Disse kablene, som går mellom trafostasjonene på Sogn og Ulven, er 58 år gamle. De er ofte ute av drift på grunn av oljelekkasje, men det er uvisst når de blir erstattet. (Foto: privat) (Bilde: Privat)

RINGKABLENE I OSLO

Denne strømkabelen var nede i 103 dager siste halvår i fjor

Hafslund eier fire såkalte ringkabler i Oslo (se kart under). Disse inngår som en del av sentralnettet og leies ut til Statnett.

Hafslund har ansvaret for å drifte kablene, mens Statnett har ansvaret for å bygge nye når den tid kommer.

I en epost til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som Teknisk Ukeblad har sett, skriver Statnett at de er "bekymret for den observerte utviklingen for driftssikkerheten" på kablene, spesielt på den eldste kabelen mellom Sogn og Ulven.

Irr på blykappen

Den eldste kabelen mellom Sogn og Ulven ble satt i drift i 1956. Den var ute av drift mellom 12. desember i fjor og 23. januar i år fordi det hadde irret hull på kabelens blykappe slik at olje lekket ut.

I siste halvår i 2013 var kabelen ifølge Statnett utkoblet hele 103 dager, altså mer enn halvparten av tiden. I 95 av dagene kom feilen som følge av oljelekkasje.

Ifølge Hafslund er det ofte svært vanskelig å finne lekkasjestedet når kun små mengder olje renner ut.

De forsøkte både med hunder og radioaktive isotoper, men den eneste måten å finne skadestedet på har vært å fryse kabelen på midten flere ganger og friskmelde den ene halvdelen.

Les også: Mer fornybar energi vil øke risikoen for kollaps i kraftnettet

Hafslunds ringkabler i Oslo må skiftes ut. Den eldste kabelen mellom Sogn og Ulven har vært svært mye ute av drift det siste året. Teknisk Ukeblad

Svekket forsyningssikkerhet

Selskapet har ingen god forklaring på irringen, men oppgir at det ifølge Sintef kan skyldes uheldig eksponering for alunskifer.

Men galvaniske forhold som følge av nærhet til for eksempel tog og trikk kan også være en årsak.

Når kabelen er ute av drift, fører ikke det nødvendigvis til strømbrudd, siden strømmen kan overføres via andre linjer. Men det gir ifølge Statnett noe svekket forsyningssikkerhet

I en Statnett-rapport fra 2009 står de to eldste kablene oppført med en anslått levetid på 55 år, og med 2011 som reinvesteringsår for Sogn-Ulven 1.

I Statnetts konseptvalgsutredning for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus fra 2011 opereres det med 50 års levetid, og «beregnet utskiftningsår» for de to eldste kablene er satt til 2006 og 2008.

Ingen planer om modernisering

Til NVE skriver Hafslund at de ikke har noen planer om å reinvestere i eller modernisere kablene.

«Dette skyldes Statnetts pågående planer for nytt sentralnett i Osloområdet som trolig medfører en ny nettstruktur, et nytt spenningsnivå og endret kapasitet på anleggene. Dvs. at dagens anlegg i sin helhet må skiftes ut», heter det i brevet til NVE.

Hafslund skriver at de «forutsetter at viktigheten av det enkelte kabelanlegget gjenspeiles i rekkefølgen på Statnetts investeringsplaner».

Les også: Uvær kan gi feil i kraftnettet i årevis etterpå

Kan drøye lenge

Men gjennom sin deltakelse i prosjektet Nettplan Stor-Oslo hevder Hafslund at de vet at Statnetts foreløpige planer er å sette i drift en ny kabelforbindelse mellom Smestad og Sogn i 2019/2020 og en tilsvarende forbindelse mellom Sogn og Ulven først i 2023/2024, altså om nesten ti år.

Informasjonssjef Morten Schau i Hafslund svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om kabelenes tilstand er god nok.

– Når Statnett selv skriver i rapporten at levetiden er 50 år på kablene, så betyr jo det at kablene nærmer seg utgått levetid. Vi kan drifte og vedlikeholde så lenge det går, men Statnett har selv med brevene til NVE gjort det klart at de ikke anser driftssikkerheten for tilfredsstillende, sier han.

Økende fare

Schau understreker at kabelfeilene medfører lang reparasjonstid.

– Dette må Statnett ta med i beregningen. Så skal vi drifte og vedlikeholde så langt det lar seg gjøre, men faren for utfall vil øke ytterligere med tiden.

– Mener dere at Statnett umiddelbart burde fatte investeringsbeslutning på Sogn-Ulven-kabelen?

– Det må Statnett bestemme selv. Det er kun Statnett som kjenner viktigheten til de forskjellige kablene i sentralnettet. Risikoen forbundet med å ha disse kablene i drift må nesten de svare for, sier Schau.

