Dagens tellekantsystem for forskning er ikke fagnøytralt. Det favoriserer forskere som publiserer alene. De som samarbeider må dele publiseringspoengene likt mellom seg.
Nye beregningsmetoder skal sørge for at vitenskapelig publisering innen matematikk, naturvitenskap, teknologi og medisin genererer like mye poeng og økonomisk uttelling som innen humaniora og samfunnsfag.
Den nye modellen (se faktaboks) gir nemlig mer uttelling for samarbeid på tvers av institusjoner og landegrenser.
Les også: 6 årsaker som kan forklare hvorfor du ikke fikk jobben
Viktig for legitimiteten
Innen naturvitenskap og medisin har forsk- ningsartiklene typisk flere forfattere enn innen humaniora og samfunnsvitenskap. Publiseringsindikatoren har derfor blitt kritisert for å føre til en skjev fordeling av forskningsmidler.
– Fagmiljøene som har følt seg urettferdig behandlet, vil få flere poeng. Relativt sett vil publiseringspoengene bli redusert i samfunnsvitenskap og humaniora, sier Vidar Røeggen, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Oslo og sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget.
Utvalget har fått gjennomslag for sitt forslag. Det skiller seg fra Finansieringsutvalgets forslag, som ble presentert i april 2014 og skapte debatt.
– Vi er godt fornøyde. Nå blir indikatoren mer nøytral på tvers av fagene. Det er viktig for legitimiteten, sier Røeggen.
Endringene ble lagt frem sammen med statsbudsjettet for 2016. Løsningen vil først påvirke budsjettet for 2017, på grunnlag av data fra vitenskapelig publisering i 2015.
– Vi har anbefalt en økning av potten, slik at ingen institusjoner får mindre penger, men noen miljøer får en kraftig forbedring, sier Røeggen.
Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning er hovedarkitekten bak hele publiseringsindikatoren, og sitter i utvalget som utformet endringen.
Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover
15.000 forskere
– Vi tar ikke stilling til om noen fag er mer produktive enn andre, men legger til grunn at de er like produktive, sier Røeggen.
Den nye beregningsmetoden er utarbeidet etter mange simuleringer.
Forskere som samarbeider ved samme institusjon, må fortsette å dele poengene likt mellom seg. Røeggen minner om at artikler fra forskere som hører til ved ulike institusjoner brukes og siteres mer – særlig dersom samarbeidet er internasjonalt.
– Denne løsningen er avhengig av dagens publiseringsmønstre. Humanister og samfunnsforskere jobber også i stadig større grupper. Om dette fortsetter, vil de få flere poeng, og problemet vil komme tilbake, kommenterer Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Han var svært kritisk til endringene som ble foreslått av Finansieringsutvalget, og er fremdeles ikke overbevist.
– Det man heller bør gjøre, er å akseptere at systemet ikke er fagnøytralt, og kompensere for dette slik de gjør i Danmark. Der brukes ulike potter til ulike fagområder, sier Rice.
Prater ingeniører mer enn de lytter? Sjekk hvilke yrkesfordommer folk har
Økte med 40 prosent
– UHR og departementet har vurdert den danske modellen, men funnet at den har større problemer i seg selv. Det er ikke riktig at forutsetningene for den nye indikatoren vil endres med endret publiseringsmønster, sier Sivertsen.
Økningen i publiseringspoeng har vært på rundt 40 prosent per forsker i tiåret siden indikatoren ble innført.
– Et relativt lite insentiv har bidratt til en stor adferdsendring, sier Røeggen.
Noe av forklaringen på hvorfor tellekantene engasjerer og provoserer, er at ledere ved institusjonene bruker poengene til å styre tildeling av forskningstid og -penger til enkeltforskere. Dette er i strid med anbefalingene.
– Nå innføres et kvadratrotprinsipp som gjør det vanskeligere å føre publiseringspoeng tilbake til en bestemt person, sier Røeggen. – Det vil trolig motvirke uheldig bruk av indikatoren på individnivå, skriver Kunnskapsdepartementet. •
Behovsundersøkelse: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på
