Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Bildetekst: Kompaktor- er maskinen som er utviklet av Orkel. Den har en unik evne til å presse og pakke ulike typer bulkmaterialer. Dette gir betydelige miljøgevinster og bedre ressursutnyttelser.   (Bilde: Orkel)

COMPACT

Nå skal denne norske maskinen opp i verdenstoppen

Komprimerer landbruksmaterialer med 70 prosent.

  • Forskning

FAKTA

  • COMPACT er et BIA-prosjekt finansiert av Norges forskningsråd
  • SINTEF og NTNU er FoU-partnere i en prosjektgruppe sammen med Orkel på Fannrem og Skala Fabrikk i Trondheim
  • Innovasjonsprosjektet utvikler et konsept som også kan brukes i andre markeder enn landsbrukssektoren. Konseptet inneholder blant annet utvikling av salg og marked, sikring av en effektiv produksjon, håndtering av leverandører i verdikjeden, og vurdering av hvordan kompetansen til organisasjonen skal sikres.

Grunnideen bak forskningsprosjektet COMPACT er å løfte norske bedrifter ut i et internasjonalt marked så mest mulig av industriproduksjonen her til lands kan beholdes.

Bedrifter skal lære markedsføring

I stedet for å flagge ut arbeidsplasser på grunn av pris, skal norske høyteknologibedrifter lære seg å markedsføre kvalitet, ytelse og effektiv produksjon.

Ifølge Maria Kollberg Thomassen ved Sintef er Norge er allerede verdensledende når det gjelder utvikling og produksjon av teknologi til landbruket.

– Men tradisjonelt har norske produsenter hatt fokus på innovasjon på produktnivå, og mindre på prosessinnovasjoner. Her ligger det et uutnyttet potensial, mener hun.

Les også: Norsk trådløs undervannsdrone kan sende live-video på 100 meters avstand

Ledende på landbruksmaskiner

Case-bedriften i prosjektet er Orkel Holding AS på Fannrem – en familiebedrift med 75 ansatte som startet med sykkelproduksjon på femtitallet. I dag har bedriften en årlig omsetning på 200 mill., og er ledende i Norge på produksjon av traktorhengere og rundballepresser.

Etter å ha jobbet flere år med å videreutvikle rundballeteknologi, lanserte Orkel maskinen "kompaktoren" i 2003.

– Dette er unik teknologi til å presse rundballer. Ikke bare av fôr som høy eller halm, men også av gjødsel og biomasse som mais, flis og torskehoder. Volumet på det pressede materialet komprimeres med hele 70 prosent, forteller Erlend Gjønnes ved bedriften.

– Dette har stor betydning for en effektiv transport av produktet, ikke minst i andre deler av verden.

Forskere ved SINTEF og NTNU skal fungere som "læremestre" for den nye tankegangen. De stiller med verktøy og metoder for internasjonal markedsføring, samt kompetanse på produksjon, logistikk og verdikjeder.

Les også: Fjerner en av bensinmotorens største utfordringer

Fra 50 til 500 maskiner

I dag eksporterer bedriften 50-60 maskiner per år.

Men nå skal Orkel bygges opp til en robust organisasjon med et godt markedsapparat som kan møte behovet framover, og målet er få opp salgsvolumet til 500 maskiner i året.

– Vi har sterkt tro på at Orkel kan bringes fram i verdenstoppen, sier Thomassen.

Les også: Gründeren har utviklet systemet i flere år. Nå kan nye regler gjøre det obligatorisk

Overordnet ide om verdiskaping

Forskergruppen ved NTNU/SINTEF og de ansatte i Orkel jobber sammen, og bruker møter og workshops til å finne ut hvordan bedriften kan ta ut mer av sitt potensiale.

I dag reiser de bedriftsansatte rundt i verden for å markedsføre og selge Fannrem-bedriftens produkter. Dette har vist at maskinen er konkurransedyktig i flere markeder, men forskerne tror at det finnes ytterligere muligheter gjennom en mer systematisk effektivisering av markedssatsingen.

For å kunne møte økt konkurranse på en internasjonal arena, mener de at Orkel må utvikle en mer effektiv produksjon, raskere verdikjeder, satse på læring og mer målrettet markedsføring.

– I dette prosjektet jobber vi eksplisitt med én produsent, men det vil være mye å hente av kunnskap for andre sektorer, mener Maria K. Thomassen. Vår tanke er at konseptet skal hjelpe norske små og mellomstore produsenter av landbruksteknologi til å komme seg ut i verden. Og i dette tilfellet skal teknologien innta nye bruksområder- som avfall, energi og næringsmiddel.

Les også: Vards nye konseptskip kan være for ekstremt