Da tsunami-bølgen etter jordskjelvet i Tōhoku-regionen skyllet inn over de nordøstlige delene av Japan, ble flere titalls tusen mennesker drept. Samtidig startet en av verdens mest alvorlige atomkraftulykker ved kjernekraftverket i Fukushima.
Nå viser det seg at tsunamien også førte til at tusenvis av tonn med klimavarmende og ozonnedbrytende gasser ble sluppet ut i atmosfæren, etterhvert som flodbølgene ødela tusenvis av hjem.
Bygningene langs kysten huset, som de fleste hjem, mengder med KFK-gasser (klorfluorkarboner), skjult i elektriske husholdningsapparater, som kjøleskap og frysere - og i bygningsmaterialer, i form av for eksempel isolasjonsskum.
Totalt 6.600 tonn gasser, som før jordskjelvet var «lagret» i bygningsmassen, ble sluppet ut som følge av jordskjelvet, viser en ny studie publisert torsdag i det vitenskapelige tidsskriftet Geophysical Research Letters.
Ifølge forskerne tilsvarer de totale utslippene, av kjemikalier i gruppen hydrokarboner, ekvivalentene til utslipp fra 19,2 millioner tonn CO2 i atmosfæren. Det tilsvarer utslipp fra 10 prosent av japanske biler i 2011.
Les også: Omstridt oppfinner står bak elbil med superbatteri
Oppdaget tilfeldig
Forsker Andreas Stohl ved NILU, Norsk Institutt for luftforskning, deltok i arbeidet med studien. Han forteller at funnet ble gjort nærmest ved en tilfeldighet.
– For en tid tilbake jobbet japanske forskere med å identifisere kinesiske klimagassutslipp ved hjelp av japanske data. I datamaterialet oppdaget de topper, enkeltvise høye nivåer av klimagassutslipp, rett etter jordskjelvet i Japan, sier Stohl til Teknisk Ukeblad.
– Jeg hadde tidligere jobbet med radiokative utslipp i forbindelse med Fukushima, og var klar over problemene jordskjelvet medførte. Dermed gikk vi i gang med å se på sammenhengene, forteller Stohl.
Utslipp av kjemikalier innenfor gruppen av kjemiske forbindelser av typen halokarboner økte med 21 prosent til 91 prosent over gjennomsnittsnivåene, ifølge studien, som skal være den første studien som tar for seg utslipp av disse gassene etter en naturkatastrofe.
Les også: Her kan lyktestolpene lade elbilene
Ny mekanisme
– Vi har funnet en ny mekanisme for halokarbon-utslipp, som kommer fra jordskjelvet, sier forsker Takuya Saito ved det statlige, japanske instituttet for miljøstudier i Tsukuba i en melding.
Halokarboner er en gruppe kjemiske forbindelser som inkluderer enkelte gasser og kjemikalier som blant annet bryter ned ozonlaget og har sterke drivhuseffekter.
Blant halokarbonene finnes blant annet klorfluorkarboner-11, et kraftig ozonnedbrytende kjemikalie som ble mye brukt i isolasjonsskum, før et forbud inntrådte i 1996. Og hydroklorfluorkarboner, som HKFK-22, et mye brukt ozonnedbrytende kjølemiddel med kraftig drivhusgassvirkende effekt, som også er i ferd med å fases ut.
Totalt ble 1.300 tonn KFK-11 sluppet ut i atmosfæren som følge av jordskjelvet. Det tilsvarer ifølge forskerne mengden av gassen brukt i produksjon av 2,9 milloner kjøleskap produsert i årene fram til KFK-11 ble forbudt.
Les også: En norsk husholdning har samme energiforbruk som 3000 slaver og 200 trekkdyr
Inn i utslippsestimater
– Bør klimagassutslipp fra jordskjelv og naturkatastrofer inkluderes i FNs Klimapanels ulike scenarier for framtidige klimagassutslipp?
– Utslippene er ikke fryktelig høye. Sammenlignet med vanlige CO2-utslipp er de marginale. Men for et japansk klimagassbudsjettet er utslippene signifikante, sier Stohl til Teknisk Ukeblad.
Forskerne beregner at jordskjelvet i Japan stod for maksimalt fire prosent av de globale klimagassutslippene i 2011.
Selv om den globale effekten var relativt liten, mener forskerne bak rapporten at klimagassutslipp som følge av naturkatastrofer må inkluderes i utslippsestimater.
– Mange av substansene, som KFK-gasser, er forbudt som følge av Montreal-protokollen, fordi de forårsaket "hull" i atmosfæren. Samtidig har disse gassene veldig lang levetid. De slipper gradvis ut av bygningsmasse etterhvert som den blir ødelagt. Og så finnes nye, tillatte substanser som ikke skader ozonlaget, men har stor effekt på den globale oppvarmingen. Dette bør rapporteres inn på en eller annen måte, mener Stohl.
Studien viser også at halokarbonutslippene fra Japan, målt i CO-ekvivalenter ved hjelp av «Global Warming Potential», økte med 36 prosent sammenlignet med tidligere og senere år.
Les også:
IEA: Så mye kjernekraft får vi i 2040
Slik vil japanerne fjerne radioaktivitet fra jord og planter
