Prisvinnerne ble kunngjort av det svenske vitenskapsakademiet onsdag. De to forskerne får prisen for sitt arbeid med den såkalte gensaksen, et verktøy som med stor presisjon kan endre arvemassen i alle typer levende organismer.
Gensaksen, også kjent som CRISPR-metoden, gjør det mulig å utføre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer uten å sette inn fremmed arvemateriale fra andre arter.
Emmanuelle Charpentier håper prisen vil kunne inspirere unge jenter til å bli forskere.
– Jeg tror at vi kan vise dem at en kvinne som forsker, også kan vinne priser, sier hun.
Charpentier uttrykker bekymring for manglende rekruttering til forskning på tvers av kjønn, og hun håper prisen kan bidra til mer interesse.
«Enorm kraft»
Flere norske forskningsmiljøer har tatt i bruk metoden for å utvikle blant annet matplanter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, og steril oppdrettsfisk som ikke kan formere seg med villfisk hvis den rømmer.
– Det fins en enorm kraft i gensaksen, som angår oss alle. Den har ikke bare revolusjonert grunnvitenskapen, men også vekstforedlingen, og den kommer til å lede til nyskapende medisinske behandlinger, sier lederen i Nobelkomiteen for kjemi, Claes Gustafsson.
Tilknyttet Umeå
Franske Emmanuelle Charpentier (51) var tilknyttet universitetet i Umeå da hun gjorde sin banebrytende oppdagelse. Hun publiserte sine funn i 2011 og innledet samme år et samarbeid med den amerikanske biokjemikeren Jennifer A. Doudna (56).
Sammen lyktes de med å få gensaksen fra bakteriers immunforsvar til å fungere i et reagensrør.
Kjemiprisen er tildelt 183 personer opp gjennom årene, og bare sju av disse har vært kvinner.
I fjor delte tre prisvinnere kjemiprisen for utviklingen av oppladbare litium-ion-batterier.
Frykter Norge kan bli sett på som profitør på Gaza-krigen