Les også: Oslofolk er ikke forberedt på langvarige strømbrudd

– Må modernisere

Statnetts prosjektleder for Nettplan Stor-Oslo, Kyrre Nordhagen, bekrefter at det er Statnett som har ansvaret for å fatte investeringsbeslutning og for å betale for de nye kablene.

– Men selv om vi har ansvar for å investere i nye kabelforbindelser, fratar ikke det dagens anleggskonsesjonær, Hafslund, fra plikten å holde anlegget i tilfredsstillende stand, og at det gjennomføres modernisering i nødvendige tiltak for å opprettholde anlegget i hele konsesjonsfasen. Det framgår veldig klart av energilovforskriften, sier han.

Statnett har ennå ikke bestemt seg for når de vil bygge nye kabler mellom Sogn og Ulven. Selskapet avventer nå tilbakemelding fra OED på sin konseptvalgsutredning.

Uviss framdrift

– Hafslund skriver at dere ikke planlegger å ha nye kabler mellom Sogn og Ulven på plass før 2023/2024. Stemmer det?

– Vi har ikke vedtatt noen endelig plan, så jeg vil ikke gi noe endelig årstall.

– Kan det bli før 2020?

– Det er vanskelig å svare på i og med at vi ikke har bestemt det ennå internt, det blir bare spekulasjoner.

– Men bør dere ikke begynne å bygge kablene med en gang, i og med at kabelen gikk ut på dato i 2006?

– Det er nok en misoppfatning. Man kan legge forventet levetid til grunn, og da kan man si at de har overskredet sin levetid. Men hvor lang faktisk levetid er, varierer veldig fra anlegg til anlegg. Det jeg kan si er at det er viktig å komme i gang med å fornye deler av disse Oslo-anleggene.

Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd

Svekket forsyningssikkerhet

– Når kabelen er ute av drift på grunn av feil, går ikke strømmen som en direkte konsekvens, men det blir såkalt radiell drift. Altså at strømmen kommer inn i området kun via én vei. Det betyr vel at faren for strømbrudd øker?

– Ja, det er riktig. Men driftssituasjoner med radiell drift er ikke uvanlig i det norske kraftsystemet, det oppstår feil, men det er sjelden at dette medfører strømbrudd. Det er imidlertid litt bekymringsfullt at det har vært ganske hyppige feil og at de har vært over en ganske lang periode på denne kabelen. Det kan vi si er sjelden.

– Hva mener du Hafslund bør gjøre, annet enn å vente på at dere bygger ny kabel?

– Det får være opp til NVE og Hafslund å si. Hafslund har tross alt ansvaret for disse kablene fram til 2022, og de plikter å holde anleggene i stand fram til da. Og så må andre enn meg vurdere om de har noe å spille på her. Det kan være knyttet til beredskap, hyppig vedlikehold og så videre, sier han.

Nytt kraftnett i Oslo: – Det hadde vært lønnsomt selv om prisen hadde vært det dobbelte

Ville ikke kjøpe

Da innføringsstasjonene Smestad, Sogn, Ulven og Furuset ble solgt til Statnett i 2010, ble samtidig Statnett tilbudt å kjøpe ringkablene.

Hafslund mente dette ville gi de beste insentivene for riktig utvikling av sentralnettet i Oslo.

«At Statnett burde stå som eier av ringkablene var et syn som ble delt av NVE som bla. satte som vilkår for overføring av konsesjonen for innføringsstasjonene at Statnett skulle lage en plan for videre utbygging av sentralnettet i Oslo», skriver selskapet.

– Hvorfor kan ikke dere bare overta ansvaret for kablene, siden det kan sies å inngå som en naturlig del av sentralnettet?

– Dette er til dels gamle kabelanlegg med en betydelig historikk. Vi mener Hafslund er best i stand til å drifte dette, de har veldig inngående kjennskap til anleggene og til å lokalisere feil på det. Dette er et anlegg som ligger nedgravd i tettbygd strøk med vanskelig tilgjengelighet, sier han.

NVE ser på saken

– Er forsyningssikkerheten god nok i området?

– Vi har uttrykt en viss bekymring, men det viktigste på kort sikt at Hafslund holder anlegget i stand og på lengre sikt at vi kommer i gang med nye kabelanlegg.

NVE har ennå ikke tatt stilling til saken.

– Vi har hentet inn utfyllende informasjon fra begge parter, og vi vil gå grundig igjennom opplysningene vi har fått før vi konkluderer i saken, opplyser seksjonssjef Arthur Gjengstø til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Planene om Lappland Kraftverk kan gå i vasken

– Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge

173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem