Ladepluggen er koblet til Ampere. (Bilde: Tore Stensvold)
Ladestasjonen på kaia i Oppedal. Den forsyner batterifergen Ampere med strøm og kobles opp på et halvt minutt. Nå kan alle havneeiere søke Enova om støtte til å bygge infrastrukturen. (Bilde: Tore Stensvold)
Batterifergen Ampere møter Stavanger i Sognefjorden. (Bilde: Tore Stensvold)
Bastø II med kaptein Torleif Bakken ved roret på vei mot kaia i Moss. (Bilde: Tore Stensvold)
Ampere har plass til 120 biler og 360 passasjerer. (Bilde: Tore Stensvold)
Bastø-Fosen, eid av Torghatten ASA, har bestilt tre ferger med GE dieselmotorer til Moss-Horten-sambandet. Det kunne blitt batteriferger, men infrastrukturen ble for dyr.
Moss-Horten-fergene har kort tid i havn i hver ende, men det skal være nok til klattlading for å gå på batterier. (Bilde: Tore Stensvold)
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener at det ikke er statens ansvar å bygge landstrøminfrastruktur, men viser til at havneeiere kan få støtte fra Enova. (Bilde: Espen Zachariassen)

LANDSTRØM

Politikerne enige: Landstrøm skal inn i Nasjonal transportplan

Bred politisk enighet.

LANDSTRØM

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte de vedtatte internasjonale standardene, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Det kom fram da politikere fra fem partier på Stortinget diskuterte nærskipsfart og løsninger for framtidas transportbehov på et seminar i regi av Rederiforbundet denne uka.

Det var enighet om at det ikke er nok at Staten setter krav til null- eller lavutslipp på sine 17 riksveisamband. Alle fylkessamband må inkluderes.

I havner med regelmessig trafikk av de samme fartøyene vil det også være gunstig å legge opp til ladestrøm. Etter hvert som hybride skip også kan inngå i flåten, vil ladestrøm også være aktuelt.

Hurtigruten krever forutsigbarhet

Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten utfordret politikerne. Hurtigruten går innom 34 havner på sin rute fra Bergen–Kirkenes.

Det er bare noen havner skipene ligger inne lenge nok til at det vil være noe å tjene miljø- og drivstoffmessig på å koble ut hjelpemotorer og la strøm fra land holde alle systemer om bord gående.

Som TU har skrevet tidligere, er Bergen, Trondheim og Tromsø i gang med studier og planlegging.

– Skal vi gjøre store investeringer i skip, for eksempel bygge dem om til landstrøm, må vi ha en forutsigbarhet for at de store havnene tilbyr landstrøm i henhold til internasjonale standarder. Vi må ha en statlig garanti for at det skjer, for eksempel ved å få det inn i NTP, sier Skjeldam.

Ladepluggen er klar, pantografen er skjult bak rullegardinen. Raskere kommunikasjon med wi-fi sørger for at ladingen kommer i gang så snart Ampere ligger til kai.
Lover i NTPLadestasjonen på kaia i Oppedal. Den forsyner batterifergen Ampere med strøm og kobles opp på et halvt minutt. Nå kan alle havneeiere søke Enova om støtte til å bygge infrastrukturen. Tore Stensvold

Lover i NTP

– Ja, det skal inn i NTP, kommer det kontant fra Frps Øyvind Korsberg, som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

Transportkomiteens Hans Fredrik Grøvan (KrF) er helt enig og legger til at han har vært i kontakt med mange havner som jobber med forberedelsene.

– Nå har også Enova åpnet opp for å støtte landstrøm-prosjekter. Dermed har de kommunale havneeierne muligheter for å søke støtte, påpeker han.

Statlig ansvar

Konsernsjef Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA skrev tidligere i høst brev til Samferdselsdepartementet og påpekte at staten må ta ansvar for å bygge ut infrastrukturen som må til ladestrøm til batteriferger.

Slik det fungerer i dag, må fergeselskapene selv betale for infrastrukturen. Mister man konsesjonen ved neste anbudsperiode, har man i realiteten sponset sin konkurrent.

 «Skal det bli flere batteriferger i Norge, må myndighetene sørge for infrastrukturen fram til fergekai», skriver han i brevet. Han har ikke fått svar.

Avfeier statlig ansvar

Teknisk Ukeblad stilte spørsmålet til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han forstår godt at spørsmålet reises.

– Havnene bør eie infrastrukturen, også for lade- og landstrøm. Så må havnene ta seg betalt for strøm for å dekke de reelle kostnadene, sier Solvik-Olsen til TU.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener at det ikke er statens ansvar å bygge landstrøminfrastruktur, men viser til at havneeiere kan få støtte fra Enova. Espen Zachariassen

Bakgrunnen for brevet fra Torghatten var at selskapet vurderte batteriferge i sitt anbud på Moss-Horten-strekningen da de la inn anbud i fjor høst. Rederiet måtte i så fall betale 150 millioner for å forsterke strømnettet og bygge ut all nødvendig ladeinfrastruktur.

Det beløpet ville rederiet aldri fått igjen i løpet av konsesjonsperioden. Torghatten vant anbudet–som eneste tilbyder – med ordinære ferger med GE dieselmotorer. Fergene skal være klare for batterihybridløsning på sikt.

Tydeligere Enova-rolle

– Anbudet kom for tidlig. I dag kunne havnene i Moss og Horten fått støtte fra Enova til infrastrukturen. Vi vil se at Enova kan ta en helt annen rolle i tiltak for transportsektoren, ikke bare landstrøm, sier Solvik-Olsen.

Solvik-Olsen vil ikke overdrive betydningen av landstrøm. Det er langt fra alle skip som er klare for det.

– Vi er avhengig av at det er et visst minimum av brukere. Det er ikke noe poeng å bruke mange millioner kroner på å bygge ut landstrøm for cruiseskip i Geirangerfjorden hvis det ikke er noen skip som har klargjort for landstrøm. Gjennom konkurransemodellen til Enova, vil vi kunne plukke ut de havnene med størst potensial, sier samferdselsministeren.

DNV GL leder et prosjekt, "Recharge", som i løpet av ett år skal kartlegge barrierer og muligheter for å tilby landstrøm og ladestrøm i en rekke havner langs kysten. Enova støtter prosjektet.