Gassco mener Nyhamna må få bedre strømtilførsel for å unngå at Norge blir sett på som en upålitelig gassleverandør. (Bilde: Håkon Jacobsen)

KRAFTFORSYNINGEN TIL ORMEN LANGE

Statnett og Shell vil ha «ulønnsom» kraftlinje til Nyhamna

Av hensyn til Norges omdømme som gasseksportør.

GASSPROSESSERINGS- ANLEGGET PÅ NYHAMNA

  • Ligger i Aukra nordvest for Molde.
  • Behandler om lag 20 prosent av all norsk gasseksport. Det har en viktig funkjson i Norges gassrørsystem, og Ormen Lange-feltet leverer om lag 20 prosent av gassen som forbrukes i Storbritannia.
  • I forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet skal det blant annet installeres et kompresjonsanlegg for å øke utvinningen av Ormen Lange-feltet. Det får tre kompressorer på til sammen 124 MW.

  • Når Polarled blir satt i drift, vil energimengden i gassen over Nyhamna utgjøre over 250 TWh per år, om lag det dobbelte av den norske kraftproduksjonen.

  • Anlegget har i dag et kraftbehov på 170-180 MW. Strømmen kommer fra én enkel 420 kV-forbindelse, som består av sentralnettlinjen Viklandet-Fræna og industriradialen Fræna-Nyhamna.
  • Det parallelle 132 kV-nettet mellom Viklandet og Fræna har ikke kapasitet til å overta forsyningen av Nyhamna ved feil på Viklandet-Fræna-forbindelsen.
  • For å hindre kollaps i strømforsyningen til Molde-området er det derfor etablert et systemvern som kobler ut Fræna-Nyhamna-linjen ved utfall av 420 kV-forbindelsen mellom Viklandet og Fræna.
  • Opprinnelig ble Nyhamna-anlegget planlagt forsynt med to 420 kV-forbindelser. Men Hydro og senere Shell ga Statnett beskjed om at tosidig forbindelse ville bli for dyrt.

Det går fram i en fersk rapport fra Statnett, som Teknisk Ukeblad har sett. Statnett har nemlig i samråd med Shell og Gassco utredet hvordan strømforsyningen til Nyhamna kan bli bedre.

Oppdraget fikk de av Olje- og energidepartementet (OED), og gikk ut på å kartlegge tiltak som kan sikre såkalt N-1-forsyning, altså at en kraftlinje skal kunne falle ut uten at strømmen går.

Ormen Lange-anlegget på Nyhamna-anlegget (se faktaboks) forsynes i dag med kraft fra en 100 km lang ledning fra Vikalandet via Fræna til Nyhamna. 

Denne ledningen er værutsatt, og prosesseringsanlegget har slitt med dårlig strømforsyning.

Les også: Oppstarten av Finlands nye kjernekraftreaktor blir minst ni år forsinket

Trenger ny linje

Som Teknisk Ukeblad har omtalt, krever Shell 659 millioner kroner for tapte inntekter i forbindelse med seks strømbrudd mellom 2006 og 2012.

Det høye tallet kommer av nåverditapet av produksjonsutsettelsene som følge av utsatt produksjon. For en krone tjent i dag er svært mye mer verdt enn en krone tjent noen tiår fram i tid, på slutten av feltenes levetid.

Rapporten, som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til, konkluderer med at det er nødvendig å bygge en ny 420 kV-forbindelse hvis gassprosesseringsanlegget skal få en fullverdig N-1-forsyning. Det vil altså ikke være nok å gjøre tiltak i regionalnettet.

I rapporten vurderes det tre ulike konsepter med ny 420 kV-linje. Alle de tre alternativene er kostbare.  

Investeringskostnadene for fullverdig N-1 helt til Nyhamna er beregnet til 1950 millioner kroner fra Ørskog, 1520 millioner kroner fra Isfjorden og 1810 millioner kroner fra Viklandet.

De tre alternativene vil tidligst kunne være i drift mellom 2021 og 2024, ifølge rapporten.

Les også: Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell

Negativ nåverdi

De kvantifiserbare gevinstene knyttet til å unngå inntektstap som følge av tapt eller utsatt gassalg for Nyhamna er i rapporten ikke alene funnet tilstrekkelig til å forsvare kostnadene ved ny 420 kV-linje.

Netto nåverdi av investeringene når nytten ved tiltakene er tatt med, beregnes til å være negativ for alle tre alternativene, og ligger på mellom -470 og -750 millioner kroner.

Resultatene er svært sensitive for endringer i en rekke usikre forutsetninger, ifølge rapporten. Men det understrekes at andre virkninger som er vanskelig å kvantifisere må tillegges vesentlig vekt for at en fullverdig N-1-løsning skal være samfunnsøkonomisk rasjonell.

