Rederiene er opptatt av at ballastvannssystemene ikke kal ta for stor plass og ikke behøve for mye energi. (Bilde: Optimarin)
Ballastvannssystem fra Optimarin montert i et skip. (Bilde: Optimarin)
Administrerende direktør Tore Andersen i Optimarin. (Bilde: Optimarin)
Illustrasjonen viser et BWT-system fra Optimarin. Filtre fjerner 80 prosent av organismene i vannet mens UV-belysning tar knekken på resten av alt levende materiale i vannet. (Bilde: Optimarin)
BWTS på skid for raskere og enklere installasjon. (Bilde: Optimarin)

IMO BWM

Nye ballastvann-regler: Norske Optimarin ser 25.000 potensielle kunder

Har lagt strategien.

Alle nye skip som leveres etter 24. november 2016 må ha installert rensesystem for ballastvann, såkalt Ballast Water Treatment System (BWTS).

Det er klart etter at Indonesia denne uka ratifiserte IMOs ballastvannskonvensjon.

Skip i drift får en overgangsperiode, men ethvert rederi med planlagt dokking i løpet av de to neste årene, vil benytte anledningen til å ettermontere godkjent BWTS.

Ett av de norske selskapene som leverer BWTS er Optimarin med hovedkontor på Sandnes.

Venter med champagnen

– Vi sitter foreløpig stille i båten. IMO må finregne på tallene, sier administrerende direktør Tore Andersen i Optimarin.

Han sikter til at IMO-konvensjonen først er gyldig når minst 30 land som representerer minst 35 prosent av verdens tonnasje har godkjent (ratifisert) avtalen.

På papiret skjedde det på tirsdag da Indonesia undertegnet. Denne uka er det ventet at også Marokko og Finland ratifiserer avtalen.

Stort potensial

Det betyr at alle de 50.000–60.000 skip som seiler på verdenshavene må ha utstyr om bord som dreper alle levende organismer i ballastvannet. Det skal hindre uønsket spredning mellom havene av levende organismer som dermed kan ødelegge økobalansen.

Optimarin opplyser at halvparten av verdensflåten er innen deres segment i markedet, altså mellom 25.000 og 30.000.

Selskapet har siden 1994 jobbet med utvikling av BWTS. I fjor ble det et ørlite overskudd av en omsetning på 116 millioner kroner. Det blir det ikke i år.

– Alle har sittet på gjerdet og ventet på IMO. Og så har vi tillegg fått oljeprisnedgangen som også rammer shippingsegmenter. Det har ikke akkurat har hjulpet markedet. Vi regner med at det blir et lite underskudd i 2015, sier Andersen til Teknisk Ukeblad.

Administrerende direktør Tore Andersen i Optimarin.
Må ansetteAdministrerende direktør Tore Andersen i Optimarin. Optimarin

Må ansette

Selskapet har barbert arbeidsstokken fra 44 til 24.

– Det er i motgang man lærer og forbedrer. Vi står bedre rustet til en oppgang nå og vi skal klare et høyere volum med færre ansatte. Men vi må øke noe på teknisk side, engineering og prosjektledelse, sier Andersen.

Optimarins system er basert på filtrering og UV-bestråling. Filtrene fjerner cirka 80 prosent av organismene og UV-bestråling tar livet av de 20 resterende prosentene.

Selskapet har flere patenter knyttet til konstruksjonen og hvordan UV-lampene (medium pressurized) er benyttet med én i hvert kammer.

– Målet er å lage et mest mulig miljøvennlig anlegg som bruker minst mulig energi og er kompakt. Vi bruker ikke kjemikalier, slik en del andre gjør, sier Andersen.

USA-krav: Instant kill

Den internasjonale rederiorganisasjonen ICS (International Chamber of Shipping) er bekymret over at det er stor forskjell på de tekniske kravene IMO har spesifisert og amerikanske krav.

US Coast Guard ble lei av å vente på IMOs ballstvannskonvesjon og har i stedet laget sin egen.

De har spesifisert at BWTS skal drepe organismer øyeblikkelig–såkalt «instant kill». IMO-systemer nøyer seg med at organismene dør 2–3 uker etter behandling.

IMO-regelverket er med andre ord noe mildere i krav. For Optimarin og en hel del andre leverandører av BWTS skaper det utfordringer.

– Vi har gjort nye tester med vårt utstyr for å se om vi kan komme inn under US Coast Guards spesifikasjoner. Så langt er resultatene veldig gode og vi får «instant kill» med vårt UV-utstyr, sier Andersen.

US Coast Guard bestemmer

International Chamber of Shipping håper IMO får endelig bestemt de tekniske kravspesifikasjonene og at US Coast Guard stanser sitt sololøp.

– Hvis USA ikke snur og aksepterer kravene i IMOs ballastvannkonvensjon, er det mange BWTS-leverandører som vil slite. Skal de klare USCGs krav, må de tilbake til start. For oss og noen få andre som er godkjent av USCG, kan det bli en klar fordel, sier Andersen.

Det er om lag 50 produsenter av BWTS som er godkjent innenfor IMO-krav, men bare 20 har søkt om godkjennelse av US Coast Guard.

Kartlegger dokkinger

Optimarins strategi er nå å gå etter noen av de minst 25.000 skipene som må installerer BWTS i løpet av de nærmeste årene.

En slik installasjon krever som regel opphold i en dokk. Alle skip må hvert 5. år gå gjennom en klassifiseringssjekk, som regel i tørrdokk.

– Da gjelder det å ha oversikt over hvem som skal i dokk de neste årene og gå målrettet etter utvalgte skip og rederier, sier Andersen.

Jobben starter straks. Optimaring og alle andre leverandører trenger rundt et halvt år til engineering og produksjon før installering. Selskapet produserer ikke selv, men bruker europeiske underleverandører.

Nybyggingsmarkedet er ikke glemt, men blir en liten mygg i forhold. Innen Optimarins segment er det snakk om 1200–1500 skip i året.

Illustrasjonen viser et BWT-system fra Optimarin. Filtre fjerner 80 prosent av organismene i vannet mens UV-belysning tar knekken på resten av alt levende materiale i vannet.
Illustrasjonen viser et BWT-system fra Optimarin. Filtre fjerner 80 prosent av organismene i vannet mens UV-belysning tar knekken på resten av alt levende materiale i vannet. Optimarin

Startet i 1994

Optimarin installerte det første fullskala operative BWTsystemet på cruiseskipet Regal Princess for Princess Cruises i 2000.

Siden den tid har selskapet solgt over 365 systemer, hvorav cirka 25 prosent har vært til etterinstallasjon.

– I år er det nær full stopp i markedet, men nå vil det ta av, tror Andersen.

Sendrektighet

FNs maritime organisasjon, IMO, fastsatte en konvensjon om håndtering av ballastvann i februar 2004, Ballast Water Management Convention (BWM). Norge var i 2006 et av de første landene til å ratifisere ballastvannkonvensjonen.

Den trer i kraft 12 måneder etter at konvensjonen er ratifisert av nok antall land og som representerer minimum 35 prosent av verdens bruttotonnasje.

Panama er verdens største flaggstat, og har ikke undertegnet. Flere rederier, deriblant japanske, har tatt ut tonnasje fra Panama og flagget hjem.

Når IMO nå finregner på tonnasjen, er det svært sannsynlig at de nødvendige 35 prosent er registrert på land som allerede har ratifisert BWM.