Geologene spådde at fjellet "Mannen" i Rauma skulle rase ut ved midnatt i går. Det skjedde ikke. (Foto: NTB scanpix)

MANNEN

Slik prøver geologene å tidfeste skredet i «Mannen»

– Naturen følger ikke en matematisk formel.

"Mannen"

«Mannen» er et fjell på 1294 meter over Horgheim i Rauma.

Geologene tror at 120 000 kubikkmeter steinmasse kan rase ut av fjellet.

Også en mye større del av "Mannen" er skredutsatt, men geologene tror ikke et lokalt skred vil påvirke det.

I går anslo geologene i Åknes/Tafjord Beredskap at skredet i fjellet "Mannen" i Rauma kommune vil gå rundt midnatt.

Det skjedde ikke, og geologene forteller i dag at fjellet er vanskelig å forstå.

Når geologene skal spå et skred, har det lite data å forholde seg til, og usikkerhetsfaktorene er mange.

Radarbilde

Fjellmassenes akselerasjon er nøkkelen til å vite hvor nært forestående raset er.

– Vi bruker et radarsystem ved navn Lisalab som sender elektromagnetiske bølger til fjellsida, som reflekteres og blir såkalt interferogram. Slik får vi et radarbilde av fjellsiden i pikselstørrelse, forteller geolog Ingrid Skrede i Åknes/Tafjord Beredskap, som nå overvåker fjellet.

Flere slike sammenlignes, og da kan man registrere bevegelser i ulike punkter fjellsiden.

Ved å beregne såkalt invers hastighet, finner man akselerasjonen i fjellpartiet. Det gjøres ved å dele tallet 1 på hastighet. Hvis tallet nærmer seg null, altså at hastigheten beveger seg mot uendelig, nærmer man seg et skred.

Les også: Over 10.000 eneboliger på farlig grunn

Ved å beregne såkalt invers hastighet, finner man akselerasjonen i fjellpartiet. Åknes/Tafjord Beredskap

Nedbør er drivkraften

– Ved å måle akselerasjonen kan vi anslå når raset vil gå, forutsatt at fjellet beveger seg i samme hastighet., sier Skrede.

Men teori og praksis er to forskjellige ting. Fjellområdet vil aldri bevege seg i en ideell kurve.

– Vi er i naturen, og den følger ikke en matematisk formel. Det at hele området ikke beveger seg i samme hastighet, vil også komplisere det.

En annen årsak er dårlig datagrunnlag. Reginald Hermanns ved Norsk Geologisk Undersøkelse opplyser at databasen for overvåkningsdata av skred før en kollaps er liten. Man har kun gode data fra i overkant av ti skred rundt om i verden.

I tilfellet "Mannen" er det også en svært uberegnelig faktor med i bildet, nemlig det kraftige regnet.

– Det ser ut som det er nedbør som er drivkraften. Når nedbøret avtar, ser man at farten stabiliserer seg, forteller Skrede.

Les også: – Ikke uvanlig å få midler til sikring ETTER ulykken

Når flere radarplott av denne typen sammenlignes, kan geologene registrere bevegelser i fjellsiden. Åknes/Tafjord Beredskap

Vil ikke påvirke "store Mannen"

Dermed finnes det en mulighet for at vi må vente lenge på skredet.

Skrede presiserer at man har bedre forutsetninger for å måle skred i den store delen av "Mannen", som også er skredutsatt. Geologene tror ikke det lokale raset som de nå følger vil påvirke det større fjellpartiet.

Les også:

Her ser romradaren at bygningene synker

Disse skredveiene skriker etter sikring

Dette er Norges mest sårbare kommuner