Det er lykke i leiren hos dem som selger forbrukerelektronikk.
Mens totalmarkedet gikk litt ned i 2011 var veksten i gang igjen i fjor. Tallene fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser 3,1 prosent oppgang til hele 26,846 milliarder kroner. Det vil si prisen ut av butikk.
Tallet omfatter en rekke produktkategorier som lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, foto, mobiltelefoner og datamaskiner til forbrukermarkedet.
Les også: Samsung vil selge en halv milliard mobiler
Smarttelefoner
Mange trodde kanskje vi allerede brukte nok penger på mobiltelefoner, men i fjor føk salgstallene i været. Omsetningen av mobiltelefoner økte med nesten utrolige 22 prosent, fordelt på noe færre enheter enn året før. Antallet falt fra to prosent fra 2,25 til 2,2 millioner, mens omsetningen spratt opp fra 6,1 milliard til 7,48 milliarder kroner. Det betyr at vi brukte mye mer penger på hver telefon. Les feitere smarttelefon. Tallene tyder på at vi har telefonen omtrent to år før vi skifter den ut - når vi trekker fra de aller yngste som ikke har telefon.
I fjor var 86 prosent av alle telefonene som ble omsatt smarttelefoner. Det er en kraftig økning fra året før, hvor 65 prosent var smarttelefoner og det kan nok forklare en del av økningen i omsetningstallene.
Elektronikkbransjen har observert at de store produsentene har slakket litt ned på lanseringstakten. For noen år siden kunne de introdusere opptil 30 modeller i året. Nå er det langt færre, men til gjengjeld mer avanserte utgaver.
Omsetningstallene fra i fjor forventes å holde seg på samme nivå i år, men andelen smarttelefoner vil fortsette å øke til rundt 90 prosent.
Et annet segment vi vil se mer av, er alle dingsene vi kobler til smarttelefonene - som pulsbånd, diabetes- blodtrykksmålere og trådløse vekter. Det er all grunn til å glede seg for mobilprodusentene. Spesielt for Apple og Samsung, som kan vise til gigantiske overskudd, og det er det smarttelefoner som bidrar mest til.
Les også: Kompaktkameraet i fritt fall
Nettbrett
Nettbrettmarkedet er også i kraftig vekst, og Stiftelsen Elektronikkbransjen antar at det ble solgt rundt en halv million slike i fjor. Tallene er et estimat fordi den største aktøren Apple, ikke vil levere omsetningstall til bransjeorganisasjonen.
Tar man utgangspunkt i en pris på 4000 kroner per stykke blir det en omsetning på 2 milliarder kroner og det kommer i tillegg til totalen i bransjeomsetningen.
Svært mange fikk et nettbrett til jul, og mange forhandlere meldte at de gikk tom for produkter.
Denne veksten vil fortsette i år, godt hjulpet av nye modeller og introduksjonen av Windows 8.
Les også: Nå kommer Microsoft-brettet til Norge
Færre TV-er og PC-er
Den store begivenheten de siste årene har vært hvor langt inn i himmelen omsetningen av store flate TV-er kan gå. Slik er det ikke lenger. Tallet har falt gradvis fra toppåret i 2007 hvor vi nådde 650.000 apparater. I fjor havnet vi på 483.000. Ser vi nærmere på tallet, var salget av LCD-modeller nesten flatt, mens Plasma nå faller til under 10 prosent av totalen.
På tross av fallet i antall, flater omsetningen i kroner ut. Fallet ble bare på seks promille og totalen havnet på 2,84 milliarder kroner. Årsaken er selvfølgelig større og dyrere modeller. Mens tre prosent av salget i 2010 var på 55 tommer eller over økte dette til hele 11 prosent i fjor.
60 prosent av TV-ene som ble solgt i fjor var såkalte smart-TV-er, det vil si med kobling til internett. 50 prosent var også 3D-TV-er.
Mens mange trodde 2012 ville blir året da OLED-TV-ene kom, så skjedde ikke det. Nå er håpet at de kommer i år, og skal vi tro både Samsung og LG så vil det skjer. Om mange er villige til å betale prisen gjenstår å se. De vil bli svindyre.
I år kommer også de første modellene med Ultra HD-oppløsning. De blir dyre de også, men er tross alt basert på kjent teknologi og mye enklere å produsere.
Prognosen for året er at salget havner på 397.000 enheter. Hva det betyr for kronebeløpet er ikke godt å si, men nordmenns kjøpekraft og lyst på noe enda større og mer avansert ser ikke ut til å avta.
