En komité i regi av Eurocode har startet arbeidet med å få frem en standard for bruk av fiberarmering i betongkonstruksjoner. Komiteen skal legge frem sitt forslag i løpet av 2013.
For noen år siden var det skrevet mye om fiberarmering, blant annet i Teknisk Ukeblad. Det var også en rekke seminarer der fiber var tema. Men i de siste to–tre årene har det vært stille.
Forsket og utviklet
– Ja, men det har vært forsket og utviklet likevel, sier professor Terje Kanstad ved NTNU.
Han er norsk representant i Eurocode-komiteen. Han er overbevist om at fiber snart kan bli et supplement til tradisjonell slakkarmering.
– Det vil egne seg spesielt godt der tradisjonell armering er krevende å legge. Man kan nøye seg med å legge et mer grovt armeringsnett og deretter bruke fiber. Det vil gi store innsparinger.
Motforestillingene mot fiberarmering har grovt sett vært to. Det har vært en frykt for at fibrene skal klumpe seg i stedet for å bli jevnt fordelt i betongen, og det har vært en frykt for at man ikke har kontroll på retningen fibrene legger seg i og at armeringsegenskapene derfor blir dårligere enn forutsatt.
Les også: Moderne bygg dreper mobildekningen
Bedre forståelse
– Det stemmer, men det har jo skjedd en utvikling. Det er mye bedre forståelse for hvordan fibrene oppfører seg i dag enn det var for bare kort tid siden. Så er det utviklet bedre utstyr, nå kan man blåse fibrene inne i betongbilene. Og hvis bruken av fiber øker, vil det også skje mye på utstyrssiden, sier Kanstad.
Når den felles europeiske standarden er på plass, blir det «trygt» for alle å benytte fiber. Den vil gi retningslinjer for prosedyrer, hva slags fibre som skal benyttes, og hvordan konstruksjonene skal beregnes.
Allerede i dag er fiberarmering noe benyttet, men mest i dekker og hovedsakelig i Øst-Europa.
Kanstad våger ikke antyde når Eurocoden vil være klar. Så langt har det ikke vært faglig uenighet i komiteen, men både Tyskland og Frankrike har unnlatt å møte på en rekke av arbeidsmøtene.
Når et forslag er klart, skal det behandles i alle medlemslandene, det kan ta tid.
Les også: Her ga sprinkleranlegget vannskader i sju etasjer
Utelukkende fiber
I Veidekke har interessen for fiberarmering vært stor. I disse dager gjøres prøvestøp på Konfektfabrikken der innvendige vegger skal støpes utelukkende med fiberarmering.
– Det er kun trykkbelastninger i veggene, så der tar vi ut all vanlig armering. Vi skal også støpe en større bunnplate i Stavanger. Der er det også strekkrefter, og derfor tar vi ut 40 prosent av den vanlige armeringen, sier Alf Egil Mathisen i Veidekke.
Mathiesen jobber nå sammen med professor Kanstad med å utarbeide en veileder for bruk av fiberarmering. Han ser den som et mellomstadium før Eurocoden kommer på plass.
– Der vil vi komme med anbefalinger, for eksempel at det skal tas prøver for å se hvordan fiberen er spredt ved hvert 50. lass. Tidligere har det manglet slike prosedyrer.
Konstant retning
Mathisen sier prøvene har vist at frykten for klumping av fibrene har vært overdrevet, de sprer seg forholdsvis jevnt.
– Retningen kan vi ikke manipulere, selv om det har vært gjort forsøk, blant annet med magneter. Men vi ser at retningen fibrene legger seg i er forholdsvis konstant, og vi kjenner fordelingen. Da er det bare å regne ut hvor mye fiber vi trenger for å få tilstrekkelig mengde med ønsket retning.
Mathisen vil ikke røpe hvor mye de sparer ved bruk av fiber, men en overraskelse har han på lager.
– Vi tjener mest på å bruke fiber på bunnplaten, selv om vi der beholder ganske mye armering. Den blir mye lettere å legge og det går raskere.
Les også:
Tror på ny vår for tunnelboring
