Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Prosjektleder Ole Øystein Knudsen fra SINTEF bivåner utsettelsen av oljerøret ved Orkanger havn. (Bilde: Thor Nielsen)

SMARTPIPE

Oljerør varsler om egen helse

Ny norsk teknologi.

  • Forskning

SMARTPIPE

  • SmartPipe er et 6-årig forskningsprogram (2006-2013) som har som mål å forene materielle nedbrytningsmodeller og analyseverktøy med sensordata fra olje- og gassrør – for å oppnå øyeblikkelig tilstandskontroll
  • Partnere: SINTEF, Force Technology, Bredero Shaw, ebm-Papst, Siemens, Technip, Eni, ConocoPhilips, Petrobras og Total.
     

SmartPipe-prosjektet har pågått siden 2006 da Norges forskningsråd og en rekke oljeselskaper bevilget cirka 25 millioner kroner til forskningsprogrammet.

Med oljeutvinning på stadig større dyp og i mer miljøsensitive områder, må tilstanden på oljerørene som skal føre den varme brønnstrømmen inn til en produksjonsplattform være god.

Målet for prosjektet SmartPipe er overvåking i sanntid.

Les også: Håper at denne roboten kan flytte inn på havbunnen

Full av elektronikk

For hver 24. meter er det plassert sensorbelter på de nye oljerørene.

Utenpå stålrøret som frakter brønnstrømmen, ligger et tykt isolasjonslag med polypropylen. Her er elektronikken skjult og her sendes dataene trådløst langs røret inn til land eller en plattform. 

Forskere fra SINTEF har utviklet et helt nytt konsept for å kommunisere data via et belte med en rekke sensorer som skal måle veggtykkelse, strekk, temperatur, vibrasjon og akselerasjon på røret.

Lykkes de med dette, er Norge først i verden med konseptet som har nasjonalt og internasjonalt potensial.

Les også: Derfor må mobilene bo på hotell

Mange ting som må virke

På Orkanger skal 250 meter med rør ut i havet for å testes. Det er en liten brøkdel av et reelt oljerør som kan være over hundre kilometer langt.

Likevel er det nok til at forskerne får testet det de er ute etter: Overlever elektronikken under havoverflata, fungerer røret som det skal etter å ha vært gjennom en produksjonsprosess der temperaturen har vært oppe i 200 grader? Og greier sensorene å sende informasjon inn til folk på land?

Et konsortium av bedrifter i Trondheimsregionen vil sammen kommersialisere konseptet.

Siemens står for utstyret som sørger for kommunikasjon fra røret og inn til oljeindustrien. Bredero Shaw på Orkanger produserer rørene og skal montere utstyret. Force Technology tolker dataene og Norbitech på Røros har produsert elektronikken. I tillegg har Ebm-Papst i Oslo laget batteripakkene til systemet.

Les også: Slik skal Zidane tjene 38 milliarder kroner på ti år

Fra regelbasert til løpende overvåking

– I dag er all tilstandskontroll av rørene basert på regler, forteller prosjektleder Ole Øystein Knudsen ved SINTEF. Man baserer seg på sikkerhetsmonn og inspeksjoner hvert femte år. Med de nye rørene som overvåker seg selv og gir oss løpende informasjon, så vil man ha en helt annen kontroll på tilstanden på røret. Og en vil kunne sette inn tiltak på et tidlig stadium.

Knudsen forteller at det for eksempel tilsetter stoffer i små konsentrasjoner for å bremse korrosjon i de fleste rør. Med det nye systemet vil man kunne oppdage feil i tilsetningen på et tidlig stadium og gjøre korreksjoner.

– Et annet viktig område er overvåking av frie spenn langs røret. Deler av røret vil kunne henge fritt i vannet, begynne å svinge og få utmattingsbrudd på grunn av kupert sjøbunn. Dette kan vi også avverge med de nye rørene, forteller Ole Øystein Knudsen.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet Sintef.

Flere saker fra Gemini:

Vurderer å sende slangeroboter til Mars

Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer

Her er mikrofonen som lytter med lys

Nissan lot norske forskere hente ut data direkte fra bilens indre