Norsk Industri etterlyser i en ny rapport fraværet av en helhetlig industripolitikk. Rapporten ble presentert under Energirikekonferansen i Haugesund av administrerende direktør Stein Lier-Hansen
– Det er bare ved å se sammenhengene mellom sektorene at vi kan nå globale klimamål, og meisle ut en robust energipolitikk, samtidig som vi fører en bærekraftig næringspolitikk. Som et innspill i denne politikkutformingen har vi derfor utarbeidet en rapport som tar for seg disse problemstillingene. Rapporten er bl.a. ment som et innspill til Energiutredningen og til arbeidet med Klimameldingen som er varslet framlagt til høsten, sier Stein Lier-Hansen.
Politikk som styrker konkurranseevnen
I Norge ligger kostnadsnivået langt høyere enn i våre konkurrentland. Norge har en industri som er helt avhengig av eksport og er derfor ekstra utsatt når kostnadsnivået stiger mer enn hos våre konkurrenter. Det gjelder både innen finanspolitikken med rentenivå og kronekurs, høye kostnader innen infrastruktur med stadig økende bruk av bompengefinansiering av veier, avskrivningsregler som hindrer investeringer, og ikke minst i form av selvpålagte begrensninger og Europas høyeste miljøavgifter.
– En næringspolitikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer investeringer og fornyelse av industri i Norge vil være den avgjørende forutsetning for kraftfullt norsk bidrag til bærekraftig global måloppnåelse på klimaområdet, sier Lier-Hansen.
I dette ligger en erkjennelse av at en økonomisk politikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer investeringer og fornyelse av industri i Norge vil være den avgjørende forutsetning for et bærekraftig norsk bidrag til global måloppnåelse på klimaområdet.
To forhold
Norsk Industri mener det er to forhold som er særlig viktige i denne forbindelse: Karbonlekkasje og industriens bidrag til løsninger på energi- og klimaområdet.
Karbonlekkasje oppstår når ensidige mål på reduksjon av klimatiltak i Norge fører til økte kostnader og redusert konkurranseevne. Følgen blir at produksjon og utslipp flyttes til andre land uten klimaforpliktelser. Ensidige klimatiltak i Norge vil i praksis bety flytting av norsk industriproduksjon basert på fornybar energi til land som ikke har klimaforpliktelser. Resultatet er nedlegging av klimavennlig norsk produksjon og økte globale utslipp av klimagasser.
Den sentrale forutsetningen for en helhetlig politikk på de aktuelle områdene må være at nasjonale klimamål og -tiltak bare har mening om de faktisk fører til reduserte globale utslipp.
Redusert mest
Industrien er den sektoren som har redusert sine klimagassutslipp mest, og har redusert sine klimagassutslipp med ca. 30 prosent fra 1990. Dette har skjedd samtidig som den totale produksjonen i samme periode er økt betydelig. Nøkkelen til disse positive klimaresultatene er knyttet til investeringer og fornyelse av produksjonsutstyret.
En næringsrelevant politikk
Energiomlegging og utslippskutt av klimagasser trenger ny teknologi. Slik teknologi drives fram og tas i bruk av virksomheter som har rammebetingelser og finansiell styrke til å kunne investere. Næringsrelevant politikk vil derfor være en viktig motor for framgang også på energi- og klimaområdet.
En ny og helhetlig politikk må skapes innenfor et realistisk politisk handlingsrom, hvor rammene settes av internasjonale forpliktelser, nasjonal verdiskaping, hensynet til forsyningssikkerhet, økonomiske og teknologiske muligheter, og ikke minst hva norske velgere ønsker og aksepterer. Et slikt politisk handlingsrom vil ikke være statisk. God resultatoppnåelse vil kunne øke det samlede mulighetsrommet.
