Fiskebåter og ferger er med og fyller ordrebøkene til verftene. Men det er ikke nok til å kompensere for bortfall av de arbeidskrevende og verdifulle offshoreskipene. (Bilde: Tore Stensvold)

Disse to diagrammene viser det store problemet for norske verft

Bekymret for kompetansen i den maritime klyngen.

Norges maritime klynge er verdensledende. Det slår også Norges Rederiforbund fast i sin konjunkturrapport, som tegner et dystert framtidsbilde.

Skip og rigger legges i opplag, og flere blir det i løpet av 2016. Rederier sliter for å overleve. Det er dårlig nytt for hele den maritime bransjen. Rederinæringen er viktig for klyngen.

– Vi er bekymret for at store deler av vår hjemlige maritime verdikjede kan miste kompetanse og kapasitet på en måte som svekker vekstkraften og innovasjonsevnen i det norske miljøet fremover, sa Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet, da rapporten ble lagt fram.

Svekker klyngen

Bransjedirektør for maritim i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll, er redd for at rederikonkurser eller utenlandske oppkjøp kan svekke klyngestrukturen.

Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll, Norsk Industri.
Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll, Norsk Industri. Foto: Tore Stensvold

– Utenlandske oppkjøp med flytting av hovedkontor kan ødelegge klyngen på sikt. Rederiene spiller en avgjørende rolle. Ikke bare er verftene avhengige av dem, men også de hundrevis av utstyrsleverandørene, påpeker Gørvell-Dahll. 

Han ser at verftene i andre land, både i Tyrkia og i EU-land, er blitt mer aggressive og utfordre norske verft ytterligere.

Fra 1 milliard til 350.000 pr skip

Ferske tall fra Norsk Industri viser at ordreinngangen hittil i 2016 er på fire skip til en samlet verdi av 1,3 milliarder kroner.

Store, kostbare offshoreskip som hver og en kunne utgjøre en verdi på over 1 milliard kroner, er byttet ut med fiskefartøy og mindre spesialiserte og arbeidskrevende skip.

– Selv om verftene fyller opp beddingene med nye skipstyper, skal det svært mange til for å kompensere for bortfall av offshoreskip. Det er uoppnåelig. Bransjen må igjennom en omstilling, sier Gørvell-Dahll.

Tærer på reservene

Ved inngangen til 2015 hadde verftene en ordrereserve på 34,1 milliarder kroner. Tilsvarende tall i januar 2016 var 28,7 milliarder. Det betyr at verftene har mye å gjøre i år, men så går det nedover.

I løpet av 2016 skal det leveres skip verdt 20,2 milliarder kroner og det faller til 6,9 milliarder i 2017 og 1,5 milliarder i 2018.

Uten mange, nye og verdifulle ordrer, vil verftene og dermed utstyrsleverandørene sutte hardt på kluten.

Gørvell-Dahll tror klyngen vil overleve, men at bevisst satsing på forskning og innovasjon er avgjørende.

Skatt til besvær

Staten har virkemidler som Enova og Innovasjon Norge som kan ha effekt på kort sikt, og  Forskningsrådet, Maroff, Maritim 21 og andre virkemidler som er viktig over tid.

– Regjeringen har også en klar maritim strategi. Det er bra, men formuesskatten må bort. Familieeide bedrifter går med underskudd, mens eierne må betale formueskatt. Vi frykter at noen av eierne vil flytte ut eller selge til utenlandske eiere, sier Gørvell-Dahll.

Klyngesjef

I Ålesund sitter administrerende direktør Per Erik Dalen i Norges globale ekspertsenter (Global Centre of Expertise) GCE Blue Maritime og deler Rederiforbundet og Norsk Industris bekymring.

Per Erik Dalen er sjef for GCE Blue Maritime.
Per Erik Dalen er sjef for GCE Blue Maritime. Foto: Tore Stensvold

– Rederiene er ofte innovasjonsdriverne og derfor svært viktig for klyngen. Vi er avhengige av sterke og gode rederier, sier Dalen til TU. 

 Han er ikke så opptatt av om rederiene slår seg sammen eller blir overtatt av utenlandske eiere.

– Det viktigste er at hovedkontoret eller hovedbeslutninger for maritim industri blir tatt i klyngen, her i Norge, sire Dalen.

Han viser til eksempler på at utenlandske eiere fortsatt er solide pådrivere og deltakere, deriblant offshorerederiet Bourbon (franske eier), Vard (italienske Fincantieri) og Rolls-Royce (Storbritannia).

Nytenking

Han har ikke sett tegn til at noen av de ca. 220 medlemmene i GCE Blue Maritim har trukket i bremsene for klyngedeltakelse.

– Løsningen på problemene er å tenke nytt og annerledes. Vi jobber med en rekke aktiviteter og tiltak for å komme gjennom de tøffe tidene. Samarbeidet i klyngen er som et spleiselag. Det er billigere å være med i et fellesskap enn å klare seg alene, sier Dalen.

Selv om oljeprisfall og dropp i offshorenæringen skaper store problemer for mange nå, vil klyngen bestå.

– Gjør vi de rette grepene, kommer klyngen styrket ut, sier Dalen, som har stor sympati for dem som rammes.

Britisk HK ingen hindring

Rolls-Royce er en av utstyrsleverandørene som har kuttet i arbeidsstokken. Selv med hovedkontor i Storbritannia, er det ingen tvil om at den maritime satsingen fortsatt skal ha sitt utspring i Norge.

– Norge er fortsatt et kjerneland for konsernets sivile maritime aktiviteter, sier Annette Bonnevie Wollebæk, kommunikasjonssjef i Rolls-Royce Norge.

Rolls-Royce i Ulsteinvik reparerer og vedlikeholder store propeller. Permitteringer kan bli brukt i større grad med nye regler.
Rolls-Royce i Ulsteinvik reparerer og vedlikeholder store propeller. Permitteringer kan bli brukt i større grad med nye regler. Foto: Foto: Eirik Helland Urke

Det er allerede annonsert at konsernet skal redusere med 400 ansatte i år.

Regjeringens utvidelse av permitteringsperioden fra 30 til 52 uker, kan være et viktig bidrag for å hindre ytterligere oppsigelser.

Rolls-Royce kan ikke tallfeste hva det kan ha å si. Selskapet har 20 permitterte nå. 

– Alle verktøy i kassa er viktig når vi er i en nedgangsperiode. Vi er opptatt av å beholde kompetanse, men må vurdere hele tida hva vi skal gjøre. Utvidet permitteringsperiode kan gi oss større fleksibilitet, sier Wollebæk til TU.

«Fornybar ressurs»

Ifølge Rederiforbundets konjunkturrapport, sysselsetter den norske maritime klyngen rundt 110.000 personer og skaper årlige verdier på 190 milliarder kroner.

«Klyngen er ledende internasjonalt. Næringens omstillingsevne og konkurransekraft er basert på kompetanse bygget opp over generasjoner. Det er god grunn til å hevde at denne kompetansen er en av Norges viktigste fornybare ressurs», heter det i rapporten.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)