Enovas program for energiledelse har redusert utslippene på Oseberg C med ca. 1390 tonn CO2 per år, som gir 700.000 kroner i sparte CO2-kostnader. Men potensialet er ifølge Statoil sju ganger så stort. (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)

ENERGIEFFEKTIVISERING PÅ SOKKELEN

Oljeselskapene brenner gass for ti milliarder i året

Men lav oljepris gjør at bransjen kan satse mer på energieffektivisering.

I 2014 ble det brukt ca. 4,5 milliarder standard kubikkmeter gass på norsk sokkel for å lage kraft, ifølge Enova. I tillegg ble om lag en halv milliard kubikkmeter gass faklet.

Dette tilsvarer en salgsverdi på rundt ti milliarder kroner i året. I tillegg måtte oljeselskapene betale drøye fem milliarder kroner i avgifter for utslippene, ifølge Enova.

– Her må det være penger å hente på energieffektivisering og klimagasskutt, sa seniorrådgiver Inger Marie Malvik i Enova på en konferanse om energibruk på norsk sokkel i Oslo i går.

Kun to operatører med

Enova har et program for energiledelse, der bedriftene blir mer bevisst på hvor mye penger det bruker på unødvendig energibruk.

Malvik ønsker at alle oljeplattformene søker om å bli med i programmet. Totalt har Enova mottatt hele 250 søknader på programmet. Men kun ti av dem er fra oljebransjen, og kun to fra operatører.

Den første operatøren er Statoil på Oseberg C, som fikk tilsagn om støtte i fjor vår. Selskapet kunne på konferansen i går melde om gode resultater.

Til nå er det redusert CO2-utslipp på om lag 1390 tonn årlig, men det er identifisert ytterligere tiltak på ca. 10.000 tonn.

Les også: «Derfor er Statoil et problem, og derfor kan Petoro være løsningen»

Veldig fornøyd

Dette har ifølge Statoil redusert den årlige CO2-kostnaden med ca. 700.000 kroner, og potensialet er ytterligere ca. 5 millioner kroner.

– Vi er veldig fornøyd. Vi har klart å øke produksjonen uten å øke energibehovet. Det er lett å skjønne at det er enkelt å få støtte fra ledelsen på å jobbe videre med dette, sa Knut Simon Helland i Statoil på konferansen.

Helland fortalte at de på Oseberg C har sett på hele produksjonen og på hva de kan gjøre for å redusere energiforbruket. Blant annet hvordan brønner startes opp og om det er mulig å få ned utslippene fra fakling.

– Vi har fått god oversikt over hvordan vi produserer og bruker energien, sa Helland.

Den andre operatøren som har fått støtte fra Enova er Wintershall, til innføring av energiledelse på Brageplattformen.

Les også: På dette feltet vil de ha så få arbeidere offshore som mulig

Håvet inn penger

Programkoordinator for Forskningsrådets teknologiprogram Demo 2000, Anders J. Steensen, fortalte at energioptimaliseringsprosjekter dessverre har hatt en tendens til å strande internt fordi de ikke har stått høyt på agendaen hos oljeselskapene.

– Når det har vært høy oljepris, slik det har vært de siste årene, har cashflowen blitt prioritert. Men når vi nå får lav oljepris, tror jeg innovasjonstakten også vil øke for å sikre inntjeningen, sa Steensen.

Fagsjef for klima i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (Norog), Hildegunn T. Blindheim, tror også at det blir mer energieffektivisering i oljesektoren framover.

– Selv om det er dårlige tider med lav oljepris og at man må være veldig stramme på hvilke prosjekter man går inn i, tror jeg energieffektivisering har enda bedre levevilkår nå. Man kan fremme gode prosjekter som både får ned utslippene og får ned kostnadene, og det er selvfølgelig vinn-vinn, sier hun.

Miljøbevegelsen kritiserer ofte oljebransjen for å ikke satse på isolert sett lønnsomme energieffektiviseringsprosjekter, fordi avkastningskravene er for høye. Er det et problem?

– Det er vanskelig å svare på. Hvert selskap setter sine egne avkastningskrav, og slik må det være. Enova gjør sine egne undersøkelser av hva de mener bør være akseptable avkastningskrav i hver enkelt bransje. Å si på generell basis at selskapene ikke utløser prosjekter fordi de har for høye avkastningskrav, blir feil.

Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen

Etterlyser teknologimålFagsjef Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass tror den lave oljeprisen vil gjøre det mer attraktivt å energieffektivisere oljeplattformene. Øyvind Lie

Etterlyser teknologimål

Blindheim sier hun er fornøyd med samarbeidet mellom oljebransjen og Enova. Men hun understreker at det på teknologiprosjektene er viktig at Enova kommer enda tidligere inn i prosessene slik at det raskt avklares om det er aktuelt å gi støtte. Det gjør at selskapene kan gi prosjektene prioritet.

I et innspill til Olje- og energidepartementet om Enovas fremtid tar Norsk olje og gass til orde for at Enova bør få flere resultatmål de kan måles etter, og at sparte kilowattimer ikke nødvendigvis er det beste resultatmålet for å få utløst klima- og teknologiprosjekter.

– På teknologiutviklingsprosjektene er det langsiktige potensialet for norsk petroleumsvirksomhet absolutt viktig. Men når Enova ikke kan måles på det, tror jeg det vil være vanskeligere for dem å prioritere de prosjektene og bruke nok tid på det. Med et annet resultatmål, for eksempel enten innovasjon eller redusert CO2-utslipp og ikke bare redusert energiforbruk, kan vi få til mer, utdyper Blindheim.

Enova:  Støtte til boliger: 321 millioner. Administrasjon: 336 millioner

Riktig forankring viktig

Utslippene fra petroleumssektoren har økt fra 7,5 millioner tonn i 1991 til 14,7 millioner tonn i 2014. Ifølge Forskningsrådet kommer 80 prosent av disse utslippene på sokkelen fra energiproduksjonen.

Siden CO2-avgiften kom i 1991 har det imidlertid ifølge Blindheim vært gjennomført energieffektiviseringstiltak tilsvarende fem millioner tonn CO2/år.

Men bransjen ligger ifølge Blindheim litt bak KonKraft-ambisjonen om å skulle gjennomføre energieffektiviseringstiltak tilsaverende 1 millioner tonn CO2 mellom 2008-2020.

Blindheim mener dessuten at innsatsen må forsterkes ytterligere etter 2020. Derfor har Norsk olje og gass satt i gang et felles bransjeprosjekt for energieffektivisering ledet av DNV GL.

– Når selskapene møtes, er entusiasmen etter å dele erfaringer og få til flere prosjekter stor. Det gjelder å få det forankret på riktig sted og hos riktig personer. At det er mer bevissthet i bransjen om å få ned utslippene, er det ingen tvil om, sier Blindheim.

Les også: I krisetider går alt mye raskere. Forrige uke satte Statoil fartsrekord