Leder for CO2-lagrings prosjektet på Svalbard, professor Snorre Olaussen (t.v.), mener at forskningsinnsatsen i Adventdalen kan forsvare de 2.450 millioner kroner som har vært investert fra 2007. Her er han sammen med basesjef og boreekspert Geir Ove Titlestad. (Foto: Nina Haabeth/NTB Scanpix)

CO2-LAGRING PÅ SVALBARD

Nær konklusjon om fangst og lagring av CO2 på Svalbard

Etter åtte år med prøveboring og forskning.

  • Industri

Fangst og lagring av CO2

  • Fangst og lagring av CO2 er teknologier som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.
  • Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 i atmosfæren.
  • Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).
  • Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
  • På grunn av høye kostnader er CCS foreløpig svært lite brukt. Det første kraftverket med fullskala CO2-lagring ble åpnet i Canada i 2014.
  • Den rødgrønne regjeringen skrinla i 2013 sitt «månelandingsprosjektet» for CO2-rensing på Mongstad. Teknologisenteret TCM, som skal finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst, ble videreført.

(Kilder: NTB, Bellona)

Longyear Energiverk

  • Kullfyrt kraftvarmeverk i Longyearbyen på Svalbard.
  • Ett av to kullkraftverk som er i drift på norsk område, det andre er det russiskdrevne kullkraftverket i Barentsburg, også på Svalbard.
  • Operatør er selskapet Bydrift Longyearbyen AS, som eies av Longyearbyen lokalstyre.
  • Anlegget ble offisielt satt i drift sommeren 1983. Erstattet den gamle kraftstasjonen, som hadde vært i drift siden 1920.
  • Utslippstallene fra Longyear Energiverk er cirka 60.000 tonn CO2 per år, noe som tilsvarer 0,1 prosent av norske utslipp.

(Kilde: Longyearbyen lokalstyre, Wikipedia)

– Vi har nå nok kunnskap til å teste med CO2. Nå er det opp til politikerne å bestemme vår skjebne, sier professor Snorre Olaussen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og viser oss forskningsområdet i Adventdalen utenfor Longyearbyen.

Her står et lite boretårn med rør langt ned i bakken. Ellers er det et lite brakkbygg og en maskinpark. Basesjef Geir Ove Titlestad, som er innleid fra oljebransjen i Stavanger, overvåker prøveboringene. Utstyret her er helprofesjonelt, innleid fra oljebransjen.

Les også: Slik prøver geologene å tidfeste skredet i «Mannen»

Isbjørnbesøk

Siden 2007 har forskerne ved UNIS CO2-lab jobbet med grunnen her ute i ødemarka, et sted man må ha gevær for å beskytte seg mot uventet isbjørnbesøk.

Forskerne har villet undersøke om bergartene egner seg for lagring av CO2 fra det forurensende kullkraftverket på Svalbard.

Nå nærmer de seg svaret, men først blir det nødvendig å undersøke hvordan undergrunnen oppfører seg ved injeksjon av CO2.

– Så langt har vi bekreftet et godt «tak», eller segl, og en lagringsbergart, og vi mener at det vil være store muligheter også for lagring av utslippet fra kraftverket. Nå er spørsmålet om det er politisk vilje til å rense kullkraftverket som forsyner samfunnet på Svalbard med lys og varme, sier Olaussen.

– Men da snakker man om et nytt kraftverk med tilhørende rensing, og det vil alt i alt bli milliardbeløp, legger han til.

Les også: Fossiler av 8000 år gamle blåskjell avslører hvordan klimaet har vært på Svalbard

Bellona på banen

Bellona mener dagens løsning med kullkraftverk uten CO2-fangst er den dårligste løsningen både for klima og miljø.

– Bellona har lenge ment at CO2-fangst og lagring er helt nødvendig for å klare omstillingen til morgendagens fossilfrie energiproduksjon. Norge trenger et anlegg for CCS, Svalbard trenger en energiløsning, så en slik løsning vil skape en vinn-vinn situasjon for Longyearbyen, Svalbard-naturen, klimaet og kunnskap og erfaringer med drift at et CCS anlegg, sier Sigurd Enge, fagansvarlig Arktis.

Les også: Svalbard-innbyggere blir ingeniører på kveldstid

Kullkraftverk i lang tid

Olaussen mener man må innse at man vil ha kullkraftverk på Svalbard i mange tiår ennå.

– Det er ikke realistisk at vi får andre primære energikilder enn kull på lang tid, fastslår han.

UNIS' prosjekt sluttføres i høst, hvis altså ikke politikerne beslutter å bevilge penger til forskning på injisering av CO2. Sluttrapporten fra prøveboringene kan man finne på UNIS hjemmeside.

Les også: Norcem lar seg begeistre av Akers karbonfangstteknologi

Søkt om tillatelse

UNIS' CO2-lab har søkt myndighetene om å få tillatelse til å injisere rent CO2 løst opp i vann. Søknaden ligger nå i Miljødirektoratet, men direktoratet har ikke startet saksbehandlingen fordi de venter på tilleggsopplysninger fra UNIS.

På UNIS-laben har man registrert at trenden ute i verden er at CCS (CO2-fangst) ikke lenger er så «in».

– Trolig fordi mange er av den oppfatning av at CCS er en måte å forlenge fossilalderen på. Men selv om alternativ energi utgjør en økende prosentandel av energibruken, øker også volumet av fossil energi. Tyskland produserer for eksempel nå mer energi fra kullkraftverk enn tidligere fordi de stengte atomkraftverkene. Det er det få som har fått med seg, sier Olaussen, som mener at verden fortsatt vil ha fossil energi om hundre år.

Les også: Gassnova vurderer CO2-fangst fra Oslos søppel