PROFITT: Når Lyse Nett i sin tid valgte å ikke selge Sentralnettanleggene til Statnett, var det på grunn av risikofri avkastning på 14 prosent. Andre grunner bør også telle for å eie sentralnett, mener NVE. (Bilde: Scanpix)

NVE hudfletter Lyse for profittjag

  • Kraft

Lyse

  • Eies av 16 kommuner i Rogaland. Stavanger er største eier, med 43,7 prosent, mens Sandnes kommer på andreplass med 19,5 prosent.
  • Lyse er et norsk industrikonsern innen energi og telekommunikasjon.
  • Selskapet selger og produserer energi- og telekommunikasjonsprodukter. I tillegg kommer bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur knyttet til forretningsområdene.
  • Konsernet har nærmere nærmere 900 ansatte.
  • Omsetningen var på nær 4,3 milliarder kroner i 2009.
  • Eierne har ifølge Lyses nettside et langsiktig industrielt perspektiv på utviklingen av selskapet. Lønnsomhet og økonomisk utbytte til eierne prioriteres høyt.
  • I tillegg ønsker eierne at Lyse skal være en ”regional motor” i utviklingen av regionen.

Kilde: Lyse

Det er ikke ofte embedsverket tyr til så sterk ordbruk som det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjør i sin beskrivelse av hvordan Lyse forsøker å kvitte seg med sentralnettet på Jæren og i Stavanger-området.

Bakgrunnen for feiden mellom NVE og Lyse er at Lyse Energi i desember i fjor søkte om å få overføre anleggskonsesjoner for sentralnettanleggene som Lyse Elnett i dag har, til et nytt midlertidig selskap, Lyse Sentralnett, som skulle eies av Lyse Elnett og Statnett med en halvdel hver.

Målet var å sikre en hurtig og best mulig realisering av en ny 420 kV-forbindelse til området.

Les også: Lyse får ikke opprette sentralnettselskap

Avslag

I mai avslo NVE søknaden fordi de mente etableringen av det nye selskapet ikke var samfunnsmessig rasjonell. NVE mente at selskapet ville føre til økte kostnader for kundene og at det var unødvendig for å bygge den nye linjen.

Lyse er uenig, og har anket avgjørelsen.

“Lyse vil hevde at dagens reguleringsregime utelukker at et selskap som Lyse Elnett vil være i stand til å ta på seg større utbyggingsoppgaver i forbindelse med utvidelser, spenningsoppgraderinger og forsterkninger av sentralnettet”, skriver Lyse sin anke som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Les også: Statnett håvet inn på prisforskjeller

14 prosent avkastning

Så kommer begrunnelsen som ser ut til å utløse hoderysting i NVE:

“Når Lyse Nett i sin tid valgte å ikke selge sentralnettanleggene til Statnett, hadde dette først og fremst sin begrunnelse i høy risikofri avkastning på kapitalgrunnlaget i sentralnettet, (den gang 14%) og betydelig høyrere enn for øvrige anlegg.

Sentralnettsanleggene bidro derfor til å sikre god avkastning på nettkapitalen og var slik sett interessant å beholde i porteføljen, selv om det også den gang var et klart uttrykt politisk mål om at Statnett skulle eie hele sentralnettet”, skriver Lyse.

Både nettutviklingen og endringen i nettreguleringen som har skjedd og forventes å skje de nærmeste årene, vil endre bildet vesentlig, ifølge Lyse.

“Det framstår derfor som mindre attraktivt å eie sentralnett for andre aktører enn Statnett”, skriver Lyse.

Les også: Monstermast havarerte

Ingen profittmaskin

NVE har oversendt klagen til Olje- og energidepartementet (OED) med krasse karakteristikker av Lyses syn på eierskap av kraftnett.

