DiFi har opprettet en "UU-skole" som skal hjelpe utviklere med å tilpasse nettsider til forskriften. (Bilde: DiFi)

UNIVERSELL UTFORMING I IKT

Nå må webutviklere forholde seg til helt nye regler

Omfattende forskrift ble innført i fjor. Langt fra alle har fått det med seg.

Alle lenker skal ha understreker. Grafer skal bruke farger som fargeblinde kan se. Hele nettsiden skal kunne navigeres med tastaturet. All forhåndsinnspilt video skal ha et tekstalternativ.

Webutviklere har fått en ny regelbok å forholde seg til.

Sommeren 2013 fikk Norge for første gang en forskrift som detaljert lovfestet funksjonsnedsattes rett til tilgang på internett.

Reglene gjelder ikke bare offentlige nettsteder, men alle nettsider som «retter seg mot allmennheten». Nettaviser, nettbutikker, banker, søkemotorer - alle skal følge de nye spillereglene.

Se de nye reglene her.

– Norge har den mest ambisøse forskriften for universell utforming i IKT, og er den som retter seg mot flest av landene i Europa, forklarer Susanna Laurin, daglig leder i Funka Nu.

Funka Nu ble stiftet som en ideell organisasjon for funksjonsnedsatte, men har senere spesialisert seg på konsulentvirksomhet innen universell utforming i IKT. Blant annet i Norge.

Les også: Slik får du maksimalt ut av mobil-batteriet

Universell utforming fra bunn

– Selv ble jeg mer oppmerksom på hvilke farger som ikke kan ses av fargeblinde. Man bør heller ikke bruke alt for utagerende skrifttyper hvis man skal nå ut til alle, påpeker designeren.

Anita Fornes er interaktiv designer i Netpower, og forholder seg til den nye forskriften på daglig basis. Hos dem har de nye reglene medført mer samarbeid mellom designere og utviklere i konseptfasen av prosjektene. Ideen er at nye løsninger skal ta mer hensyn til universell utforming fra grunnen av.

– Det viktige er å holde det så rent som mulig og iverata respekt for brukeren. En kjøpsknapp i en nettbutikk bør kanskje ikke være gul med hvit skrift. Dette vil være en problematisk kobling for mange fargeblinde, sier Anita Fornes.

– Setter reglene begrensninger for hva du kan gjøre som designer?

– Det viktigste er uansett å ha respekt for brukerne, og om målet med et nettsted er å nå flest mulig, bør man vurdere å tone ned de altfor sprelske innspillene. Særlig på kjerneinnhold, forklarer hun.

Les også: Gratis kartdata lar deg 3D-printe et lite stykke Norge

DiFi har opprettet en DiFi

– Gagner alle

Hun peker på at forskriften ikke bare er viktige for blinde og døve, men for alle og enhver.

– Alle er funksjonsnedsatte på ett eller annen tidspunkt. Fra de som leser på mobilen mens bussen humper, til de som prøver å lese på tableten når det er solskinn ute.

Men vi må få fart på oss. Forskriften sier nemlig at alle prosjekter som startet etter sommeren 2013 skal være universellt utformede innen sommeren 2014. Løsninger som allerede er etablerte har frem til 2021 på seg.

– Grunnen til den lange tidsfristen er at automater er tatt med i forskriften. Disse har normalt en levetid på åtte til ti år, sier Frank Fardal, fungerende seksjonssjef i DiFi.

Les også: – Tele 2 må selge 2000 basestasjoner eller samarbeide med Ice for å overleve

Ingen har søkt dispensasjon

I regelverket er det åpnet for dispensasjon dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Dette kan være hensyn til personvern, sikkerhet, at «utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfristene i forskriften» eller «dersom tidsfristene påfører en virksomhet urimelige kostnader».

Så langt ser ikke regelverket ut til å ha skapt noen storm. Funka Nu har ikke blitt nedringt av kunder, og ingen har søkt til DiFi om dispensasjon fra kravene.

– Forhåpentligvis er det fordi alle vet om dette, og ingen har følt behov for å søke enda, sier Fardal.

Les også: Nå kan du plugge iPhonen rett i stikkontakten

Eierne henger etter

Susanna Laurin i Funka er ikke like sikker. Hun tror utviklere og bransjefolk er klare over forskriften, men at det svikter hos de som til syvende og sist vil sitte med ansvaret for manglende universell utforming - eierne. Hun trekker frem manglende dekning i media som en årsak til dette.

– Når det er snakk om etnisk, religiøs og seksuell diskriminering er media på banen. Det er ofte konfliktfylt og lett å skrive om. Folk forstår det. Det er ingen som hater de handikappede, og det er i hvertfall ingen som sier det. Konfliktelementet forsvinner og de blir glemt, forklarer hun.

Anita Fornes i Netpower bekrefter at private oppdragsgivere gjerne lar vente på seg. For løsningene som allerede er etablert kan de nye tilpasningene føre til ekstrautgifter.

Norges største bank, DNB, blir truffet i øst og vest av det nye regelverket. Forskriften påvirker deres nettsider, minibanker og automatiserte prosesser, som betaling og bestilling på nett. De har opprettet et fagmiljø mellom forretningsutviklere og IT-folk, og har allerede fått på plass rutiner for universell utforming av nye løsninger.

– De enkle endringene, som lenker og knapper, ordner vi med en gang. Betalingssystemer er ikke like enkelt, og det tar en del tid, forklarer Ingjerd Blekeli Spiten, divisjonsdirektør i DNB.

Les også: Dette er PC-en du aldri skal måtte bytte ut

DiFi har opprettet en DiFi

Unntak for skolene

De nye reglene virker å ha blitt godt mottatt av utviklerne. Men samtidig som Laurin kaller forskriften ambisiøs, er det punkter hun stusser på i lovverket. Blant annet er skoler unntatt kravene - et resultat av overlappende, eksisterende lover, ifølge henne.

Hun peker på at disse lovene er mer generelle og uforpliktende enn de nye forskriftene, og tror dette kan få konsekvenser for brukerne.

– På kort sikt er det mye snakk om hvor dyrt det er å implementere de nye kravene - men vi må også tenke på kostnadene ved å ikke implementere de. Det er for eksempel dyrt å ikke hjelpe skoleelevene med å få tilgang på nett. Det bygger opp under lavt selvbilde, og elevene kan i ettertid få lite utdanning og dårlige jobber, sier hun.

Etter loven kom på plass opprettet DiFi et eget tilsyn med ansvar for å håndheve loven.

Dersom en ny nettside ikke møter kravene, vil de komme med en rettelse, hvor eierne vil få mulighet til å imøtekomme forskriften. Dersom eieren fremdeles ikke innfører kravene, risikerer hun en løpende dagsmulkt - en bot.

Talegjenkjenning ikke nevnt

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om Mosken Bergh som har tatt til orde for å få på plass en god løsning for talegjenkjenning på norsk. Under høringsrunden til den nye forskriften trakk hun frem behovet for å inkludere en slik løsning i lovverket. Det ble ikke tatt til følge.

Etter at Teknisk Ukeblad skrev om saken i fjor etablerte Arbeidsdepartementet en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer, blant annet Kunnskapsdepartementet, daværende Nærings- og handelsdepartementet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den nye regjeringen har så langt ikke kommet med en løsning for å etablere et produkt for talegjenkjenning på norsk.

 

Les også:

Vil ha 100 Mbit til 90 prosent av landet innen 2020

Slik skal Pirate Bay gjøre det umulig å blokkere nettsider