Det norske vil ha så få offshorearbeidere som mulig for å redusere kostnader og for å bli sikrere. Her er styreleder Sverre Skogen og administrerende direktør Karl Johnny Hersvik på riggen Maersk Interceptor. Foto: Eirik Helland Urke
Maersk Interceptor. Foto: Eirik Helland Urke
Administrerende direktør Karl Johnny Hersvik på riggen Maersk Interceptor. Foto: Eirik Helland Urke

IVAR AASEN

På dette feltet vil de ha så få arbeidere offshore som mulig

Vil fjerne så mange som mulig på Ivar Aasen.

Ivar Aasen-partnerskapet

Etter unitiseringen ser eierskapet i Ivar Aasen slik ut:

  • Det norske oljeselskap     34,7862 prosent
  • Statoil Petroleum             41, 4730 prosent
  • Bayergas Norge               12,3173 prosent
  • Wintershall Norge             6,4651 prosent
  • VNG Norge                       3,0230 prosent
  • Lundin Norway                 1,3850 prosent
  • OMV Norge                       0,5540 prosent

Utsirahøyden/Oslo: Når oljeselskapet Det norske og partnerne starter produksjonen fra sitt Ivar Aasen-prosjekt, har de som mål å være den aktøren i Olje-Norge med færrest mulig offshorearbeidere.

Blant annet skal de etter hvert flytte kontrollrommet på land. Det blir liggende i Trondheim i stedet for på Utsirahøyden, der plattformen skal være.

– Vi legger opp til en mye større automatiseringsgrad. Derfor bygger vi kontrollrom i Trondheim, som gjør at vi kan styre installasjonen fra land. Men vi starter med bemanning her ute, sier administrerende direktør Karl Johnny Hersvik til Teknisk Ukeblad.

Les også: Statoil kjøpte seg inn i disse fem selskapene i fjor

– Jo færre folk, jo bedre

Rolf Jarle Brøske, kommunikasjonsdirektør i Det norske sier til Teknisk Ukeblad at det er to hovedårsaker til at de ønsker å redusere antallet offshorearbeidere.

– Det er to aspekter: Det ene er at vi jobber kontinuerlig for å se hvor vi kan redusere kostnader. Det andre aspektet går på sikkerhet. Jo færre folk offshore og jo mer kan vi løse fra land, og desto tryggere blir arbeidshverdagen for våre ansatte, sier Brøske.

– Hvilke funksjoner kan dere flytte fra havet til land?

– I utgangspunktet tenker vi at det må være så mange som mulig. Det vil selvfølgelig være en modningsprosess også. Vi må jo ha folk offshore for å løse en del oppgaver, sier han.

Brøske peker på at ett av hovedpoengene er å gjøre operasjonene mest mulig effektivt.

– Da får vi færre mannetimer offshore, og man løser kanskje oppgavene raskere slik at det blir færre liggedøgn, og dermed færre personer offshore, sier han.

Les også: – Ved 30 dollar fatet stopper prosjekter og det blir en krasj

– Ikke lønna som er avgjørende

For oljeselskapene er det relativt store penger å spare på å redusere antallet personer offshore. Blant annet handler det om transport med helikopter, arbeidstidsordninger, lønninger og kompensasjon.

Også andre oljeselskaper i Norge har valgt å utstyre feltene sine med kontrollrom på land, deriblant på Totals Martin Linge-prosjekt.

Brøske i Det norske mener dog at det ikke er lønna i seg selv som er den avgjørende faktoren for at de vil hæ færre folk offshore.

– Ett aspekt er at det er helt andre arbeidstidsbestemmelser offshore. Dessuten tyder mye på at mange arbeidsoppgaver kan løses mer effektivt dersom de utføres på land.

– Lønnsnivået er også en ting, men det er nok de andre aspektene som er mest kostnadsdrivende, spesielt med tanke på hvor effektivt man klarer å jobbe. Jo flere man klarer å flytte til land, desto bedre er det for effektivitet, økonomi og sikkerhet, sier han.

Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen

Følte seg sabotert

Kontrollrommet som blir på innretningen har for øvrig vært omdiskutert tidligere. Teknisk Ukeblad skrev mot slutten av 2013 at tidligere Det norske-sjef Erik Haugane følte seg sabotert i prosessen.

Han ønsket ikke å ha kontrollrom offshore, kun på land.

– Jeg forsøkte å få med lisenspartnerne og egne ingeniører på at vi ikke skulle ha et offshore kontrollrom på Ivar Aasen, da denne funksjonen kan løses mye bedre og billigere fra land.

– Etter å ha tilbakevist alle forsøk på tekniske motargument begynte man rett og slett å sabotere beslutningsprosessene, fortalte Haugane.

Han fortalte også at han som sjef nektet å tegne inn røykerom på plattformen. Men da han sluttet i Det norske, «snek» det seg inn et røykerom likevel.

Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

Store fordeler

Teknisk Ukeblad var i forrige uke på besøk på Ivar Aasen-feltet og riggen Maersk Interceptor som borer produksjonsbrønnene.

Administrerende direktør Karl Johnny Hersvik sier at det kommer til å være store fordeler ved å ha kontrollrom på Ivar Aasen, spesielt fordi man slipper å sende ekspertisen ut i havet.

– Fjerndrift gjør at vi kan nyttiggjøre oss av mer ekspertise uten å sende dem offshore. Vi foretar en speiling av kontrollsystemene, sier han.

«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut

– Aggressiv førstebruker

Han sier at det ikke er på det rene hvor mange personer de «sparer» på å ha onshore kontrollrom.

– Vi har ikke prøvd å drive på noen annen måte. Men vi vil ha lavest bemanning i bransjen, uten å gå på noen kompromisser med for eksempel sikkerhet, sier Hersvik.

Direktøren peker også på at de vil gå i bresjen for å bruke ny teknologi.

– Vi driver ikke testing av ny teknologi som sådan. Men vi er en aggressiv førstebruker av teknologi.

1 uke overtid i Nordsjøen1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner

Kan leve i 20 år

Ivar Aasen-feltet ligger vest for Johan Sverdrup-feltet og inneholder i overkant av 200 millioner fat oljeekvivalenter. Dette inkluderer Hanz-forekomsten, som ikke er en del av den såkalte unitiseringsavtalen.

I tillegg er West Cable-forekomsten en del av første fase i utbyggingen.

Det norske anslår at levetiden for Ivar Aasen kan bli 20 år, avhengig av oljepris og produksjonsutvikling.

Feltet bygges ut med en bemannet produksjonsplattform plassert over Ivar Aasen-reservoaret og et undervannsanlegg på Hanz, knyttet opp mot Ivar Aasen-plattformen via strømningsrør og kontrollkabel.

Det forventes at feltet kommer i produksjon mot slutten av neste år.

Storinvestor:Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt