Kritisk: – Det gjenstår å se om endringen reduserer bruken av publiseringsindikatoren på individnivå. Ledere er ganske kreative, sier rektor Curt Rice ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA (Bilde: BENJAMIN A. WARD)
Mindre penger: – Dersom potten i statsbudsjettet ikke økes tilstrekkelig, vil publisering innen humaniora og samfunnsvitenskap generere mindre penger enn i den gamle modellen, sier Vidar Røeggen i UHR. Foto: NTF
Positiv: – Publiseringsindikatoren vil fortsatt bli brukt lokalt, men med mer omtanke for at det er institusjonen og ikke forskerne som får poeng. Perspektivet blir da forskeres bidrag til institusjonens resultater, sier Gunnar Sivertsen ved NIFU. Foto: NIFU (Bilde: unknown)

PUBLISERINGSINDIKATOR

Naturvitere fremstår halvparten så produktive som humanoira-professorer

  • Industri

Publiseringsindikatoren

Poengene avgjør institusjonens andel av en bestemt pott i statsbudsjettet.

Tidsskriftene deles i to nivåer, hvor én artikkel enten gir ett eller tre poeng.

I statsbudsjettet for 2016 er ett publiseringspoeng verdt 34.951 kroner.

Potten har de siste årene vært like under to prosent av det totale budsjettet for universitets- og høyskolesektoren. Totalt fordeles rundt 500 millioner kroner.

Ny poengberegning

Gjelder forfatterandeler der mer enn én institusjon bidrar.

Basispoengene fra én artikkel skal multipliseres med kvadratroten­ av institusjonenes forfatterandel. Dette legges sammen for artikkelen­s totale poengverdi.

Slik blir det for en nivå 1-artikkel med 10 forfattere fra én institusjon, 
og 1 forfatter fra en annen institusjon: 1x√(10/11) + 1x√(1/11) = 0,95 poeng + 0,30 poeng = 1,25 poeng.

En publikasjon med to forfattere, hvor den ene krediterer to institusjone­r, vil ha tre institusjonelle deler.

Til slutt blir poengene dessuten multiplisert med en faktor på 1,3 dersom det er snakk om internasjonalt samarbeid.

Dagens tellekantsystem for forskning er ikke fagnøytralt. Det favoriserer forskere som publiserer alene. De som samarbeider må dele publiseringspoengene likt mellom seg.

Nye beregningsmetoder skal sørge for at vitenskapelig publisering innen matematikk, naturvitenskap, teknologi og medisin genererer like mye poeng og økonomisk uttelling som innen humaniora og samfunnsfag.

Den nye modellen (se faktaboks) gir nemlig mer uttelling for samarbeid på tvers av institusjoner og landegrenser.

Les også: 6 årsaker som kan forklare hvorfor du ikke fikk jobben

Viktig for legitimiteten

Innen naturvitenskap og medisin har forsk- ningsartiklene typisk flere forfattere enn innen humaniora og samfunnsvitenskap. Publiseringsindikatoren har derfor blitt kritisert for å føre til en skjev fordeling av forskningsmidler.

– Fagmiljøene som har følt seg urettferdig behandlet, vil få flere poeng. Relativt sett vil publiseringspoengene bli redusert i samfunnsvitenskap og humaniora, sier Vidar Røeggen, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Oslo og sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget.

Utvalget har fått gjennomslag for sitt forslag. Det skiller seg fra Finansieringsutvalgets forslag, som ble presentert i april 2014 og skapte debatt.

– Vi er godt fornøyde. Nå blir indikatoren mer nøytral på tvers av fagene. Det er viktig for legitimiteten, sier Røeggen.

Endringene ble lagt frem sammen med statsbudsjettet for 2016. Løsningen vil først påvirke budsjettet for 2017, på grunnlag av data fra vitenskapelig publisering i 2015.

– Vi har anbefalt en økning av potten, slik at ingen institusjoner får mindre penger, men noen miljøer får en kraftig forbedring, sier Røeggen.

Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning er hovedarkitekten bak hele publiseringsindikatoren, og sitter i utvalget som utformet endringen.

Mindre penger: – Dersom potten i statsbudsjettet ikke økes tilstrekkelig, vil publisering innen humaniora og samfunnsvitenskap generere mindre penger enn i den gamle modellen, sier Vidar Røeggen i UHR. Foto: NTF
– For institusjoner med stor eller vanlig fagbredde får dette nesten ingen konsekvenser. Mer spesialiserte institusjoner vil ikke oppleve store økonomiske følger, sier han.

Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover

15.000 forskere

– Vi tar ikke stilling til om noen fag er mer produktive enn andre, men legger til grunn at de er like produktive, sier Røeggen.

Den nye beregningsmetoden er utarbeidet etter mange simuleringer.

Positiv: – Publiseringsindikatoren vil fortsatt bli brukt lokalt, men med mer omtanke for at det er institusjonen og ikke forskerne som får poeng. Perspektivet blir da forskeres bidrag til institusjonens resultater, sier Gunnar Sivertsen ved NIFU. Foto: NIFU unknown
– Vi har sett på 15.000 forskere med minst to publikasjoner hver de siste to årene. Den nye modellen får fagområdene til å komme jevnt ut, sier Røeggen.

Forskere som samarbeider ved samme institusjon, må fortsette å dele poengene likt mellom seg. Røeggen minner om at artikler fra forskere som hører til ved ulike institusjoner brukes og siteres mer – særlig dersom samarbeidet er internasjonalt.

– Denne løsningen er avhengig av dagens publiseringsmønstre. Humanister og samfunnsforskere jobber også i stadig større grupper. Om dette fortsetter, vil de få flere poeng, og problemet vil komme tilbake, kommenterer Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han var svært kritisk til endringene som ble foreslått av Finansieringsutvalget, og er fremdeles ikke overbevist.

– Det man heller bør gjøre, er å akseptere at systemet ikke er fagnøytralt, og kompensere for dette slik de gjør i Danmark. Der brukes ulike potter til ulike fagområder, sier Rice.

Prater ingeniører mer enn de lytter? Sjekk hvilke yrkesfordommer folk har

Økte med 40 prosent

– UHR og departementet har vurdert den danske modellen, men funnet at den har større problemer i seg selv. Det er ikke riktig at forutsetningene for den nye indikatoren vil endres med endret publiseringsmønster, sier Sivertsen.

Økningen i publiseringspoeng har vært på rundt 40 prosent per forsker i tiåret siden indikatoren ble innført.

– Et relativt lite insentiv har bidratt til en stor adferdsendring, sier Røeggen.

Noe av forklaringen på hvorfor tellekantene engasjerer og provoserer, er at ledere ved institusjonene bruker poengene til å styre tildeling av forskningstid og -penger til enkeltforskere. Dette er i strid med anbefalingene.

– Nå innføres et kvadratrotprinsipp som gjør det vanskeligere å føre publiseringspoeng tilbake til en bestemt person, sier Røeggen. – Det vil trolig motvirke uheldig bruk av indikatoren på individnivå, skriver Kunnskapsdepartementet. •

Behovsundersøkelse: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på