Øker: Energiforbruket fra primære energibærere er nå tilsvarende gassproduksjonen fra 12-13 trollfelt i Nordsjøen. Bildet viser Troll A-plattformen. (Foto: Statoil)

KOMMENTAR: ENERGIFORBRUK

En norsk husholdning har samme energiforbruk som 3000 slaver og 200 trekkdyr

Viktig å sette forbruket i perspektiv, skriver Steinar Arneson i TUs bidragsyternettverk.

Den totalt ubegripelige økningen i verdens energiforbruk trenger begripelige og sammenlignbare størrelser: Visste du at energiforbruket i en gjennomsnittlig, norsk husholdning med enebolig på 200 m2 og to biler tilsvarer muskelkraften fra 3000 slaver og 200 trekkdyr i antikkens Roma?

Kraftig økning

Forbruket av alle typer energivarer i verden øker år for år, først og fremst på grunn av at vi blir stadig flere mennesker på kloden og at flere får tilgang til maskiner, transportmidler og annet kraft- og energikrevende utstyr.

Bare i løpet av de siste ti årene, i perioden 2003 til 2013, økte forbruket av primære energibærere i verden fra 9.944 til 12.730 millioner tonn oljeekvivalenter (Mt o.e.), en økning på 28 prosent, ifølge BPs Statistical Review of World Energy (BP, 2014).

I tillegg kommer et ikke-dokumenterbart forbruk på ca 1 800 Mt o.e. fra biomasse, hovedsakelig forbruk av trevirke i ikke-utviklede energiregioner i Afrika og Asia. Kokt ned til en norsk energivirkelighet tilsvarer 14.500 Mt o.e. cirka 1.400 norske vannkraftår på 125 TWh eller gassenergi fra rundt 12-13 Troll-felt årlig.

Les også: Myndighetene sier NEI til havvind på Siragrunnen

Ubegripelig

Aldri før i menneskehetens historie har energiforbruket økt raskere. Og enda raskere skal det gå, ifølge et nokså samstemt globalt analytikerkorps. I en rekke Energy Perspectives 25 år frem i tid spår de store energiselskapene i verden og IEA en vekst i den globale i gassetterspørselen alene på 60 prosent frem til 2040. Men parallelt øker ubegripeligheten.

Det blir stadig vanskeligere å forholde seg til etterspørselsveksten i et energiforbruksperspektiv. Har vi begreper og størrelser som kan gjøre den historiske energireisen og forbruksveksten litt mer begripelig?

Les også: Alderen din avgjør om du syns dette er stygt eller fint

Uhyrlige størrelser

Den kanadiske professoren Vaclav Smil ved University of Manitoba i Winnipeg, har forsøkt. Smil er blant dem som har gjort reisen gjennom energihistorien. Eller rettere sagt har han gjort reisen gjennom tusenårene og sett hvordan tilgangen til energikilder har vært selve drivkraften i menneskehetens utviklingshistorie.

Hans utgangspunkt er muskelkraft fra mennesker og trekkdyr og forbruket av fødevarer og fôr, omsatt til ikke helt ukjente enheter selv i dagens energihverdag. Ved hjelp av enkle regnestykker der en hestekraft tilsvarer åtte menneskekrefter som igjen omregnes til mer moderne energienheter som elektrisk energi (joule og watt), regner Smil seg frem til nesten uhyrlige størrelser på vårt forbruk på dagens kraft- og energikrevende sivilisasjonsnivå. 

