Kjemikalietankeren Mari Jones ved utrustningskai i Ulsan i Korea. (Bilde: Picasa)

Nye tankere kutter utslipp med metanol som drivstoff

Nå er de to første av fire kjemikalietankere på 50.000 tonn døpt ved kai hos Hyundai i Korea. Ytterligere to skip leveres i løpet av året.

Det er verdens første tankskip som er bygget for å gå på metanol som drivstoff.

Bare svenske Stena Line slo de norske skipene. Fergen Stena Germanica ble i fjor vår ombygget for metanol.

Miljøprofil som LNG

Metanol har samme utslippsprofil som LNG (naturgass), det vil si ca. 25 prosent lavere av CO2-utslipp, 60-70 prosent lavere NOx, mens svovel og partikkelutslipp er så å si null.

Metanol er også bionedbrytbart. Det kan framstilles fra trevirke eller naturgass.

Sjøfartsdirektør Olav Akselsen er fornøyd med at rederne bak verdens første metanolskip velger å flagge norsk. Mari Jone har Haugesund som hjemmehavn, mens Lindanger har Bergen.
Sjøfartsdirektør Olav Akselsen er fornøyd med at rederne bak verdens første metanolskip velger å flagge norsk. Mari Jone har Haugesund som hjemmehavn, mens Lindanger har Bergen. Foto: Sjøfartsdirektoratet/Kari Stautland

Det norske rederiet Westfal-Larsen og svenske Marinvest Shipping samarbeider om bestilling av de fire kjemikalietankerne. De skal seile med norsk flagg.

Norske havner

De to første ble døpt i Busan i med et stort følge fra Sjøfartsdirektoratet, anført av sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Det ene skipet, «Lindanger», er eid av Westfal-Larsen og har Bergen malt i akterstevnen.  Det andre, Mari Jone, er eid av Marinvest og Waterfront Shipping i fellesskap. Skipet har Haugesund som hjemmehavn. 

Kjemikalieskipene:

Verft: Hyundai Mipo, Ulsan i Korea

Lengde: 186 meter

Bredde: 32,2 meter

Dypgang:12,2 meter

Dødvekt: 50.000 dvt

Tanker: 12 + 2 sloptanker

Kapasitet: 55.000m3

Motor: MAN ME-LGI flex fuel

Klasseselskap: DNV GL

Flagg: NIS

– Sjøfartsdirektoratet har fokus på miljøvennlige løsninger, og vi jobber for å være en samarbeidspartner som bidrar til at bærekraftige prosjekter kan realiseres, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Flexifuel

Kjemikalietankerne har nyutviklete 2-taktsmotorer, MAN ME-LGI flex fuel, det vil si at de kan gå på enten metanol, tungolje, marin dieselolje, marin gassolje eller en blanding.

Når de bruker metanol, kan skipene seile i ECA-område der det ikke kan brukes drivstoff med over 0,1 prosent svovelinnhold.

Tenner lett

Sjøfartsdirektoratet er stolt over den rolle det har spilt for å godkjenne metanoldrift.

Teknisk direktør i Sjøfartsdirektoratet, Lasse Karlsen, opplyser til TU at metanol i utgangspunktet ikke kan benyttes, det har for lavt flammepunkt.

– Metanol har et flammepunkt på bare 11–12 grader og antennes raskt, noe som strider med internasjonalt regelverk (SOLAS) som i utgangspunktet krever at drivstoff som benyttes om bord på skip skal ha flammepunkt over 60 grader, opplyser Sjøfartsdirektoratet.

Aktiv regeltilpassing

I et notat om prosjektet til Westfal-Larsen og Marinvest Shipping, skriver direktoratet:

«Kriteriene for at Sjøfartsdirektoratet skal kunne akseptere en slik alternativ løsning, at det dokumenteres at sikkerhetsnivået opprettholdes på samme nivå som for konvensjonelle fartøy. Dette må fremgå blant annet gjennom en omfattende risikoanalyse med tilhørende tiltak. Sjøfartsdirektoratet baserer godkjennelsesprosessen på en anerkjent prosedyre (MSC.1/Circ. 1455) for aksept av ny teknologi eller alternative løsninger.» 

METANOL

Metanol har nesten samme molekylstruktur og egenskaper som naturgass (metan/LNG=Liquified Natural Gas).

Metanol brukes som drivstoff innen begrensede områder som bil-racing og modellflyging på grunn av sitt høye oktantall.

Metanol kan produseres fra trevirke og blir dermed et biodrivstoff, eller det kan produseres med fornybar energi, CO2 og vann. Dermed oppnår man også absorbsjon av CO2 fra luften. 

Metanolproduksjonen er relativt stor og med et årlig verdenskonsum på 55 millioner tonn i 2013. Metanol brukes mest i industriell produksjon. Statoil produserer Metanol på Tjeldbergodden.

Etter at skipene er levert og erfaringene viser at systemene fungerer optimalt, vil Sjøfartsdirektoratet gi sin endelige aksept, samt kommunisere denne til IMO (International Maritime Organization).

Dermed er Norge en pådriver for mer miljøvennlig skipsfart internasjonalt.

Heier på norsk teknologi

Direktoratet slår seg selv på brystet og vil bidra til at norsk teknologi og bedrifter lykkes ute.

«Sjøfartsdirektoratet har fokus på rene, innovative og sikre skip med norsk flagg. Direktoratet ønsker derfor å være en samarbeidspartner som bidrar til at bærekraftige prosjekter kan realiseres. 

Her knuser de to gudmødrene champagneflaskene. Vanessa James (f.v). er Lindangers gudmor, mens Karoline Hognestad er Mari Jones gudmor.
Her knuser de to gudmødrene champagneflaskene. Vanessa James (f.v). er Lindangers gudmor, mens Karoline Hognestad er Mari Jones gudmor. Foto: Sjøfartsdirektoratet/Kari Stautland

Sjøfartsdirektoratet vil høste erfaringer fra disse prosjektene, og tar dette med seg i arbeidet med å fremme norsk innovasjon og teknologi, samt bidra til å gjøre dette til internasjonalt regelverk. Et eksempel på dette er IGF koden som i stor grad er basert på norsk regelverk knyttet til bygging og drift av LNG fartøy,» skriver direktoratet i notatet.

Stena bygger om  

Da Stena Line annonserte ombygging til metanoldrift, opplyste de at motorombygging og tilpassing av skipene omfattet omforming av sylinderhode, nye drivstoffinjektorer, nye drivstoffpumpeløsninger samt nye rør for høytrykks drivstoffinjeksjon (rør-i-rør som ekstra barriere).

Drivstofftankene må ha annen coating og automasjonssystemet oppgraderes.

– Vi ser på metanol som et mer realistisk alternativ på kort sikt enn LNG. Metanol kan transporteres som vanlig væske og man kan bruke eksisterende infrastruktur, de tanker og tankbåter som allerede finnes, sa Claes Berglund, ansvarlig for samfunns- og miljøspørsmål i Stena Line, da metanol-prosjektet ble omtalt i TU for tre år siden.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)