Oljedirektoratet hemmeligholder Statoils innspill til vurderingen av hvor raskt kabelforbindelsen mellom feltene Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup kan etableres, og om det er mulig å bygge den allerede fra produksjonsstart uten at det forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. (Bilde: Statoil)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

OD skulle vurdere Utsira-kabelen. Så langt er det kun Statoil som har fått brev

Og OD vil ikke si hvem de ellers har hatt møter med.

ODS SPØRSMÅL TIL STATOIL

Spørsmål rundt arbeidsomfang og muligheter for implementering i første byggetrinn av JS-prosjektet:

1. Finnes det tekniske forhold som er til hinder for å elektrifisere hele Utsirahøgda i forbindelse med første byggetrinn av JS, og i så fall hvilke?

2. Beskriv mulige tekniske løsninger (arbeidsomfang, gjennomføringstid, etc) for å få til en områdeelektrifisering for Utsirahøgda med planlagt oppstart for JS i løpet av 2019, enten som:

  • a. Oppkobling mot planlagt stigerørsplattform på JS?
  • b. Utbygging av en dedikert kraftforsyningsinnretning?
  • c. Evt andre løsninger?

3. Hvilke konsekvenser vil de ulike elektrifiseringsløsningene skissert i spørsmål 2 ha for oppstart av JS-utbyggingen?

4. Hva vurderes å være de største risikoelementene knyttet til framdriften av JS-prosjektet med en samtidig utbygging av områdeelektrifisering? Hvordan kan dette avbøtes?

5. Hvilke eventuelle synergier vil kunne ligge i å gjøre hele elektrifiseringen av området i et samlet prosjekt sammenlignet med to delprosjekter?

6. Den planlagte stigerørsplattformen har ledig vekt- og plasskapasitet avsatt for mulige framtidige økt utvinningstiltak. Hvilke eventuelle begrensninger vil en områdeelektrifisering sette for dette formålet?

7. Vil det være mulig å etablere selve kabelforbindelsen fra JS til de aktuelle feltene på Utsirahøgda innen planlagt oppstart av JS?

8. Forutsatt utbygging med planlagt kraftløsning for JS samt at kabelforbindelse til omkringliggende felt er etablert; hvilke ytterligere tekniske løsninger er nødvendig for å overføre eventuell overskuddskraft til et eller flere av de omkringliggende feltene?

Spørsmål om hvor tidlig en områdeelektrifisering kan gjennomføres:

1. Begrunn på hvilket tidspunkt en områdeelektrifisering tidligst vil kunne ferdigstilles uten påvirkning av planlagt framdrift for JS-prosjektet?

2. På hvilken måte vil en eventuell implementering av områdeelektrifiseringen i perioden mellom første og andre byggetrinn av Johan Sverdrup-prosjektet medføre en gevinst eller en ulempe sammenlignet med å knytte dette opp mot den øvrige utbyggingen av enten første eller andre byggetrinn?

3. Hvilke eventuelle negative utvinningsmessige konsekvenser for JS vil kunne oppstå ved at krav om et tidspunkt for områdeelektrifisering blir styrende for realisering av JS andre byggetrinn?

Oljedirektoratet fikk i juni oppdrag av Olje- og energidepartementet (OED) å foreta en faglig vurdering om hvor raskt kabelforbindelsen mellom feltene Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup kunne etableres, og om det var mulig å bygge den allerede fra produksjonsstart uten at det forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet.

Advarte mot Statoil

Direktoratet skal overlevere rapporten til OED 15. september, altså om kun fire dager.

Som Teknisk Ukeblad har omtalt, har OD ingen elkraftingeniører til å utføre arbeidet.

Venstre, KrF og SV krevde derfor i sommer at direktoratet skulle trekke inn elkraftkompetanse fra Norges- vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett, men disse ble ikke bedt om å bidra.

Opposisjonspartiene advarte samtidig om å lene seg for tungt og ukritisk på Statoil.

Les også: Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell

Statoil bidrar

Nå viser det seg imidlertid at det så langt kun har gått skriftlig henvendelse til én aktør i saken, og det er nettopp Statoil.

Der stilte direktoratet en rekke detaljerte spørsmål om mulighetene for å ha kabelen klar til produksjonsstart på Johan Sverdrup (se faktaboks).

Statoil har svart på spørsmålene. Men OD, som i likhet med andre direktorater underlagt offentlighetsloven, har unntatt brevet fra offentlighet. Teknisk Ukeblad har klaget ODs avgjørelse til Olje- og energidepartementet.

Teknisk Ukeblad har også begjært innsyn i all korrespondanse mellom OD og andre aktører i saken, men beskjeden fra ODs tjeneste for innsynsbegjæringer er at all korrespondanse som er sendt og mottatt, er kommet inn i den offentlige postjournalen.

Les også: ABB skal utvikle kraftløsning for Johan Sverdrup

Elektrifisering Utsirahøyden ABB
Slik har ABB skissert en mulig elektrifisering av Utsirahøyden. ABB

Muntlige innspill

Det er imidlertid ikke dermed sagt at det ikke har kommet andre innspill i saken.

– OD har hatt møter med andre aktører om saken, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørn Rasen i OD til Teknisk Ukeblad.

– Med hvilke aktører?

– Det vil vi ikke si.

– Hvorfor ikke?

– Fordi dette er et arbeid som pågår, og alt vil bli dokumentert og lagt fram. Folk sitter og jobber med dette nå.

– Men det finnes altså ikke andre skriftlige innspill enn det fra Statoil?

– Det kan hende det kommer. Alt vil bli lagt fram når arbeidet vårt er sluttført, sier Rasen.

Les også: Lanserer verdens kraftigste overføringssystem for høyspent likestrøm

Kort tidsfrist

Referatene fra møtene er ifølge Rasen heller ikke ferdig skrevet.

– Dette er et oppdrag som er gitt med ganske kort tidsfrist. Derfor jobbes det nå for fullt med alt.

– Er det vanlig å basere så mye av saksbehandlingen på muntlige møter?

– Det har jeg ingen statistikk på, sier Rasen.

Statoil ønsker i likhet med OD ikke å dele sitt svarbrev med Teknisk Ukeblad.

«Vi har mye med OD å gjøre. Saksbehandling mellom dem og Statoil ønsker ikke vi å kommentere på», skriver pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil i en SMS til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Statnett og Shell vil ha «ulønnsom» kraftlinje til Nyhamna

Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell

Her kan gassen brennes med bedre virkningsgrad enn på sokkelen