Les også: – Styrer oss mot 4 graders global oppvarming

3000 slaver og 200 hester

Det mest dramatiske eksemplet i Smils studie refererer til utviklingen i USA, der en gjennomsnittsfamilie ved forrige tusenårsskifte, altså rundt 1900, hadde tilgang til noen få elektriske lyspærer og en installert effekt på 500 W. Smil flytter sin amerikanske familie ett hundre år frem i tid og skriver:

«På 2000-tallet krever en amerikansk, gjennomelektrifisert og luftkondisjonert forstadsbolig på rundt 400 m3 boareal med 80 brytere og strømuttak som gir kraft til alle tenkelige husholdningsapplikasjoner, opptil 30 kW. Altså en faktor på 60 ganger forbruket i 1900.» Og, legger han til: «med tre disponible biler i familien, legger denne husholdningen besalg på en halv megawatt.»

Et slik forbruk ville bare vært mulig i en antikk romersk latifundia (landeiendom i utkant-Roma rundt år 100 e. Kr) med tilgang til 6.000 sterke slaver. Eller hos en 1800-talls britisk landeier med rundt 3000 gårdsarbeidere og 400 store arbeidshester tilgjengelig. Europeiske og norske familier har et gjennomsnittlig forbruk på vel halvparten av det amerikanske forbruket, og ville med basis i Smils utregninger trolig klart seg med BARE rundt 3.000 slaver og 200 hester.

Les også: Sommerpriser på gass – tross vinter – gjør at Norge taper penger

Blander kraft og energi

Så, hva er poenget? Munnhellet «Verden trenger energi» er blitt et slags mantra og en politisk begrunnelse for stadig å intensivere jakten på og produksjonen av olje og gass. Selv om normalt seriøse publikasjoner forsøker å gjøre et stort vesen av at høyt subsidiert solkraft i Tyskland kan levere halvparten av kraftbehovet på en enkelt, solrik dag, er det likevel en kjensgjerning at kraftilskuddet fra sola ikke tilfører det totale energibehovet i Tyskland mer enn én prosent på årsbasis.

Det er en nokså vanlig - bevisst eller ubevisst - feilkopling å blande sammen kraftforbruk og energiforbruk. Med andre ord; joda, verden trenger virkelig mer - energi og elektrisk kraft - både fra fossile og fornybare kilder for å møte behovet hos en voksende del av verdens befolkning som gjør krav på de samme godene en adekvat tilgang til kraft og energi gir mennesker i Vesten.

Les også: Nå får danskene betalt for å bruke strøm

Må redusere forbruk

Vi er likefullt kommet til et punkt i veksten i forbruket av energi per capita som ikke er bærekraftig, hverken økonomisk eller økologisk. Derfor er det på tide å rette mer av søkelyset på hvilke tiltak som kan redusere forbruket, enten drivstoffet eller kraften kommer fra fossile eller fornybare kilder.

I den globale bilindustrien har produksjonen av bensin- og dieselbiler gjennomgått en betydelig utvikling siden oljekrisen i 1973: Kjøretøyer med drivstoff-forbruk på en brøkdel av 1950- og 1960-tallsslukerne. Hybridbiler og kjøretøyer på alternative drivstoff-typer har fulgt samme trenden; en kraftig reduksjon av forbruket.

Ifølge gasselskapene i EU organisert i Eurogas, er det fullt mulig å redusere gass- og elforbruket med opptil 30 prosent i et mangfold av de vanligste husholdningapplikasjonene. Mest lovende er resultatene i brenselceller, varmepumper og i store og små kogenanlegg, bedre kjent som kominerte kraft-varmeanlegg. Gevinsten er redusert forbruk og lavere utslipp.

En gang i blant kan det være lurt å se seg tilbake og å få satt fakta inn i et enklere og mer tilgjengelig perspektiv. Smils energireise minner oss på en enkel og tilgjengelig måte om at veksten i energiforbruket per hode ikke er bærekraftig. Med mindre vi akter å ta skrittet tilbake og holde oss med egen muskelkraft og noen arbeidshester. Det kan bli ganske stusselig.

Les også:

Ga opp tidevanns-satsing i Norge - nå skjer det i Skottland

Kaos rundt «smarte» strømmålere i Tyskland

Nå kan du få støtte til å installere solceller på taket