Eksempler på dette er svært langvarige avbrudd. For hendelser som f.eks. mastehavarier med varighet på uker kan forekomme. Gassco har beregnet kostnadene ved et avbrudd på 30 dager i 2020 vil være over 1 milliard 2014-kroner.

Nåverdien av de framtidige reduserte avbruddskostnadene beregnes av Gassco til 850 millioner kroner hvis en ny N-1-forbindelse settes i drift i 2017.

Les også: Se Statkraft løfte rotoren på 450 tonn

Frykter omdømmetap

Ifølge rapporten vil et avbrudd på kun tre minutter i 2020 gi et bedriftsøkonomisk tap for lisenshaverne på ca. 75 millioner kroner, mens 50 timer kan bli kostende mer enn 300 millioner kroner i tapte inntekter.

Et usikkerhetsmoment er imidlertid akkurat hvor hyppige strømbruddene vil bli når man gjør den den eksisterende kraftlinjen mer robust.

Men Gassco ser ut til å være like opptatt av effekter som ikke lar seg måle. De negative omdømmeeffektene av avbrudd i gassforsyningen fra Nyhamna kan nemlig bli «betydelige» for vurderingen av Norge som en pålitelig gassleverandør.

De understreker videre at det er forventet at mer enn 30 prosent av all uoppdaget gass på norsk sokkel ligger i Norskehavet.

«For at Norge skal forbli en pålitelig energileverandør til Europa, er det nødvendig å forbedre strømtilførselen til Nyhamna», skriver Gassco i et vedlegg til rapporten.

Lager konseptvalgutredning

Etter en samlet vurdering konkluderer derfor rapporten med at gjennomføring av tiltak for å styrke forsyningen på Nyhamna er aktuelt og at dette bør utredes videre i en konseptvalgutredning.

Statnett skriver i sitt oversendelsesbrev til departementet at de tar sikte på å ta en beslutning om konseptvalg i 2015.

Der kan det ifølge selskapet også utredes noe rimeligere løsninger som gir bedre forsyningssikkerhet og som stegvis kan gå i retning av en full N-1-løsning.

Også tiltak for å øke robustheten i gassprosessanlegget bør vurderes, slik at dette blir mindre sårbart for feil og spenningsdipper i nettet, understrekes det i rapporten.

Les også: Sjekk hvordan Statnetts toppliner ises ned om vinteren

Reservekraft uaktuelt

Statnett har et reservegasskraftverk på 150 MW stående på Nyhamna. Men bruk av dette ses i rapporten ikke på som noe alternativ for å få N-1-forsyning. Blant annet fordi et utfall av 420 kV- linjen i alle tilfelle vil føre til en såkalt spenningsdip som slår ut kraftforsyningen.

Reservegasskraftverket ble dessuten anskaffet som et energiverk ved rasjoneringsfare, og har ifølge rapporten ikke «fullverdige dynamiske tekniske egenskaper med hensyn til å tåle overgangsforløp».

Evnen til å tåle lastavslag er begrenset, noe som ifølge rapporten gir usikkerhet rundt hvordan Nyhamna vil oppføre seg i regionalnettet.

Kraftforbruket på Nyhamna vil dessuten øke til langt mer enn 150 MW. Videre har Statnett kun konsesjon for reservegasskraftverket fram til Ørskog-Fardal-linjen er i drift, etter planen i 2017.

Kraftverket kunne imidlertid startes opp etter et strømbrudd for å få i gang noen av eksportkompressorene, slik at de totale avbruddskostnadene ved langvarige avbrudd i strømforsyningen ble redusert.

Hvem tar regningen?

Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett sier til Teknisk Ukeblad at Statnett mener at et anlegg som Nyhamna bør ha tosidig forsyning.

– Hvem bør betale for linjen?

– Statnett legger til grunn av det vil bli aktuelt at mye av de investeringene som eventuelt gjennomføres, betales av selskapene på Nyhamna som har nytte av investeringene. Kontrollforskriften sier at nettselskapene kan fastsette anleggsbidrag for dekke kostander ved nye nettilknytninger eller ved forsterkninger av nettet til eksisterende kunder, sier Nilson.

I sitt oversendelsesbrev til OED skriver Shell at det vil ha svært stor nytte for samfunnet om de nye linjene kan stå ferdig tidligere enn 2021-2024.

«Det ligger betydelig samfunnsøkonomisk nytte i en rask realisering av tiltak som kan bedre forsyningssikkerheten til Nyhamna», skriver Shell.

Videre skriver oljeselskapet at de legger til grunn at tiltakene vil inngå i sentralnettet og «finansiert og tariffert i tråd med gjeldende regelverk».

Shell ønsker ikke å gå inn på hvordan de ser for seg at kostnadene ved byggingen av linjen skal fordeles.

– Vi avventer nå responsen fra Olje- og energidepartementet, sier kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Konkurrent beskylder Total for triksing med klimaregnskap

Statnett vil skyve på prosjekter for å spare penger