BAKTERIEDREPER: Dr. James Hedrick forsker på avanserte organiske materialer ved IBMs forskningssenter Almaden. Han og samarbeidsaprtnerne kan ha funnet mikrobiologiens "hellige gral", hvordan man skal knekke resistente bakterier. Senere er målet å ta knekken på virus og andre sykdomsfremkallende organsimer. (Bilde: IBM)

Knekker resistente bakterier

Verden trenger desperat nye medisiner som virker på nye bakterier som har utviklet resistens mot antibiotika.

Den fantastiske utviklingen som begynte med Alexander Flemings oppdagelse av Penicillin i 1928, og som har gitt oss en strøm av nye og mer effektive antibiotika, går ikke så fort lenger. Mye tyder på at bakteriene er i ferd med å få overtaket.

Polymer

IBM har i samarbeid med Institute of Bioengineering and Nanotechnology (IBN) i Singapore utviklet en ny type polymer som både sporer opp og ødelegger resistente bakterier slik som MRSA - Meticillinresistente Staphylococcus aureus - uten å ødelegge friskt vev.

Polymeren ødelegger celleveggen til bakterien, og det er fundamentalt forskjellig fra hvordan vanlig antibiotika virker. Det beste er kanskje at mikroorganismene ikke vil kunne utvikle resistens mot slike polymerer.

Les også: Nye bakterier truer immunforsvaret

Fra halvlederforskning

Gjennombruddet har bakgrunn i IBMs forskning på avanserte organiske materialer ved IBMs forskningsinstitutt ved Almaden utenfor San Fransisco og er ledet av dr. James Hedrick.

– Selv om medisin er langt unna det folk tenker på når det er snakk om IBM så har vi lange tradisjoner på banebrytende grunnforskning på en lang rekke områder. Disse nye nanopolymerene passer også inn i vår strategi om en smartere planet hvor vi vil bruke avansert teknologi til å løse store utfordringer, sier Hedrick til Teknisk Ukeblad.

Les også: Null effekt av antibac-stoffer

Nedbrytbar

Et stort problem med dagens antibiotika er at de ikke brytes ned. Det gjør de nye polymerene.

De brytes ned i kroppen etter en stund og forårsaker ikke problemer verken i ulike organer eller i naturen når de skilles ut.

– I dag jobber vi med ulike grampositive bakterier som har en membran, og vi har klart å slå ut en lang rekke varianter i laboratorieforsøk. Vi har begynt å se på gramnegative bakterier som har to cellemembraner. Vi tror vi kan utvikle polymerer som vil fungere på sopp også, og i fremtiden vil vi også arbeide med virus.

Hendrick understreker at det gjenstår veldig mye arbeid før laboratorieresultatene vil blir til en medisin.

Les også: Fra Skøyen til Kina

Jobber så raskt vi kan

– Vi jobber så raskt vi kan, men dette er et stort felt og et enormt antall bakterier. Samtidig opplever vi en stor pågang fra tradisjonelle farmasøytiske selskaper. Vi trenger å samarbeide for å få større skala på dette og drive resultatene fremover. Foreløpig er vi ikke mange som forsker på dette nye området, men vi har satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen.

Mange selskaper forsker også på medisiner som stimulerer immunsystemet for å gjøre oss mindre avhengige av antibiotika. Det synes Hedrick er bra.

– Jeg tror medisinfeltet vil ha stor glede av at teknologer med en annen bakgrunn enn den tradisjonelle ser på utfordringene fra en annen vinkel.

Han tror slike medisiner vil komme i handel, både i form av injiserbare produkter og som såper, kremer og deodoranter som kan bekjempe hudinfeksjoner.

– Vi skal gjøre verden smartere

Lovende

Martin Steinbakk Folkehelseinstituttet
– Dette ser veldig interessant ut. Dersom de har funnet et middel som selektivt binder seg til en essensiell struktur hos (sinte) bakterier og i tillegg kan bidra til å levere et aktivt antimikrobielt prinsipp direkte til mikroben, er dette virkelig en sensasjon, men det gjenstår selvfølgelig å se hvordan kliniske prøver faller ut, sier overlege ved avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi ved Folkehelseinstituttet, Martin Steinbakk, til Teknisk Ukeblad.