NORSK SUBSEA-HISTORIE

Norge har en lang historie under vann. Nå skal den dokumenteres i detalj

Se vår tidslinje over subseahistorien.

Naviger i tidslinjen med pilene i hovedseksjonen, eventuelt ved å trykke på de forskjellige elementene på selve tidslinjen.

Da Helge Lund annonserte sin avgang fra Statoil tidligere i høst, spurte Teknisk Ukeblad hva han anså som de viktigste teknologi-utviklingene han hadde vært med på i sine ti år.

Lund ville ikke peke på én teknologi, men dro frem subseafremskrittene som noe han anså som spektakulært.

– Vi er i gjennomføringsfasen på Åsgard Subsea Compression. Dette tror jeg blir et kvantesprang for denne industrien rent teknologisk, svarte Helge Lund.

Les også: Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn

Slag i slag

Men veien frem til Åsgard Subsea Compression har vært en lang undervannsferd, der Norge og norsk industri lenge har sittet i førersetet.

Men allerede før Norge hadde funnet sin første olje, ble den første subseakompletterte brønnen et faktum i Mexicogolfen.

Først på 70- og 80-tallet startet Norge den tekniske subseaferden. Den første løsningen dukket opp på Ekofisk på 70-tallet.

Ellers var Elf (i dag Total E&P) tidlig ute med sine brønner i havbunnsramme på Frigg Nordøst.

Deretter har det gått slag i slag og nå sikter Statoil mot gasskompresjon på havbunnen, etterfulgt av første fullskala subseafabrikk rundt 2020.

Livet på en oljeplattform:

Skal belyse best mulig

Norsk oljemuseum har i to år holdt på å dokumentere Norges subseahistorie. Målet er et bredt anlagt dokumentasjons- og utstillingsprosjekt om subseahistorien.

Trygg Seljevold Methi som jobber med prosjektet for Norsk oljemuseum, forteller at prosjektet startet med at en gruppe veteraner innen undervannsteknologi tok initiativ til å samle sammen hele historien.

– De mente at dette var en historie som hadde behov for å bli dokumentert, fordi norsk undervannsteknologi over tid har utviklet seg til å bli en viktig eksportindustri med mange norske arbeidsplasser. De ønsket å forankre dette i en uavhengig institusjon og tok kontakt med oss, sier Methi.

Norsk oljemuseum sa ja til å lede prosjektet.

– Vi tok ledelsen i prosjektet og får hjelp av veterangruppen som fortsatt bistår oss i dokumentasjonsinnhenting, både med tanke på hvem vi bør snakke med og hva slags dokumentasjon som trengs for at historien skal bli belyst på en best mulig måte, sier han videre.

Les også: Dette er verdens fem største oljefelt til havs

Trenger informasjon

Prosjektet har nå gått siden januar i fjor, og i august startet innsamlingen av dokumentasjon. Dette inkluderer alle typer dokumenter, foto, film og gjenstander.

– Vi er opptatt av å gå bredt ut. Vi ønsker oss all mulig informasjon, alt fra brev, møtenotater og interne rapporter, både fra store og små selskap. Dette kan gi oss verdifulle innblikk i hvordan folk jobbet med undervannsteknologi til daglig, sier han.

Methi håper at personer og selskaper som har relevante dokumenter vil ta kontakt.

– Som sagt ønsker vi en bred dokumentasjon, og da er det viktig å få så mye informasjon fra så mange aktører som mulig, sier han.

Har vi glemt noe essensielt i oversikten? Ta kontakt med vår journalist på lars.taraldsen@tu.no

Les også:

– I 1974 fikk vi ideen om oljeutstyr på havbunnen. Det var helt sært

– I prinsippet kan vi produsere ferskvann på havbunnen

Ny teknologi kan få ned de skyhøye brønnkostnadene. Men industrien tar dem ikke i bruk