(Bilde: Colourbox)

SIEMENS LYSBUEDETEKTOR

Over 100 branner i året er forårsaket av lysbuer. Dette kan være løsningen

Lysbuebranner

  • I statistikken for brannårsaker fra DSB går det frem at lysbuer i årene 2009, 2010, 2011 og 2012 var den desidert største enkeltårsak til elektriske branner.
  • Når effektuttaket er høyt, som når panelovner står på, er det en naturlig varmgang i kontaktpunktene. Problemet ligger der kopperlederen er festet med en stålskrue.
  • De to metallene har forskjellig utvidelseskoeffisient. Det fører til at når festeskruen og lederen har ekspandert og trukket seg sammen igjen tilstrekkelig mange ganger, oppstår det en ørliten avstand mellom de to.
  • Det inntreffer en stående lysbue, og strømmen går fortsatt gjennom kontakten tilsynelatende som normalt. Men kontaktpunktet går varmt, og til slutt tar det fyr.

Dette måler lysbuedetektoren

  1. Synkronisering. Det er en måling som sier noe om hvor eksakt kanten på strømkurven og HF-støy er på samme tid.
  2. Strømverdi. Dett er aktuell strømverdi sammenliknet med verdien for lysbuen. Hvis det ikke er endring av strømverdi er det antakelig ingen lysbue.
  3. HF-stabilitet. Dette er en måling på hvor stabil HF-signalet er.
  4. Varighet av hendelsen. Dette er en måling av varigheten til HF-støyen.
  5. HF-power. Dette er en absolutt verdi av HF-støyen

En mikroprosessor beregner alle verdiene og bestemmer så om lysbuen er uønsket og farlig, eller om det er en mer harmløs lysbue.

I de fire årene fra 2009 til 2012 var 428 branner i Norge forårsaket av lysbuer, 387 av serielysbuer og 41 av parallellysbuer.

Sikringer og jordfeilbrytere reagerer overhodet ikke på serielysbuer og kun i noen tilfeller på parallellysbuer.

Nå lanserer Siemens en detektor som skal kunne bryte strømmen - som en sikring - ved alle serielysbuer og som også skal kunne ta hoveddelen av de feilene som ikke blir tatt av sikring eller jordfeilbryter når en serie- eller parallellysbue har oppstått.

DSB er positiv

Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap, DSB, er kjent med det nye produktet til Siemens, og sier seg interessert.

– Ja, vi har vært interessert i flere år, bekrefter avdelingsleder Bjørn Nyrud i DSB.

Han forteller at Siemens har presentert den nye enheten på et nordisk møte med både DSB og de tilsvarende institusjonene i de øvrige nordiske landene.

Nyrud forteller også at de har vurdert å kjøre et prosjekt hos Sintef NBL for å se nærmere på hva slags feil den nye enheten kan detektere.

– DSB er ikke der i dag at vi kommer til å påby dette, men et påbud kan komme. Vi må først ha mere dokumentasjon og også en kost/nytte-analyse, sier Nyrud.

Les også: Dette er røykvarsleren alle ekspertene anbefaler

Prinsippeskisse over lysbuer, serie og parallell.1:Serielysbue, oppstår for eksempel når det er dårlig kontakt.2: Parallellysbue mellom to ledere, oppstår når isolasjonen er skadd.3: Parallellsysbue mellom leder og jord, oppstår når isolasjonen er skadd. Elisabeth Rodrigues

Vel kjent teknologi

Hos Siemens forteller Geir Roald Braathen at første versjon av den nye detektoren kom på markedet i USA så tidlig som 1983.

Først nå kan Siemens presentere en detektor som er tilpasset det europeiske strømnettet. I Norge kom den i salg fra årssikftet.

Utfordringen ingeniørene har måttet løse er at en rekke lysbuer er helt normale. Derfor må ikke Siemens-enheten bryte strømmen når slike oppstår.

Et godt eksempel er når man bruker drillen, eller nesten ethvert apparat med elektromotor. Da oppstår lysbuer som ikke er brannfarlige.

Likeså når man benytter en bryter, en dimmer eller rett og slett trekker et støpsel ut fra kontakten i veggen, det vesle lysglimtet som da ofte oppstår er en lysbue av den ufarlige sorten.

Værre er det med de uønskete lysbuene, ofte kommer de som resultat av en skade eller slitasje.

Forskjeller: Kurvene viser hvordan lysbuedetektoren kan se forskjell på farlige og ufarlige lysbuer. Til venstre en lysbue fra en el-motor, for eksempel en bormaskin. Den er litt rufsete i kantene med en spiss øverst. De farlige lysbuene, til høyre i bildet, har jevnere linjer og lengre varighet, vist ved en rundere topp. Skissen er basert på illustrasjoner fra Siemens. Kjersti Magnussen

Hindrer varmgang

Temperaturen kommer opp i 6000 grader, og lysbuen skal ikke vare veldig lenge før brannfaren blir stor. Siemens-detektoren er utstyrt med sensorer som måler fem kriterier.

Sammen skal disse kriteriene gi et bilde som bestemmer om detektoren bryter strømmen, eller om lysbuene blir akseptert som harmløse slik at drillen eller støvsugeren fortsatt kan brukes. Se faktaboks.

– Beregninger gjort av Siemens viser at ved dårlig kontakt i en stikkontakt vil varmgangen bli så stor at den utløser brann før detektoren har kuttet strømmen i mindre enn fem prosent av tilfellene.

Les også:

Sprinkleranlegg kunne reddet to av tre som omkommer i brann

Det kan bli påbudt med flere røykvarslere i hjemmet

Disse vinduene fungerer både som ventilasjon og oppvarming