Bortsett fra en lysere blåtone, og små riper, ser skjellet marinbiolog Jørgen Berge holder fram ut som et hvilket som helst blåskjell. Men muslingen er ikke på noen måte «vanlig».
– Dette skjellet er mellom 7000 og 8000 år gammelt, og kommer fra Torskevannet ved Rijpfjorden på Nordaustlandet. Her kan du gå på tidligere havbunn som nå har hevet seg og plukke rester av skjell og organismer som levde under langt varmere forhold enn i dag, forteller marinbiologen.
Les også: Disse tre oljeblokkene kan vise at Norge har hatt rett om Svalbard siden 1920
Lett å plukke
Det er ikke bare ved Torskevannet på 80 grader nord de eldste variantene av blåskjellene lett kan plukkes fra gammel havbunn som har hevet seg siden forrige istid.
– Fossile blåskjell er vanlige rundt hele Svalbard. Med lite vegetasjon er de lette å finne. Vi vet at de var spesielt utbredt for 6.000-8.000 år siden, men det er også funnet skjell som er datert til vikingtiden, sier Jørgen Berge.
Les også: Nye sensorstasjoner skal overvåke metanutslipp på havbunnen i Arktis
Eldre steinalder
Professoren i marinbiologi har studert blåskjellene på Svalbard nøye. Ved å se på hvilke andre fossiler arter han finner sammen med blåskjellene, kan han danne seg et bilde av levekårene for organismene fra den eldre steinalder.
Årringene forteller hvor gamle de ble, men også om variasjoner i vekst.
– Vi kan ta prøver av gitte kvadrater, se på andelen av de ulike artene og ut fra det lage gode anslag om hvordan klimaet må ha vært i den varme perioden de levde i. Vi kan også sammenligne med lignende klimasoner i dag, sier Berge.
Metangass i havet: – Har aldri sett noe lignende
Variasjon
Etter siste istid har klimaet variert mye på Svalbard. Å se hvordan faunaen har reagert på varmere eller kaldere klimaperioder vil også hjelpe med å forstå hvordan dagens organismer vil reagere på oppvarmingen vi nå ser.
– Den vitenskapelige litteraturen spådde at med et varmere klima, ville blåskjell være en av de første artene som kom tilbake og etablerte seg, sier Berge.
Han var selv med på dykket ved Sagaskjæret i munningen av Isfjorden der denne antakelsen ble bekreftet i 2004.
– For meg forteller blåskjellene en av de mer karismatiske og spesielle klimahistoriene vi har på Svalbard i dag, sier marinbiologen.
Profilintervju: Fra et kontor på Kjeller la Jozef Pacyna grunnlaget for en global miljøavtale om kvikksølv
Varm havstrøm
De siste 11 årene er flere kolonier blåskjell dokumentert i Isfjorden og Kongsfjorden. Høyst sannsynlig er larver ført opp til Svalbard med Vestspitsbergenstrømmen som bringer varmt atlantisk vann fra fastlandet og opp langs kysten og inn i fjordene vest på Svalbard.
– Denne strømmen bruker 30-40 dager fra Lofoten opp til Svalbard. Det sammenfaller helt med levetiden til larvene, sier han.
Genetiske prøver viser nært slektskap med blåskjellpopulasjoner i Nord-Norge. Jørgen Berge er derfor nesten sikker på at det ikke er larver fra ballastvann i som har etablert seg på Svalbard.
