TVETYDIG? Pensjonsreformen skal få flere til å jobbe lenger, men samtidig gjør andre deler av ordningen det mindre attraktivt å bli lenge i yrkeslivet, mener forsker. (Bilde: colourbox.com)

– Reform gir ikke flere i jobb

Tidligere anslag er overdrevent optimistiske, heter det i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Bør dempe forventningene

ISF-forsker Axel West Pedersen har på oppdrag fra NHO gått igjennom hovedelementene i pensjonsreformen for å vurdere hvilke følger den kan få for sysselsettingen. Han deler ikke regjeringens forventninger.

– Det er grunn til å tro at effekten ikke blir så stor som tidligere antatt, sier Pedersen.

Samlet sett har det vært anslått at reformen på sikt vil føre til en økning i sysselsettingen på 8 prosent sammenlignet med en uendret videreføring av det gamle systemet. Pedersen peker på flere momenter som tilsier at forventningene om økt sysselsetting bør dempes.

Store kull

Bakteppet er at de store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder samtidig som levealderen øker. Dermed blir det i framtiden flere pensjonister per yrkesaktiv. En sentral tanke bak reformen er derfor at den skal få flere til å jobbe mer og utsette tidspunktet for avgang.

Hovedelementet i den nye alderspensjonen blir en inntektspensjon som opptjenes på grunnlag av vanlig lønnsinntekt, slik at hvert år i yrkeslivet gir mer i pensjon.

– Men i den siste fasen av reformarbeidet ble det fattet vedtak som svekker de elementene som skulle gi økt sysselsetting. Det gjelder for det første opptrappingen av minstepensjonen. For mange vil høyere minstepensjon føre til at gevinsten ved å jobbe gjennom livet blir mindre, sier ISF-forskeren.

Marginalskatt

Han mener også at en forholdsvis høy marginalskatt for mange pensjonister vil redusere gevinsten av å jobbe lenger.

– De nye skattereglene innebærer en subsidiering av et tidlig uttak av pensjon, noe som kan få en negativ effekt på yrkesaktivitet etter fylte 62 år, sier Pedersen.

Som et tredje punkt som vil gi mindre sysselsettingsgevinst enn opprinnelig forventet, nevner Pedersen at reformen øyensynlig får liten betydning for den tredelen av lønnsmottakerne som jobber i offentlig sektor.

– Offentlig ansatte trenger ikke mer enn 30 års opptjening for å få full pensjon. De vil i liten grad bli premiert for å fortsette å jobbe ut over fylte 62 år, sier Pedersen.