(Foto: Håkon Jacobsen)

LANDSTRØM

Oslo vil ikke ha landstrøm

Byrådet i Oslo vil ikke bygge ut landstrøm for skip som ligger til kai. Begrunnelsen holder ikke, mener Høyre og får støtte fra Bellona.

Høyre har i opposisjon i Oslo-politikken tatt på seg en grønn frakk.

Partiet vil ha det Ap/MDG-styrte byrådet til å lage en plan for utbygging av landstrøm til alle typer skip som ankommer Oslo Havn.

Et privat forslag fra Eirik Lae Solberg og Pia Farstad von Hall besvares negativt fra Geir Lippestad, byråden for næring og eierskap.

Dårlige råd

Argumentasjonen holder ikke mål, mener Bellona.

– Byrådet lener seg i altfor stor grad på flere år gamle utredninger fra Oslo Havn, sier Sigurd Enge i Bellona.

Den kommunalt eide Oslo Havn konkluderte i 2014 med at det ville bli uforholdsmessig dyrt å bygge ut landstrøm til blant annet cruiseskip.

For en investering på 110 millioner kroner, kan to cruiseskip forsynes med landstrøm. Byrådet hevder at de heller ikke har juridisk makt til å pålegge cruiseskip eller andre å koble  seg på.

Gulrot og pisk

Byrådet er også redd skip vil unngå Oslo dersom de må bygge om og klargjøre for vannkraftbasert strøm via kabler.

– Selvsagt er det mulig for Oslo å kreve det av skip som legger til. De gjør det i California i USA. Eller de kan gjøre som i Sandefjord, tilby så mye gulrøtter at rederiene frivillig bygger om og klargjør skipene for landstrøm, sier Enge.

Utdatert og uinformert

I et notat til bystyrets organer, skriver Lippestad:

«Når det gjelder landstrøm for cruiseskip mener jeg at situasjonen er mer kompleks. Dette skjer særlig på grunn av mangel på felles standarder internasjonalt (red. understrekning) og medfører høye kostnader. For å finne en god løsning må problemet løses internasjonalt.»

Det får sivilingeniør Ragnar Gjørven til å steile. Etter mange års arbeid, klarte han å få de tre internasjonale standardiseringsorganene til å bli enige om en høyspentstandard i 2014.

– Det er helt fantastisk at byråd Geir Lippestad ikke er oppdatert. Jeg har sendt dem informasjon om det, og Oslo Havn bør være klar over det, sier en oppgitt Gjørven.

Bellona vil invitere seg til byrådet for å holde et kurs.

– Vi skal hjelpe Lippestad og byrådet til å forstå hvordan landstrøm fungerer og hvilke miljøtiltak som kan monne for Oslo-lufta, sier Enge.

Landstrøm

"Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.

Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger. Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.

På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.

På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

  • Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Standarder

  • Alle de tre internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm. Høyspentstandarden ble vedtatt i juli 2012.

Her finner du høyspentstandarden.

  • Standard for lavspent tilkobling, det vil si under 1000 volt, ble vedtatt i 2014 og er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».

Her finner du lavspentstandarden.

Last ned DNVs klassekrav for landstrøm her.

EU-direktivet om alternativ drivstoff finner du her.  Artikkel 4.5 krever landstrøm innen 2025.

Passivt

Byrådet skriver i notatet at de vil jobbe med å tilby landstrøm til DFDS og Stena line når de to rederiene om noen år, tidligst 2021, skal skifte ut skipene.

– Det er altfor passivt, sier Enge.

– De kan pålegge DFDS og Stena å koble seg på landstrøm. Selv for de gamle skipene, er det en liten og lønnsom investering på noen få millioner kroner som skal til for å klargjøre for landstrøm. Investeringen får rederiene igjen i form av reduserte drivstoffkostnader, mindre vedlikehold og lavere avgifter. De kan også søke støtte fra NOx-fond og Enova, påpeker Enge. 

Color Line pådriver

Passasjerskipsfarten står for cirka 35 prosent av luftutslipp i Oslo havn, ifølge Byrådet.

Color Line har siden 2011 Color Magic og 2012 (Color Fantasy) benyttet landstrøm på Hjortneskaia. Det har medført 9 prosent reduserte utslipp fra Oslo havn og radikalt mye bedre luftkvalitet i området.

Color Line skal også være i gang med å utrede batteridrift  ved inn- og utseiling fra byen.

Glemmer EU-krav

Lippestad skriver også i notatet at skipsfarten representerer en «usikker kundegruppe».

«Det er ingen krav til at skip internasjonalt skal bruke landstrøm når de ligger til kai. De kan ikke pålegges å bruke dette i Oslo. Det gjør at dette er en løsning som står i fare for å bli lite brukt. Det blir med andre ord en dyr løsning med lav miljøeffekt.»

Byrådet ser dermed  ut til å ha glemt EU-direktivet om at TEN-T-havner innen 2025 er pålagt å tilby skip landstrøm.

Oslo havn og Narvik er de eneste norske havene som er med i nettverket. Som EØS-medlem er  Norge forpliktet til å følge direktivet.

(Bilde: Håkon Jacobsen)
I Oslo er det bare Color Line som legger til på Hjortneskaia (på toppen av bildet) som har landstrøm. (Bilde: Eirik helland Urke)
Passasjerskip og ferger står for det meste av utslippene fra innenriks skipsfart. DFDS og Stena Line må over på landstrøm innen 2020, mente daværende byråd Guri Melby i 2015. Color Line har landstrøm allerede. (Bilde: Tore Stensvold)
Klart i 2014: Oslo havn benyttet anledningen til å legge kabler og trekkerør da Hafslund Nett og Forsvarsbygg allerede gravde grøfter langs cruisekaia og Vippetangen. Hafslund la opp ekstra høyspentforsyning til Bjørvika mens Forsvarsbygg setter opp nye lyktestolper langs festningen. (Bilde: Tore Stensvold)
I Göteborg er det gjort klar for landstrøm ved en rekke kaier. (Bilde: Karl-Olof Claesson, Rambøll)

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)