PC-tallene vekker ingen glede hos produsentene. Til tross for at omsetningen i forbrukermarkedet nådde 3,7 milliarder kroner var det en nedgang på hele 14,2 prosent fra året før. Her har nok nettbrett og venting på nye modeller med berøringsskjerm for Windows 8 slått ut. Men Elektronikkbransjen tror markedet vil fortsette å gå litt med i år selv om nye hybrid-PC-er gjør prognosen usikker.
Les også: Nå er det Ultra HD og Second Screen som gjelder
DVD forsvinner sakte
Mens salget av DVD-spillere nærmet seg en halv million i 2007, ble det omsatt 90.000 i fjor. Til gjengjeld øker omsetningen av Blu-ray-spillere sakte og kom opp i 150.000 i fjor.
Men det ser ikke ut til å vare. Introduksjonen av strømmetjenester som Netflix og HBO gjør at de tror på et salg på 140.000 enheter i år.
Videokameraer har også vært inne i en temmelig anemisk utvikling, men fikk veldig god hjelp av et nytt produktsegment i fjor, actionkameraer. Hele 38.000 av oss kjøpte slike for å dokumentere hvor barske vi er.
Selv om DVD faller, så holder salget av platespillere seg. Enheter som kan spille av LP-er holder seg stabilt på rundt 4000 i året og salget av LP-er øker.
Kraftig DAB-vekst
Nordmenn har for alvor kastet seg på den digitale radiobølgen.
Salget av DAB-radioer kommer på flere plattformer. Stadig flere biler har det. De kommer innebygget i musikkanlegg og i bærbare enheter. Totalt var salget på 219.000 digitalradioer i fjor mot 134.000 året før. Av bilene som ble solgt i fjor hadde 40000 innbygget DAB-radio mot 26000 året før.
På tross av den digitale veksten er analog radio fremdeles mye større. Hele radiomarkedet var på 782.000 stykker og 28 prosent av disse hadde digitalmottak.
Les også: Slik skal Netflix bli bedre
Fotovekst
Med rubb og stubb, det vil si videokamera, stillbildekamera og optikk, økte fotomarkedet med 5,6 prosent i fjor til respektable 1,53 milliarder kroner. På tross av at antallet gikk ned med fire prosent i de samme kategoriene.
Nok en gang reddes omsetningen av vår lyst på dyrere dingser.
Det store fallet er det kompaktkameraene som står for. Hele 30 prosent er ikke hyggelig lesning for fotoleverandørene. Til trøst gikk verdien i dette segmentet ned bare 16 prosent.
Fotomarkedet får også hjelp av kategorien som kalles kompakte systemkamera som vokser fra 9 til 17 tusen. Dette er systemkameraer, det vil si kameraer hvor optikken er utskiftbar, men uten det tradisjonelle speilet som koster penger og tar plass.
Fallet i kompaktkameraer vil fortsette og bransjen tror på minus 20 prosent i år.
Totalt skrev vi ut 86 millioner bilder på alt fra de tradisjonelle kortene til fotobøker og kopper og kar.
Les også: På denne klokka kan du se nesten hva du vil
Vi elsker hvitt
2012 ble nok et godt år for de som selger elektriske husholdningsapparater, det vil si hvitevarer og småelektriske produkter.
Vi brukte 3,2 prosent mer penger på dette i fjor og totalomsetningen havnet på 9 149 milliarder kroner.
Det er de store frittstående maskinene og de for innbygging som monner i dette tallet, men det er innbygning som øker mest. Hele 18 prosent. Vi skaffet oss over 1,5 millioner nye slike enheter i fjor mot 1,4 millioner året før. Det er særlig markedet for oppussing som driver salget. Vi vil gjerne ha nytt kjøkken og bad når vi bytter bolig, og vi bygger flere boliger.
Et lite hår i suppa i denne kategorien er markedet for produkter til hårfjerning og personlig pleie som faller litt. Til gjengjeld vokser hårklippemaskiner bra. Om det er et dårlig signal til frisørene er ikke godt å si.
Helsetrenden fortsetter også og juicemaskiner og lignende øker hele 84 prosent til 24.000 enheter.
Kaffefall
I 2011 vokste antallet kaffemaskiner vi kjøpte med utrolige 91 prosent, til 547.000 enheter.
Det har stilnet litt av, og i fjor bar vi 11 prosent færre ut av butikkene.
Av de som ble solgt sto kapselmaskiner for 48 prosent av salget mens kaffetraktere og dedikerte espressomaskiner utgjorde resten.
