BIRKELANDPRISEN

Plasserer norsk detektor på Den internasjonale romstasjonen

Se video.

Birkelandprisen

Yaras Birkeland-pris er en årlig utmerkelse som 
utdelt for første gang i 2009.

Prisen bytter annenhvert år mellom fysikk og kjemi, og skal gå til et doktorgradsgradsarbeid som best møter Birkelands forskerånd.

Prisen på 100.000 kroner og et diplom.

Gammaglimt

Jordiske gammaglimt er de mest energirike fotonfenomen på jorden. Gammaglimtene fra jorden ble oppdaget på 90-tallet av en satellitt med instrumenter for å studere gammaglimt fra det fjerne verdensrom. Det vakte oppsikt da en oppdaget at slik høyenergistråling også oppstår på jorden.

De første målingene indikerte at dette var et sjeldent fenomen som var relatert til tordenstormer. Fortsatt er det uvisst hvor vanlige jordiske gammaglimt er. Andre store spørsmålene omkring dette fenomenet er hvor og hvordan jordiske gammaglimt oppstår.

 

Lenge trodde forskere at såkalte gammaglimt var noe som bare kom fra supernovaer langt ute i verdensrommet. Først for 20 år siden oppdaget man at slike glimt med ekstremt høy energi også oppstår i tordenskyer her på jorden.

Gjennom sitt arbeid med å analysere satellittdata har den norske forskeren Thomas Gjesteland vist at gammaglimt er mye vanligere enn først antatt. På torsdag mottar han Birkelandprisen for sitt doktorgradsarbeid.

– Surrealistisk

– Det er litt surrealistisk, og fantastisk flott for både meg og kollegaene mine, sier Gjesteland til nyheten om prisen på 100.000 kroner.

Gjesteland jobber ved Birkelandsenteret for romfysikk ved Universitetet i Bergen. Hans leder Nikolai Østgaard har i en årrekke forsket på fenomenet gammaglimt, et arbeid som nå skal nå tas videre ved hjelp av Den internasjonale romstasjonen.

Gjesteland og kollegene vil kunne gjøre bedre analyser av fenomenet, når deres egenbyggede gammadetektor plasseres på romstasjonen i løpet av 2015.

Instrumentene vil bli fraktet av det japanske fartøyet HTV, og plasseres utenpå den europeiske laboratorie-modulen Colombus ved hjelp av en robotarm.

Les også: Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi

Gjesteland og kollegene vil kunne gjøre bedre analyser av gammaglimt, når deres egenbyggede gammadetektor plasseres på romstasjonen i løpet av 2016. Danmarks Tekniske Universitet

Høy energi

Gammaglimt oppstår i tordenskyer, og kommer av at elektroner kolliderer med partikler i lufta, og slynger fotoner med høy energi ut i atmosfæren.

– Gammaglimt er jo noe man ikke kan se, høre eller føle. Men det kan måles, og utgjør den meste energirike delen av det elektromagnetiske spekteret. Gammaglimt fra tordenskyer ble oppdaget med Compton Gamma Ray Observatory for 20 år siden. Den skulle egentlig studere gammastråling fra supernovaer. Den registrerte en 70-80 stykker fra tordenskyer i løpet av en periode på 10 år, og man trodde det var et sjeldent fenomen.

Gjennom sitt arbeid kunne Gjesteland imidlertid vise til 3000 glimt i løpet en tiårsperiode. Men han tror det er mange fler.

– Vi har en ide om at man bare har sett toppen av et isfjell. Vi tror at det finnes mange gammaglimt som er for svake til å registrere.

Les også: Slik ser NASA for seg å oppnå overlyshastighet

– Det er litt surrealistisk, og fantastisk flott for både meg og kolllegaene mine, sier Thomas Gjesteland til nyheten om prisen på 100 000 kroner. Bildet er fra en tidligere doktorseremoni. Thor Brødreskift

Vet lite

Den nye detektoren er ett av flere instrumenter i det det internasjonale ASIM-prosjektet. De skal gi bedre forståelse av det som skjer i tordenskyer. Men om gammaglimtene betyr noe for oss på jorda, vet man rett og slett ikke.

Hva er det man vil finne ut ved å studere gammaglimt?

– Man vil finne ut om gammaglimt har noen effekt på den øvre delen av atmosfæren, det er et helt åpent spørsmål. Den andre delen av det er ren nysgjerrighet – hvordan kan så høy energi oppstå i torden? Det er per i dag ikke kjent hvordan et lyn starter. Hvordan gammaglimt oppstår er et av de store ubesvarte spørsmålene innenfor lynforskning.

Gammaglimt oppstår i tordenskyer, og kommer av at elektroner kolliderer med partikler i lufta, og slynger fotoner med høy energi ut i atmosfæren. NASA
Les også:

NTNU-forskere vil bruke silisium til kvantedatabehandling

Snart er det ikke plass til flere satellitter rundt jorda

Ingeniørstudent skal gjenopplive NASA-sonde