“Det var en kultur for å ta stor risiko, og straffen for feil var fra myndighetenes side symbolsk i forhold til mulig inntjening.”
Dette er ikke mine ord, men en av konklusjonene til den Obama-oppnevnte kommisjonen som har gransket Deepwater Horizon-ulykken, ifølge dens norske medlem, Jon Espen Skogdalen.
Skogdalen fortjener ros for sin åpenhet om granskingsarbeidet og evne til å se BP-ulykken i en større sammenheng for hele den internasjonale oljeindustrien, også den norske.
President Barack Obama erklærte at BP-ulykken i Mexicogolfen var den største miljøkatastrofen USA hadde stått overfor. Det var en overdrivelse. Skogdalen mener ulykken var som en nestenulykke i forhold til et verst-mulig-scenario.
Granskingen har derimot avdekket store svakheter når det gjelder teknologikunnskap, ikke minst mellom oljebransje og myndigheter, samt svakheter ved organisering, utførelse og kontroll på alle ledernivåer.
Det er interessant at kommisjonen sier at oljeindustrien har mye å lære av kjernekraftindustrien. Kjernekraftteknologien ble utviklet gjennom forskningsprogrammer under den andre verdenskrig. Den var altså mer et resultat av forsvarsindustriens behov enn et ønske om å utvikle en ny energikilde.
Ulykker med kjernekraft har vist seg globalt livstruende og dermed har denne industrien vært tvunget til å etablere rutiner for inspeksjoner og kontroll av virksomheten som går på tvers av landegrensene. Frykten for et nytt Tsjernobyl er større enn for en utblåsning og dette gjenspeiler seg i sikkerhetskravene.
Norsk oljeindustri har grunn til å være stolt av sin historikk når det gjelder uhell og ulykker på norsk sokkel, sammenliknet med den skjødesløse kulturen som har rådet i Mexicogolfen. Likevel har nestenutblåsningene på Gullfaks og advarslene fra verneombud og ansatte i Statoil vist at dagens sikkerhetskultur ikke er god nok.
Teknisk Ukeblads avsløring av juks med kvaliteten på betongarbeidene ved Ormen Lange viser det samme. Økonomiske marginer, tidsfrister og ulike holdninger mellom operatør og leverandør på ledelsesnivå kan øke risikoen for feilaktige beslutninger.
Petroleumstilsynet er vårt fremste kontrollorgan for all virksomhet relatert til norsk sokkel. Tilsynet har bedt om mer ressurser i form av medarbeidere og penger for å utøve sin gjerning forsvarlig, men fått nei hos bevilgende myndigheter.
Derfor har regjeringen et stort medansvar hvis det skjer en storulykke i norsk oljeindustri. Statoil har fått mye fortjent kritikk etter nestenulykkene på Gullfaks, men selskapet framstår nå med større ydmykhet og åpenhet. Det er også helt nødvendig for å styrke sikkerheten på alle nivåer.
