Den kommende energimeldingen må ikke bli for smal, mener NHO.

ENERGIMELDINGEN

– Norsk energipolitikk opphører på mange måter i 2020

 

En ny stortingsmelding om energi har vært varslet og avlyst flere ganger gjennom flere år. Da regjeringen tiltrådte i fjor kom det et nytt løfte, og i februar sa olje- og energiminister Tord Lien at energimeldingen blir lagt fram i løpet av 2015.

I mars inviterte Olje- og energidepartementet (OED) til et oppstartsmøte, ba om innspill til innholdet, og lot enkelte aktører komme til ordet.

På bakgrunn av det første møtet advarer NHO nå mot at den for mange etterlengtede stortingsmeldingen ikke må bli for snever.

NHO viser til at andre relevante meldinger fra tidligere regjeringer ikke har belyst mange av de viktigste avveiningene i energi- og klimapolitikken. 

"Nasjonal kraftmelding"

– Inntrykket fra oppstartsmøtet er at det i stor grad legges opp til en nasjonal kraftmelding. NHO mener at sektorvise og nasjonale tilnærminger som petroleumsmelding, nettmelding, klimamelding eller energiutredningen og energimeldingen fra 1998, ikke belyser mange av de sentrale avveiningene i energi- og klimapolitikken, står det i NHOs innspill til regjeringens arbeid med energimelding.

NHO mener de viktigste avveiningene finnes "i skjæringspunktet mellom ulike sektorer", i forholdet mellom land- og offshoreaktiviteter og i grenseflaten mellom tiltak og muligheter i Norge og i utlandet.

En rekke aktører har sendt innspill om stortingmeldingen til OED. En rød tråd i innspillene er behovet for langsiktige politiske signaler og beslutninger, fordi kortsiktige vedtak ikke er egnet i en velfungerende energi- og klimapolitikk.

– Energisystemene er avhengig av investeringer i langsiktig infrastruktur. Industrianlegg bygges for 40 års drift, påpeker blant annet NHO.

Les også: Denne vindparken presterte best i 2013

Må peke mot 2050

Vindkraftforeningen Norwea etterlyser også tydelige politiske veivalg som gjør det forutsigbart å investere i fornybar energiproduksjon i tiårene som kommer. Norwea krever derfor at energimeldingen får en tidshorisont fram mot 2050.

– Til tross for at majoriteten av analyser viser muligheter for verdiskapning og kostnadseffektiv måloppnåelse ved norsk fornybar produksjon frem mot 2050, opphører norsk energipolitikk på mange måter i 2020, skriver Norwea.

Vindkraftforeningen minner også om den rødgrønne regjeringens energiutredning, som skulle danne grunnlaget for den avlyste energimeldingen. Her ble det pekt på behovet for robuste veilvalg der økt energiproduksjon og infrastruktur avveies mot andre mål, samt behov for å koordinere mellom energimål og ulike sektorinteresser.

Les også: Nå måler Lyse installatørene med stoppeklokke

– Bruk energiutredningen

Audun Ruud i Sintef Energi mener Olje- og energiministeren må starte med nettopp energiutredningen fra 2012 når OED starter arbeidet med en ny stortingsmelding. Selv om utredningen ble bestilt av den rødgrønne regjeringen.

– Regjeringen bør ikke starte på null. Det er viktig at de tar i bruk det som allerede ligger der. Energiutredningen gjorde mange gode vurderinger. Selv om den var litt tynn når det kom til vannkraft, så ble alle de andre temaene en melding må innom drøftet godt i utredningen fra 2012. Det er lite rasjonelt å bare la den ligge, sier Ruud til Teknisk Ukeblad.

Regjeringen må gjøre noen refleksjoner om veien fram mot 2050. Politikken må stilles opp og avveies. Det er til dels kompliserte ting både for nett, produksjon og forbruk. Borten Moe mente de hadde nok av utredninger og viste til nettmeldingen, men den sier ingenting om implementering av vanndirektivet og vanskelige avgjørelser rundt vilkårsrevisjoner. De har ikke problematisert energibruk og TEK15. Det er ufattelig mange ting i energisystemet de må tørre å se i en sammenheng, sier Ruud og nevner blant annet nye kabler til utlandet og effekttjenester.

Les også: Denne strømkabelen var nede i 103 dager siste halvår i fjor

Hovedmål: "En god debatt"

Da Teknisk Ukeblad i fjor høst spurte olje- og energiminister Tord Lien om den varslede energimeldingen, svarte Lien følgende:

– Først og fremst må vi finne ut hva meldingen skal inneholde. Det er en beslutning jeg ikke kan ta alene, beslutningen må forankres bredt. Vi må finne ut hva det er vi ikke kan vente med og hvilke grep må vi gjøre i energipolitikken, uavhengig av prosessen med en melding, sa Lien til Teknisk Ukeblad.

– Mitt personlige ståsted er at en melding som inkluderer, ikke bare det som står i erklæringen, miljø, næring og energi, men også balansen mellom det klassiske naturvernet, energi og klimaspørsmålet. Hovedmålet med å lage en stortingsmelding er å få en god debatt i Stortinget, forankre noen brede linjer, sa Lien.

Les også:

– Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge

173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

Ny rapport: Utsira kan elektrifiseres for bare 40 kroner per tonn CO2