“NVE understreker at energiloven pålegger at netteierne har plikt til å planlegge og investere i nye nett når dette er samfunnsmessig rasjonelt. Hvis en nettkonsesjonær ikke oppfyller sine plikter etter energiloven, kan energimyndighetene gi pålegg med visning til tvangsmidlene i loven”, understreker NVE i brevet til OED som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Og disse lovpålagte oppgavene faller ikke bort om selskapet finner de enkelte investeringene bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

“Hvis Lyses begrunnelse for å ville eie sentralnettsanlegg kun har vært den som framholdes i klagen, konstaterer vi at dette både står i strid med den begrunnelse Lyse tidligere har gitt, og er uvanlig som eneste begrunnelse for eie elektriske overføringsanlegg”, konkluderer NVE.

Les også: Ønsker ikke politisere nettutviklingsplanen

Fullstendig uakseptabelt

Et hovedargument i Lyses klage er at selskapet krever betaling, i form av en delvis realisering av inntektene fra salg av sentralnettsanleggene og deling av KILE-ansvaret (kompensasjon til kundene ved strømbrudd), som forutsetning for å ville samarbeide med Statnett om nødvendige nettforsterkninger.

Det får NVE til å se rødt.

“At et regionalt nettselskap ikke uten betydelig forhåndsbetaling vil følge opp sine lovpålagte plikter etter energiloven, og ikke vil bidra til planleggingen når selskapets kraftsystemutredning framholder at de "samfunnsmessige konsekvenser av ikke å ha denne linjen er uakseptable", er etter NVEs vurdering fullstendig uakseptabelt”, skriver direktoratet.

Les også: Statnett tar kontroll over tysklandskabelen

Kan ikke kaste kortene

I sin anke skriver Lyse at de har muligheten til å “kaste kortene” (Lyses eget uttrykk) og overlate hele problemstillingen til Statnett som har det overordnede systemansvaret”.

Også denne tankegangen har NVE liten sans for.

“Hvis en nettkonsesjonær ikke oppfyller sine plikter etter energiloven, kan energimyndighetene gi pålegg med visning til tvangsmidlene i loven. Det er altså ingen lovlig opsjon for Lyse Elnett å "kaste kortene" som det uttrykkes i klagen. Så lenge selskapet er sentralnettseier skal en aktivt planlegge for de nettforsterkninger som selskapet i kraftsystemutredningen har funnet å være nødvendige for å unngå uakseptable konsekvenser”, skriver direktoratet.

Klagen legger vekt på at det er behov for både et regionalt og et nasjonalt planleggingsperspektiv, med samarbeid mellom Lyse Elnett og Statnett om planleggingen.

Men NVE konstaterer at alle er enig om dette. Men “som vist i NVEs avgjørelse kan et slikt samarbeid etableres uten oppretting av Lyse Sentralnett”.

Les også: Skjøt gullfuglen i havna

Vanskelig samarbeid

Lyse påpeker at det felles eierskapet med Statnett med etableringen av Lyse Sentralnett, er ment å være et viktig utviklingstrinn i retning av at Statnett overtar alt sentralnett. Opprinnelig ønsket Lyse at Statnett skulle overta sentralnettet så raskt som mulig, men det fikk de ikke gjennomslag for.

“Gjennom NVEs avslag er det skapt ny usikkerhet om den framtidige situasjonen”, skriver Lyse.

Lyse skriver også at det er vanskelig å få avholdt møter med Statnett om situasjonen, fordi “fordi Statnett er i en omorganiseringsprosess og har mange andre presserende oppgaver å ivareta”. Først på et konsernledermøte til høsten kan Statnett kunne drøfte “den problematiske situasjonen” som her oppstått eter NVEs avslag, ifølge Lyse.

“Gjennom NVEs klare ansvarsplassering i begrunnelsen for avslaget, synes Statnett å være avventende i situasjonen”, heter det i anken.

Les også: Skangass fikk gass-tillatelse

Dårlig regulering

Lyse beskriver i detalj hvordan mulighetene for å tjene sentralnettet er dårligere enn for Statnett.

