Det var ikke nødvendigvis vårt stolteste øyeblikk da vi var så begeistret for de grønne sertifikatene, og kanskje var det ikke verdens smarteste løsning at norske forbrukere subsidierer svenske vindmøller, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund på Energi Norges vinterkonferanse. Bildet er fra en tidligere anledning. (Bilde: Peder Qvale)

ELSERTIFIKATER

NHO-sjefen langer ut mot elsertifikater, småkraft og Energiewende

Både tysk og norsk energipolitikk får det glatte lag.

Vi må ha en helt ærlig politikk, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund på Energi Norges vinterkonferanse i Berlin forrige fredag, og tok bladet fra munnen om både tysk og norsk energipolitikk.

– Energiewende her i Tyskland hadde en god intensjon om å avvikle kjernekraften og å øke fornybar energi. Men det kan se ut som det har blitt til planøkonomi uten en god plan. At de har satt i gang noe som kan virke såpass forhastet og planløst er egentlig litt overraskende i et ellers så grundig Tyskland. Det gir store kostnader, bekymring for forsyningssikkerhet og kullkraftverk som går for fulle mugger mens gasskraftverkene står, sa Skogen Lund.

Les også: 173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

Angrep småkraften

Så tok hun for seg innføringen av elsertifikatmarkedet for seg på en måte som svært få samfunnstopper har gjort før henne i offentligheten.

– For å bygge ut de 26,4 terawattimene i elsertifikatmarkedet skal det totalt investeres 120 milliarder kroner, halvparten av dette med norske penger. Så får vi økt energieffektivisering og noe nedbygging av kraftintensiv industri, og vi er på vei mot et stort kraftoverskudd. Kanskje skal vi erkjenne at det ikke nødvendigvis var vårt stolteste øyeblikk da vi var så begeistret for de grønne sertifikatene, og kanskje var det ikke verdens smarteste løsning at norske forbrukere subsidierer svenske vindmøller, sa Skogen Lund.

– Vi burde i hvert fall klart å ha et skatte- og avgiftsnivå som hadde gjort at en større andel av investeringene hadde havnet på vår side av kjølen, la hun til.

Hun påpekte at investeringene vil legge økt press på en allerede presset infrastruktur.

– Man kan stille spørsmål ved hvor smart det er å i stor skala bygge ut småkraftverk som ikke har magasinkapasitet, sa Skogen Lund.

Les også: – For sent å bygge kabler til Tyskland

– NM i høye mål

Deretter tok hun for seg Stortingets klimaforlik.

– Med Miljødirektoratets rapport er det ganske åpenbart at vi sannsynligvis ikke når målene. Kanskje skal vi være ærlige nok til å si at den hjemlige klimadebatten de senere årene har båret litt preg av stadige norgesmesterskap i høye mål og ikke tilsvarende fokus på å levere det som skal til for å nå målene, sa hun

Hun var skeptisk til å være for opptatt av at to tredeler av kuttene skal tas hjemme i Norge.

– Klimautslippene forholder seg ikke til landegrenser. Varer og tjenester må produseres der de gir minst klimaspor. Vi må ikke i vår iver etter å være best i klassen, klaske til med ikke gjennomtenkte tiltak som forspiller mulighetene til både verdiskaping og hjemlig teknologiutvikling som vil kunne gi langt større bidrag til både europeisk og global klimaeffekt, sa NHO-sjefen.

Hun etterlyste en god balanse mellom symbolikk og fornuft.

– Vi må være ærlige nok til å si at det beste Norge kan gjøre for verdens miljøutfordring ligger sannsynligvis innenfor teknologi- og infrastrukturutvikling som virkelig monner. Vi har flinke ingeniører og mye kompetanse, og vi er flinke til å kombinere den kunnskapen, sa hun.

Les også: Denne vindparken presterte best i 2013

– Må gripe mulighetene

Skogen Lund kom også med noen stikk til energibransjens opptatthet av å få endret reguleringen, og trakk fram Schibsteds satsing på Finn.no og Telenors manøvrering i et telekommarked i kraftig endring. Hun har selv jobbet i begge bedriftene.

– Disse selskapene satt ikke stille og ventet på at det skulle gå over, at noen andre skulle gjøre et eller annet eller at reguleringen skulle gjøre tingene litt bedre. De fokuserte på hvordan de kunne gripe mulighetene i de endringene som var kommet for å bli, og fokuserte ikke så mye på å beskytte eksisterende posisjoner. Jeg tror kanskje det er noe å lære av det, sa NHO-sjefen.

Etterpå utdypet hun.

– Det var ikke slik at ikke Telenor jobbet med regulatoriske spørsmål. Men for hvert menneske som gjør det, er det ett tusen som jobber med å optimalisere selve forretningen. Hovedfokuset ligger på å være en god markedsaktør, sa hun

Skogen Lund påpekte at energibransjen, naturlig nok, har vært veldig regulert og har levd med ganske høy grad av lønnsomhet.

– Den har ikke hatt samme presset for å omstille seg som i industrien, hvor man konstant optimaliserer i hver krik og krok for å klare seg. Men jeg tror at energibransjen kommer til å være mer preget av det i årene fremover. Og jo tidligere dere klarer å gjøre omstillinger, desto bedre rustet vil dere være. For jeg tror ikke dere kommer tilbake til det som har vært, sa hun.

Les også: – Norsk energipolitikk opphører på mange måter i 2020

Vil importere overskuddskraft

Skogen Lund tror fleksibiliteten i Norges magasinvannkraft kan få stor verdi, og mente det var viktig at kablene som Norge planlegger å bygge til kontinentet og Storbritannia får være med i eventuelle kapasitetsmarkeder.

Videre er hun opptatt av at kraftbransjen og den kraftintensive industrien samarbeider.

– Vi tror en kommersialisering og riktig organisering av mellomlandsforbindelsene kan gi økt verdiskaping i industrien om den inkluderes i verdikjeden. Import av europeisk overskuddskraft er en forretningsmulighet om energiintensiv industri sikrer avsetning for og er del av kapasitet til rådighet for å øke fleksibiliteten. For visjonen må være å selge kraft flere ganger, både gjennom produkter og som balansekraft, sa hun.

– Sneversynt

Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga kaller Skogen Lunds utspill for «mer sneversynt enn visjonært».

– Jeg skal gi NHO-sjefen rett i at det er problematisk at norske forbrukere i stor stil subsidierer utbygging av svenske vindmøller. Men det handler om svakheter i norsk næringspolitikk og ikke om behovet for mer fornybar energi. Å fremstille det som et problem at vi går mot kraftoverskudd er merkverdig all den tid klimautfordringene gjør at både Norge og verden vil trenge hver bidige fornybare kilowattime vi kan greie å produsere, sier Tveit til Teknisk Ukeblad.

Han er kritisk til at NHO-sjefen angriper den uregulerbare småkraften.

– Det er sikkert populært blant de store magasinverkene blant medlemmene hennes, men ivaretar verken klimaperspektivet eller hensynet til lokal verdiskaping, sier Tveit.

Les også:

Nå har Enova inngått sin første kontrakt med oljebransjen

Nå måler Lyse installatørene med stoppeklokke

NVE vet ikke alderen på 100.000 kraftledninger