STUSSET: - Vi stilte oss undrende til at tyske myndigheter gikk så tidlig ut og advarte mot spanske agurker, tomater og salat. Jeg tror de har bedre data på bønnespirene, sier direktør i Mattilsynet Harald Gjein. (Bilde: Mona Sprenger)

– Nordmenn slurver med mathygiene

  • Industri

– Norske forbrukere vil være 110 prosent sikker på at maten er trygg. Det kan man aldri være, sier den nye direktøren i Mattilsynet.

– Litt slurvete

Hvordan er nordmenns kjøkkenvaner?

– Nordmenn er bortskjemte med at norsk mat er trygg og mange tar ikke de samme forholdsregler som er vanlige i andre land som har salmonella. Her er det en selvfølge at man ikke oppbevarer kjøtt og salat sammen i kjøleskapet og at man benytter forskjellige skjærefjøler. Vi er nok litt slurvete. Dette er en stor informasjonsutfordring, sier Gjein.

Les også: Null effekt av antibac-stoffer

Travelt

Mattilsynet fører tilsyn med mattryggheten i Norge fra jord og fjord til bord, har hatt hendene fulle de siste ukene med det alvorlige E.coli-utbruddet i Tyskland.

Tyskland pustet lettet ut, da tyske muligheter slo fast at bønnespirer fra en gård i delstaten Niedersachsen trolig er smittekilden til utbruddet som startet i Nord-Tyskland i midten av mai.

Arne Cartridge: – Eksisterende matarealer må utnyttes bedre

Ekstremt hissig

Minst 36 personer er døde av av smitten. Nesten 2.500 er ifølge Verdens helseorganisasjon blitt syke. Flere har utviklet den farlige sykdommen HUS i nyrene etter å ha blitt smittet av E.coli-bakterien EHEC.

– HUS har vist seg å være ekstremt hissig. Det er ikke vanlig at så mange dør og det nye er at det ikke er eldre og småbarn som har blitt hardest rammet.

IBM: Knekker resistente bakterier

Tidlige advarsler

Tyske myndigheter får kritikk for hvordan de har håndtert utbruddet – først advarte de mot å spise spanske agurker, tomater og salat. Dette har fått store økonomiske konsekvenser for spanske bønder.

– Vi stilte oss litt undrende til at tyske myndigheter gikk så tidlig ut og advarte mot spanske agurker, tomater og salat. Jeg tror de har bedre data på bønnespirene, sier Gjein.

FARLIG: Flere har utviklet den farlige sykdommen HUS i nyrene etter å ha blitt smittet av E.coli-bakterien EHEC.
FARLIG: Flere har utviklet den farlige sykdommen HUS i nyrene etter å ha blitt smittet av E.coli-bakterien EHEC. Scanpix

Dilemma

Mattilsynet lært mye av E.coli-utbruddet i Norge i 2006. Da ble 18 personer (16 barn) syke etter å ha spist infisert mat. Ett av barna døde.

Smittekilden viste seg å være morrpølse fra ett av Gildes anlegg.

– Den gang gikk vi for tidlig ut og advarte mot kjøttdeig. Men det er et dilemma hvor lenge man skal vente før man går ut, sier Gjein.

Les også: Teknologi kverker e.coli

Vanskelig arbeid

Siden 2006 har det vært to ytterlige tilfeller av E.coli-utbrudd i Norge, hvor man ikke har klart å identifisere smittekilden.

Hvorfor er det så vanskelig å finne smittekilden?

– Det skal så få bakterier til for at folk blir syke. Åtte til ti bakterier kan være tilstrekkelig. Det er som å lete etter den berømte nålen i høystakken, eller som en sukkerbit i Atlanterhavet.

E.coli-bakteriene er ikke et nytt fenomen:

– Den har alltid vært der. Det nye er måten maten distribueres på. Den blir produsert i større volum og konsekvensene blir mye større.

Les også: EU gir kosttilskudd novel food-status