa, ifølge Heggem.
I dag kan en tank i Europa maksimalt være på 3000 liter når gass skal transporteres under trykk.
– Grunnen er at da grensen ble satt for 10–15 år siden, var det ingen som kunne tenke seg at det ville bli teknologi tilgjengelig som kunne ta over 3000 liter. Men nå har vi denne teknologien tilgjengelig, sier Heggem.
I USA og Canada, Latin-Amerika og Asia tolkes imidlertid det samme internasjonale regelverket på en mindre rigid måte, slik at det tillates å kjøre med beholdere over 3000 liter.
Konsekvensen av at det ikke tillates store beholdere i Europa, er at det fraktes mange små isteden. Det mener Heggem er mindre sikkert og mer kostbart enn å frakte gassen i store beholdere.
– Vårt konsept baserer seg på å transportere komprimert gass i fire eller fem store beholdere på hver trailer. Alternativet er å fortsette som i dag med mange mindre beholdere på en trailer, slik man gjør i Europa i dag. Men da har man introdusert mange hundre potensielle lekkasjepunkter. Siden mindre beholdere har tynnere komposittvegger, er de mindre robuste også mot ytre påvirkning, sier Heggem.
Les også: Vil produsere hydrogen fra vindkraft
Søker konsensus
Han forteller at Hexagon Composites deltar aktivt i den komiteen i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO som utvikler industristandarder for trykkbeholdere.
Arbeidet der kan bli første steg for å oppdatere det internasjonale regelverket for hydrogentransport. I tillegg deltar selskapet i flere internasjonale forskningsprogrammer som skal underbygge de nødvendige oppdateringene.
– Veien å gå er å komme til en konsensus i industrien i medlemslandene sammen med lokale myndigheter. Vi må overbevise myndighetene om at de forslag til endringer vi forslår er sikre nok, og det skal vi klare, sier Heggem.
Bundet av regelverk
For å komme i gang og demonstrere sikkerheten ved hydrogentransport i komposittanker ønsker Heggem å samarbeide med hydrogenmiljøet i Norge.
Slik vil han legge forholdene til rette for transport av overskuddsenergi i form av hydrogen fra for eksempel vindmølleparker og til sentrale forbrukere. Han håper Transnova vil støtte et demonstrasjonsprosjekt.
Avdelingsleder Siri Hagehaugen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understreker at som EØS-medlem er Norge bundet til å praktisere regelverket på samme måte som EU-landene.
Men for å fremme teknologisk utvikling har Norge anledning til å inngå multilaterale avtaler med andre EØS-land i en femårsperiode om å avvike fra dette regelverket.
– Det har ikke vært en problemstilling som har vært oppe for oss, vi er først og fremst opptatt av sikkerheten, sier hun, men understreker at næringen har anledning til å jobbe for å endre regelverket i de internasjonale standardiseringsforaene.
Les også:
Her er en serieprodusert brenselcellebil
