KRAFT

– Norge oppfyller ikke vanndirektivet

Norge har ikke gjort nødvendige grep for å komme i tråd med EUs vanndirektiv, mener LVK.

Fleksibel vannkraft: EUs vanndirektiv må ikke ødelegge for Norges muliighet for å produsere fleksibel vannkraft, mener energibransjen.
Fleksibel vannkraft: EUs vanndirektiv må ikke ødelegge for Norges muliighet for å produsere fleksibel vannkraft, mener energibransjen. Bilde: Håkon Jacobsen
Øyvind LieØyvind LieJournalist
25. juni 2012 - 07:48

EUs vanndirektiv

  • Skal sikre bærekraftig bruk av vannmiljøet, både ferskvann, grunnvann og kystvann.
  • Har et eget klassifiseringssystem som fastsetter hvor stort avvik fra naturtilstanden som kan aksepteres for de ulike vanntypene.
  • Innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende for Norge.

I fjor klaget Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) og en rekke miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner Norge inn for Eftas overvåkingsorgan Esa.

Årsaken var at de mente Norge ikke innfører miljøkrav for gamle vasskraftanlegg i tråd med EUs vanndirektiv.

Men i sitt svarbrev til Esa hevder Miljøverndepartementet (MD) nå at Norge har tilstrekkelig juridiske virkemidler til å oppfylle vanndirektivet.

Les også: Esa gransker konsesjonsreglene

Nye retningslinjer

Vilkårene i konsesjoner for om lag 340 vannkraftverk i Norge kan revideres innen 2022.

Norges vassdrags- og energidirektorat har tidligere opplyst at samordning med vanndirektivet er utfordrende for Norge, og at minstevannføring i alle revisjoner kan gi et produksjonstap på 5-12 TWh/år.

Vanndirektivet legger opp til et mer dynamisk konsesjonsregime enn i Norge. Konsesjonene skal i større grad kunne justeres underveis, etter hvert som man får ny kunnskap om hvilken skade kraftverkene gjør på miljøet i vassdraget.

Les også: – Norge må lære av Østerrike

Hvert sjette år

Ifølge vanndirektivet må de nasjonale myndighetene kunne justere konsesjonsvilkårene minst hvert sjette år for å sikre at miljømålene for vassdraget nås.

Likevel kom Olje- og energidepartementet nylig med nye retningslinjer som slo fast at det fortsatt skal være 30 år mellom hver revisjon.

MD understreker imidlertid i sitt brev til Esa at det finnes andre hjemler til å justere konsesjonene. Dette er hjemler som til nå ikke har hatt praktisk betydning.

Les også: – Brussel-byråkratene har knapt sett en regulert elv

– Ikke nødvendige grep

LVKs advokat Tine Larsen er kritisk.

– Det legges også opp til at energimyndighetene skal stå fritt til å vurdere om de skal følge vannforvaltningsplanene eller ikke. Jeg ser ikke at det her er foretatt nødvendige grep for å komme i samsvar med kravet om at miljømål og vannforvaltningsplaner skal være styrende for vannforvaltningen, sier hun.

Ekspedisjonssjef Lene Lyngby i Miljøverndepartementet svarer slik på kritikken fra LVK:

– Gjennomgangen som er gjort av det norske regelverket og forvaltningspraksis i svarbrevet til Esa viser at Norge har de nødvendige verktøyene for å imøtekomme kravene i vanndirektivet. Vi imøteser Esas videre oppfølgning i saken.

Les også:  – Litt vel arrogant av Moe

Andre hjemler

Direktør Sigrid Hjørnegård i bransjeorganisasjonen Energi Norge er fornøyd med Norges svar til Esa. Hun mener direktivet kan oppfylles uten vesentlige negative virkninger på kraftproduksjonen.

– Eventuell redusert produksjon i enkelte vassdrag vil ikke bare få konsekvenser for kraftproduksjonen og fleksibiliteten i kraftsystemet, men også for forsyningssikkerhet og verdiskapning. I tillegg kommer miljøkonsekvensene av å erstatte tapt energiproduksjon, sier hun.

Esa opplyser at de ser på Norges svar, men ønsker ikke å kommentere saken nå.

Les også:

Energi Norge frykter tapt produksjon

EU krever bedre vann

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.