Den internasjonale omsetningen for oljeserviceindustrien var i fjor 206 milliarder kroner. Det er en økning fra 2012 til 2013 på 17 milliarder, eller 9 prosent. Her fra FMCs fabrikk på Ågotnes.

OMSETNING I LEVERANDØRINDUSTRIEN

Norsk oljeservice setter nye rekorder i utlandet. Neste år kan det være over

Omsatte for over 200 milliarder i fjor.

I en fersk rapport som Rystad Energy har utarbeidet for Olje- og energidepartementet kommer det frem at norske oljeserviceselskaper omsatte for 524 milliarder kroner i fjor.

Av dette var 318 milliarder fra salg her hjemme, og 206 milliarder fra salg til utlandet. Rapporten hadde som mål å ta for seg eksporten av oljerelatert teknologi.

Den totale omsetningsøkningen fra 2012 til 2013 var drøye 10 prosent, eller 50 milliarder kroner, ifølge rapporten. 

Les også: Aker-topp om oljekuttene: Nå vil jeg kanskje provosere en del av mine ansatte

Brasil og Sør-Korea

Selskapet har sett på over 1250 oljeserviceselskaper som har såkalt signifikant inntekt i Norge.

De tre selskapene som omsetter mest internasjonalt er National Oilwell Varco, Seadrill og Aker Solutions, som til sammen står for 72 milliarder kroner. Til sammen omsatte topp 20-selskapene for 158 milliarder kroner i fjor, som er 76 prosent av den nevnte totalen på 206 milliarder.

Olje- og energiminister Tord Lien synes det er svært gledelig å lese tallene i rapporten.

– Den viser at også i fjor var det en betydelig økning i eksporten av olje- og gassrelatert teknologi. Det er veldig artig. Det viser at vi har gjort mye rett i Norge. Vi har bygget opp en svært kompetent og konkurransedyktig industri basert på de norske energiressursene på sokkelen. Nå går vi ut og hjelper andre land i verden med å realisere sine ressurser på en god måte, sier Lien til Teknisk Ukeblad.

Det er tredje gangen departementet får utarbeidet en slik rapport, og ifølge olje- og energiministeren har det alle gangene blitt vist en betydelig vekst i eksporten.

Han mener rapporten nå viser at norsk leverandørindustri nå har posisjonert seg enda bedre for andre markeder enn norsk sokkel.

– Dette viser en økning på i overkant av ti prosent fra 2012 til 2013. Det viser at de store eksportmarkedene for norsk teknologi er offshorenasjonene Brasil og Storbritannia, samt verftnasjonen Sør-Korea. Det viser at omtrent 40 prosent av alle leveransene fra industrien går ut av landet i internasjonale markeder, sier han.

Les også: Statoil: Vi har ikke tråkket på bremsen

Olje- og energiminister Tord Lien er storfornøyd med Rystad-rapporten. Øyvind Lie

– 2014 gir nye rekorder

Han mener rapporten nå viser at norsk leverandørindustri nå har posisjonert seg enda bedre for andre markeder enn norsk sokkel.

– Dette viser en økning på i overkant av ti prosent fra 2012 til 2013. Det viser at de store eksportmarkedene for norsk teknologi er offshorenasjonene Brasil og Storbritannia, samt verftnasjonen Sør-Korea. Det viser at omtrent 40 prosent av alle leveransene fra industrien går ut av landet i internasjonale markeder, sier han.

Siden 2013 har en del ting endret seg. Hvordan ser du på tallene for i år og neste år?

– La meg først få minne om hva mange sa til meg i fjor da denne rapporten ble lansert. Da sa alle at det var bra i fjor, men at nå er alt blitt mer vanskelig. Det har vist seg ikke å stemme. Fremdeles er det en betydelig vekst i eksporten. Vi må også være ærlige og si at 2014 også blir et rekordbra år med svært høyt aktivitetsnivå. Vi ser også at Intsok aldri har hatt så mange medlemmer som nå, og vi ser at aktivitetsnivået fortsatt er høyt, sier han.

Lien legger til at det for enkelte deler av norsk leverandørindustri vil bli lavere aktivitet i 2015.

– Derfor er denne rapporten svært gledelig. Det viser at industrien har markeder utenfor norsk sokkel og er konkurransedyktig internasjonalt. Det er en fordel å ha andre markeder og flere bein å stå på. Rapporten viser at dette er Norges suverent nest største eksportnæring, som ligger langt over alle de andre næringene.

Les også: – Kuttene i oljesektoren kan fjerne viktig kompetanse for godt

– Ingen overraskelse

– Er du stolt?

– Ja, men jeg er humanist og historiker og står ikke bak dette. Men jeg synes jo vi som nordmenn har grunn til å være stolt av den jobben som industrien har gjort. Jeg har vært i Bergen nå og møtt en del folk som er stolte av den jobben de har gjort. Det har de god grunn til.

– Men du forventer altså et nytt rekordår i 2014, men en nedgang i 2015?

– Dette er ikke noen overraskelse. Det står også i budsjettfremleggelsen til regjeringen. Vi forventer at aktiviteten på sokkelen blir noe lavere, men det blir et høyt aktivitetsnivå. Nå har det vært rekord, etter rekord, etter rekord i mange år. Det ser ikke ut som at det blir noen rekord i 2015, derfor er det bra at vi har leverandører som er eksponert for andre markeder også, sier han.

Les også: Se vår oversikt: Her forsvinner oljejobbene

Kun én nykommer

Rystad Energy bemerker at Kværner var eneste verft inne på listen i fjor, men at de nå har falt ut på grunn av lavere aktivitet som følge av avsluttende prosjekter i Russland og Kasakhstan - kombinert med lavere aktivitet i Storbritannia. Dresser Rand har kommet inn på listen som årets eneste nykommer.

Størstedelen av omsetningen til topp 20-selskapene skjer i Sør-Korea (29 mrd.), Brasil (24 mrd.) og i Storbritannia (drøyt 18 mrd.)

Totalt 120 milliarder av omsetningen kommer fra de fire største segmentene, som er rigg- og boretjenester, topside- og prosessutstyr, subsea- og installasjon, samt transport og logistikk.

Rystad Energy bemerker likevel at den sterke veksten norsk oljeserviceindustri har opplevd både i Norge og internasjonalt ser ut til å avta, noe vi har sett de siste månedene med massive kutt i oljeservice.

Dermed kan 2014-tallene fortelle en helt annen historie når de først kommer.

Likevel forventer analyseselskapet at stadig mer aktivitet på dypt vann kommer til å være en viktig driver for norsk oljeservice fremover.

Les også:

Disse selskapene benytter nedgangstider i oljebransjen til å ansette

Norsk olje og gass kaller «krisen» for en normalisering. Det kan ikke Kaefer-sjefen forstå