For Lyse Elnett inngår sentralnettet i den samlede inntektsrammen sammen med regional- og distribusjonsnett. Dermed blir inntektsrammen for sentralnettet regulert basert på insentiver.

“Eierskap til sentralnett for Lyse blir derfor både en tidsforskjøvet (to års forsinkelse) og størrelsesmessig usikker inntektsstrøm, pga. ukjent effektivitetsfaktor sammenlignet med Statnett, som er regulert ut fra prinsippet om kostnadsdekning (avkastningsregulering).

I teorien skal begge prinsippene over tid gi samme økonomiske resultat for eieren, men inntektsforsinkelsen (+ 2 år) og det forhold at effektivitetsvurderingen kan bli under 100 % for eiere som Lyse Energi (i motsetning til Statnett som alltid vil være 100 % effektive!), vanskeliggjør en finansiering av nye større sentralnettinvesteringer for andre aktører enn Statnett i dagens regime”, utdyper Lyse i sin klage.

Les også:

7 prosent er for lite

Konsekvensene av å bygge nye sentralnettslinjer fører også til store investeringer i det underliggende regionalnettet.

“Disse forhold medfører at Lyse ikke vil være i stand til å finansiere og bygge en ny sentralnettforbindelse fram til Nord-Jæren gitt de nåværende rammevilkår”, skriver Lyse.

Selskapet tar som eksempel en investering på for eksempel 1,4 milliarder kroner for ny forbindelse mellom Lysebotn og Stølaheia og 7 prosent avkastning.

“Lyse Elnett vil i dagens reguleringsregime måtte finansiere hele byggesummen, dekke renter i byggeperioden samt vente 2 år etter idriftsettelse før investeringen gir noen inntektsmessig effekt. Det innebærer at Lyse Elnett går glipp av 100 millioner årlig i to år”.

Statnett vil derimot ha full avkastning fra idriftsettelsen.

“Den finansielle belastningen de to første årene etter idriftsettelse av linjen Lyse-Stølaheia vil være av samme størrelsesorden som det årlige eiermessige utbyttet fra Lyse Elnett”, skriver selskapet.

Les også:

Uinteressant å eie

Hvis det samtidig foretas betydelige investeringer i regionalnettet for å utnytte den nye nettstrukturen som også har samme avkastningsmessige tidsforsinkelse, “vil Lyse Elnetts avkastning i verste fall kunne bli negativ med dagens regime”.

“De urimelige forskjeller av reguleringsregime for Statnett og øvrige sentralnettseiere medfører at det etter vårt syn blir helt uinteressant å eie sentralnett for andre enn Statnett”, skriver Lyse.

Statnett ønsker ifølge Lyse primært å overta når den nye forbindelsen var avklart gjennom rettskraftig konsesjon.

“Lyse kunne ikke akseptere dette fordi vi ønsket å ha Statnett med i en aktiv og forpliktende pådriverrolle i prosessen med ny sentralnettsforbindelse”, skriver Lyse.

Les også: LNG-produksjonen i gang

Kontroversielle utbygginger

Statnett så imidlertid ifølge Lyse lokal forankring som “svært gunstig i forbindelse med presumptivt kontroversielle linjeutbygginger, og kompromisset som ble inngått etter en relativ lang forhandlingsprosess, var derfor etter initiativ fra Statnett å opprettholde et felles sentralnettselskap med delt eierskap som interimsløsning”, skriver Lyse.

Men løsningen avvises av NVE, noe Lyse er sterkt kritisk til.

“Vi finner det merkelig at NVE som konsesjonsmyndighet tilkjennegir at de ønsker en helt annen innretning i forhold til den partene over lang tid har arbeidet fram og fordeler planleggings- og bygge/finansieringsansvaret for forbindelsen på ulike aktører”, heter det i anken.

Les også: – Verdens beste på LNG

Må ha formaliserte betingelser

NVE ønsker at Lyse Elnett fortsetter å drive sine sentralnett i Lyseregionen og planlegge ny nettforsterkning som så skal overtas av Statnett som bygger den nye forbindelsen, og at avtaler om dette inngås mellom partene.

Dette er “helt uaktuelt” for Lyse.

“Vi må ha alle betingelser i forhold til Statnett formalisert og et formalisert, forpliktende samarbeid på plass før vi iverksetter en slik planleggingsprosess”, skriver Lyse.

Lyse klager over at NVE synes å legge til grunn at eierskapsavklaring ikke har noen betydning for tempoet i realiseringen av forbindelsen.

“Vi deler ikke den oppfatning og mener det er åpenbart at prosessen står i fare for å forsinkes ytterligere”, skriver Lyse.

Feilaktig grunnlag

Selskapet avslutter anken med å skrive at “det er åpenbart at avslaget på søknaden fra NVE er gitt på feilaktig grunnlag, både i forhold til samfunnsøkonomiske perspektiver og kommende lovgivning.

Den uklarhet som er skapt kan gi som konsekvens at Lyse ikke kan ivareta den pådriverrolle vi gjerne vil for å få realisert den forbindelsen det neppe kan være særlig tvil om må bygges så raskt som mulig”.

Ankebrevet er undertegnet av både konsernsjef Eimund Nygaard og styreleder Asbjørn Høivik i Lyse Elnett.

Oppfordrer til samarbeid

I oppsummeringen slår Lyse fast at delt ansvar mellom Lyse og Statnett, slik NVE ønsker, ikke fungerer i praksis. NVE er uenig.

“Her må NVE konstatere at planleggingen uansett organisering vil måtte innebære et samarbeid mellom

Lyse og Statnett. I modellen med Lyse Sentralnett må eventuelle uenigheter mellom partene avklares i

styret for Lyse Sentralnett. Det som er den reelle forskjell er forhåndsbetalingen til Lyse”, skriver NVE.

Direktoratet minner om at hovedutfordringen ikke er konsesjonssaken, men rask sikring av et rasjonelt samarbeid om viktig nettplanlegging.

“Her har både Lyse Elnett og Statnett et ansvar til å finne en løsning uavhengig av konsesjonsavgjørelsen”, skriver NVE.

Kjenner seg ikke igjen

Kommunikasjonssjef Herbjørn Tjeltveit i Lyse sier selskapet nå avventer ankebehandlingen fra Olje- og energidepartementet.

– Slik saken står nå er det ikke etablert et samarbeid mellom partene og arbeidet med å planlegge bedring av forsyningssikkerheten vil ta lengre tid. NVE synes i stor grad å forutsette at en modell for et slikt samarbeide allerede er realisert, sier han videre.

– Hva synes dere om antydningene fra NVE om at Lyse kun er interessert i profitt?

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene og språkbruken du referer til. Vi løser en viktig samfunnsoppgave, som da både Lyse og Statnett står sammen om. Vi tror denne oppgaven kan løses best gjennom et felles selskap.

Forsøkte å hemmeligholde

Lyse ba NVE om å hemmeligholde ankebrevet. Men NVE ga innsyn, noe de også er pålagt ifølge Offentleglova.

Den slår fast at offentlig eide nettselskaper, som per definisjon driver naturlig monopolvirksomhet, som hovedregel må gi innsyn i brev og andre dokumenter som sendes til og fra selskapet.

Ett unntak er brev som skader selskapets konkurranseposisjon, for eksempel pristilbud fra underleverandører. I brevet fra Lyse var det ingen slike sensitive opplysninger.

At et dokument er skadelig for et selskaps omdømme, er ikke grunn nok til å unnta et brev fra offentlighet. Heller ikke at brevet vil føre til plagsom medieoppmerksomhet.

– Hvorfor ville dere hemmeligholde brevet?

– Det ble bedt om unntatt offentlighet fra partene med bakgrunn i detaljene knyttet til den forretningsmessige avtalen mellom partene. Saken har tidligere vært belyst i media og vi har også tidligere sendt ut pressemelding om samarbeidet, sier Tjeltveit.