Ytterligere forbedring av biler med forbrenningsmotor vil være hovedstrategien i møte med strengere utslippskrav. (Foto: Bosch)

UTSLIPP FRA BILER

Ny rapport: Elbiler er ikke billigste vei til lavere utslipp

Mener bilprodusentene bør utvikle lettere mikrohybrider for å oppfylle utslippskrav.

Bilprodusentene kommer til å satse på mikrohybrider og lavere vekt – ikke elbiler og hydrogenbiler – for å klare strengere utslippskrav fra biler mot 2025.

Det er konklusjonen til analyseselskapet Lux Research, som nylig har sluppet en rapport som beskriver hvordan bilbransjen må endre seg for å nå utslippskrav de neste ti årene.

Målet med rapporten er å gi kundene, altså bilbransjen, råd om hvordan de mest mulig kostnadseffektivt kan tilfredsstille disse kravene.

Det er mange mulige veier å ta, blant annet gjennom å produsere avanserte fullhybridbiler, hydrogenbiler eller elbiler. Større grad av selvkjøring er også et tiltak som kan redusere drivstofforbruk.

Konklusjonen er imidlertid at ytterligere forbedring av eksisterende teknologi kan være det smarteste valget økonomisk sett.

Billigste metode

For å nå et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 95 gram per kilometer, vil det lønne seg å satse på mikrohybrider – altså biler med forbrenningsmotor og automatiske start-stopp-systemer – og reduksjon i vekt.

Det gir forsåvidt mening, ettersom det ikke krever modifikasjoner av drivlinjen å implementere start-stopp-systemer.

Fullhybrider har på sin side store modifikasjoner av drivlinjen, siden de også trenger en elmotor til fremdrift, et relativt stort batteri, og systemer som styrer det hele.

Det som uansett er sikkert, er at bilene vil bli dyrere på grunn av de kommende kravene. Lux Research estimerer at prisen i snitt vil øke med 15.000 kroner (1700 USD) på grunn av behov for ny teknologi.

På den annen side vil bilholdet på sikt bli billigere på grunn av lavere drivstofforbruk.

El- og hydrogenbiler mindre kostnadseffektivt

Det betyr heller ikke at elbiler og hydrogenbiler ikke vil utvikles, men at det i mange tilfeller vil være mer lønnsomt for bilprodusentene å satse på utslippsreduksjon med eksisterende teknoloigi.

Slike mikrohybridsystemer kan ta i bruk forbedrede batterier, eller ha en egen strømkilde til dette. Slike systemer kan også ta i bruk regenerativ bremsing for å lade opp et slikt batteri.

Et effektivt start-stopp-system vil ifølge Lux Research stå for 48 prosent av tiltakene som kreves for å møte strengere utslippskrav. Dette på grunn av fallende priser på litiumionebatterier og mer effektive 12 og 48 volts bilbatterier.

I tillegg kommer det stadig bedre superkondensatorer på markedet. Superkondensatorene er en viktig del av et mikrohybridsystem, ettersom det krever relativt stor effekt for å starte opp en stempelmotor.

Vektreduksjon blir viktig

39 prosent av tiltakene kan komme fra vektreduksjon, da spesielt i strukturelle materialer. Mer bruk av aluminium antas å stå for en stor del av vektreduksjonen.

Det kreves mindre drivstoff for å akselerere en lett bil. En av ulempene til elbilene er nettopp at batteriene har høy vekt. Bilprodusenter jobber aktivt med å utvikle lettere materialer.

13 prosent av tiltakene vil komme fra forbedring av drivstoff, ifølge rapporten. Ettersom det vil komme krav om en større andel biodrivstoff i bensin, vil også oktantallet til drivstoffet øke.

Anthony Schiavo, forfatteren bak rapporten, sier i en pressemelding at mikrohybrider vil være den mest kostnadseffektive responsen til strengere utslippskrav, og at Volkswagens dieselskandale viser at det kan bli en kostbar øvelse å tilfredsstille fremtidige utslippskrav.

Enda strengere krav om ti år

At bilprodusentene primært vil satse på mikrohybrider er dog ikke sikkert. Alle løsninger vil være i miksen.

Utslippsmålet på 95 gram CO2 pr kilometer skal gjelde fra 2020 i EU. Forsker Erik Figenbaum ved Transportøkonomisk Institutt forklarer at et mål for 2025 ikke er avklart, men at verdier ned mot 70-75 gram per kilometer har vært diskutert.

Det er ifølge Figenbaum helt i grenseland for hva en ekstremt optimalisert hybridbil kan klare.

Han sier at større biler og SUV-er vil ha langt større utslipp, slik at bilprodusentene også må selge en andel elbiler eller oppladbare hybridbiler.

– Alle satser på lettere biler. Så godt som alle nye modeller som har vært lansert siste to - tre år har vært lettere enn modellen de erstatter. De fleste bensin- og dieselbilene har eller får start-stopp-systemer. Spesielt i de minste bilene vil dette være den foretrukne løsningen, da det er begrenset betalingsvillighet i dette markedssegmentet. Det vil for de fleste bilprodusentene ikke være nok dersom de fortsatt skal tilby et variert utvalg av biler med ulik størrelse og karosserifasonger, sier Figenbaum.

Ladehybrid: BMW i8 bruker masse karbonfiber i konstruksjonen av bilen slik at vekten er redusert til under 1500 kg. Med et oppgitt CO2-utslipp på 59 gram per kilometer kan man ha god samvittighet selv når man kjører et slikt råskinn.
Ladehybrid: BMW i8 bruker masse karbonfiber i konstruksjonen av bilen slik at vekten er redusert til under 1500 kg. Den har et oppgitt CO2-utslipp på 59 gram per kilometer. BMW

Bilprodusentene har valgt strategier

Han peker på at bilprodusentene har flere strategier for å nå fremtidige utslippsmål.

Toyota satser på hybridbiler, og på lengre sikt hydrogen. PSA (Peugeot og Citroën) satser på diesel og hybrider. Renault-Nissan har elbiler som strategi, mens VAG-og GM-konsernet satser tungt på både elbil og hybridbil.

Produsenter av store og tunge personbiler har i stor stil introdusert ladbare hybrider. Dette inkluderer hybridversjoner av Porsche Cayenne, Volvco XC90, BMW X5 og andre. Også Mitsubishi har satset på ladbare hybrider. Spesielt Outlander er en populær modell, og flere er på vei.

– De fleste produsentene satser altså på flere ulike teknologier og de ser mye ser lenger fram i tid enn til 2020 når strategiene legges.

– Isolert sett er nok imidlertid redusert vekt og energieffektivisering av bensin- og dieselbiler med start-stopp-systemer den billigste måten å redusere utslippene på. Dette vil være hovedstrategien. Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig på lang sikt, sier Figenbaum.