Ukjent fødselsdato: NVE kjenner ikke alderen til svært mange av komponentene i det høyspente distribusjonsnettet. (Bilde: Colourbox)

ALDER PÅ KRAFTLEDNINGER

NVE vet ikke alderen på 100.000 kraftledninger

rapporten

Rapporten viser gjennomsnittlig alder for følgende komponenter i distribusjons-nettet:

Hengekabler: 12 år

Jordkabler: 21 år

Sjøkabler: 25 år

Transformatorer: 25 år

Luftliner: 38 år

Riksrevisjonen har kritisert Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å ha dårlig oversikt over tilstanden i distribusjonsnettet.

I 2008 ble direktoratet pålagt å skaffe seg dette. Det har NVE nå forsøkt å gjøre noe med.

NVE har bedt samtlige 136 nettselskaper om å kartlegge alderen på eget høyspente distribusjonsnett.

Konklusjonene er oppsummert i en rapport, og viser kort og godt at store deler av distribusjonsnettet er svært gammelt.

Rapporten viser gjennomsnittlig alder for følgende komponenter i distribusjonsnettet:

  • Luftliner: 38 år
  • Jordkabler: 21 år
  • Sjøkabler: 25 år
  • Hengekabler: 12 år
  • Transformatorer: 25 år

Enkelte av luftlinene og sjøkablene er bygget helt tilbake på 1920-tallet.

Les også: Uvær kan gi feil i kraftnettet i årevis etterpå

Uten fødselsdato

I rapporten kommer det også fram at NVE ikke har lyktes i å få oversikt over alderen på mange av kraftlinjene og andre komponenter.

Nesten 22 prosent av luftlinene og snaut 36 prosent av jordkablene er oppført uten "fødselsdato" i NVEs register.

Dette gjelder også for snaut 20 prosent av sjøkablene og over 16 prosent av hengekablene. Det betyr i praksis at NVE ikke kjenner alderen til rundt 27.000 luftlinjer, 70.000 jordkabler, snaut 140 sjøkabler og i underkant av 300 hengekabler.

"Man antar at dess nyere komponentene er, dess bedre kunnskap har eierne om den. Ergo vil brorparten av de komponentene som har blitt innrapportert uten informasjon om installasjonsår være av en eldre type" står det i rapporten.

Av rapporten går det fram at alderen på de utelatte komponenter kan være svært høy, så høy at den faktiske gjennomsnittalderen på distribusjonsnettet er høyere enn oversikten over viser.

Les også: Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse

Framstår som yngre

"Ettersom komponenter med ukjent installasjonsår - tett oppunder 100.000 av rundt 320.000 ledninger - ble utelatt under beregningene av gjennomsnittsalder, må man dermed anta at nettsystemet her fremstår som (vesentlig) yngre enn det faktisk er", heter det i rapporten.

Seksjonssjef Vegard Willumsen i NVE sier det kan være flere årsaker til at netteiere ikke oppgir alderen til komponenter i eget nett.

– Det kan være mange forklaringer. Det betyr ikke nødvendigvis at nettselskapene ikke vet alderen, men at de kanskje ikke har lagt inn alderen inn i sine systemer. Det kan også skyldes at ulike komponentene i et linjestrekk, for eksempel mast og line, har ulik alder og at de ikke vet hvilket år de skal føre opp. Eller så kan det rett og slett skyldes at de ikke vet alderen, sier Willumsen.

Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd

Store forskjeller

– Er det et problem at dere ikke vet alderen til så store deler av distribusjonsnettet?

– Ikke nødvendigvis. Det kan hende nettselskapet har god oversikt over tilstanden til eget kraftnett, det er det vi er mest opptatt av. Alder sier nødvendigvis ikke noe om tilstanden, det er stor forskjell i forventet levealder på komponenter ut i fra hvor i Norge de er plassert. En line i en dal på Østlandet kan leve lenger enn en line på et værutsatt sted ved kysten, sier Willumsen.

Tilsynsverktøy

Den nye oversikten blir likevel et verktøy for NVEs tilsynsavdeling.

Selv om de innsamlede dataene ikke gir et fullstendig bilde av tilstanden i det høyspente distribusjonsnettet, gir alderen på komponentene, og hvor god oversikt det enkelte nettselskap har, en pekepinn på hvor direktoratet bør legge innsatsen framover.

NVE har også bedt nettselskapene komme med anslag for investeringsbehovet i det høyspente distribusjonsnettet de neste ti årene. Totalt anslår selskapene et investeringsbehov på 28,5 milliarder kroner fra i år og fram mot 2023.

Til sammenligning har investeringsbehovet i henholdsvis regional- og sentralnettet blitt anslått til 16-18 milliarder og 50-70 milliarder fra 2012 til 2022. NVE presiserer at anslagene er usikre.

Les også:

Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag

Her er Norges farligste dammer

Nettselskapene mangler penger