Skal bokstavmerkes: Varmepumper skal få bokstavklassifisering akkurat som kjøleskap. (Bilde: Panasonic)
Energiklassifisering: Det er årsvarmefaktoren, SCOP, som ligger til grunn for de nye bokstavkodene. Den øverste kan ikke brukes før i 2019, men om produsentene klarer å lage en enhet som tilfredsstiller kravene får vi nok høre det. (Bilde: EU)

VARMEPUMPER

Nå får varmepumpene minstekrav til energieffektivitet

Har fått samme type energimerking som kjøleskap.

Nye krav fra EU gjør at varmepumpeprodusenter må øke effektiviteten til de minst effektive produktene sine.

Klarer ikke produktene minstekravene mister de CE-merkingen og vil bli forbudt å importere og selge i EU- og EØS-området.

Lavkvalitetsprodukter med «tvilsom» dokumentasjon vil forsvinne fra markedet og de vil neppe bli savnet.

Men den viktigste grunnen til EU er å få fart i teknologiutviklingen og få produsentene til å lage varmepumper med enda bedre effektivitet.

Energimerking

Varmepumper har fått samme type energimerking som man ser på kjøleskap.

Energimerkeforskriften vil kreve at luft/luft-varmepumper, og for den saks skyld luftkjøleanlegg, skal merkes med bokstavskalaen fra G som dårligste og opp til A.

I år er det A som er på topp, men etter hvert som teknologien forbedrer seg vil regelverket åpne for A+, A++ og A+++.

De tre forbedringsnivåene vil gradvis bli introdusert og A trippelpluss kommer i 2019.

Poenget er selvfølgelig at dette vil stimulere produsentene til en teknologikamp for å få minst mulig strømforbruk per avgitt kWh varme.

Les også: – Norske ingeniører kan for lite om varmepumper

Kjøling

I EØS-området ble kravene utsatt et halvår på grunn av innsigelser fra Island, men fra i fjor sommer gjelder de her også.

Merkekravene gjelder for alle såkalte klimaanlegg i EU. Der er de mest opptatt av kjøleeffekten siden de er mer plaget av varme lenger sør enn kulde.

Kravene gjelder alle anlegg med opp til 12 kW kjøleeffekt. Siden et luft/luft-kjøleanlegg også er en varmepumpe er det naturlig nok det som interesserer oss nordboere.

Luft/luft-varmepumper til vanlige boliger har vanligvis en kjøleeffekt på rundt tre til fire kW, mens varmeeffekten ligger litt høyere.

Basert på SCOP

Den nye merkingen vil være basert på en beregnet verdi for ytelsen til varmepumpen, den såkalte SCOP-verdien (Seasonal Coefficient of Performance).

Vi har vært vant til å tenke på COP (Coefficient of performance)-verdien som er et mål for effektiviteten ved en gitt belastning og en gitt inne- og utetemperatur.

S-en som EU vil ha med står for sesong og indikerer at dette er et mål for varmepumpens effektivitet over året.

En beregnet SCOP-verdi på f. eks 4 vil i praksis variere mye. Det avhenger av lokalt klima, størrelse på boligen, hvor godt den er isolert og hvor varmt man vil ha det.

– COP-verdiene vil neppe forsvinne. Vi er vant til å ta utgangspunkt i en utetemperatur på minus 15 grader og pluss 7 grader og en innetemperatur på 20 grader når vi oppgir data for varmepumper. Det er disse verdiene som ligger bak SCOP-faktoren. Det gir nok en bedre forståelse av varmepumpenes ytelse, men det krever litt mer av folk for å forstå hva verdiene innebærer enn en ren bokstavskala, sier siv. ing. i ABK Klima, Morten Solsem.

Les også: Så mye sparte de på å installere bergvarmepumpe

Morten Solsem, Produktsjef Varmepumper / Klimakjøling. ABK Klimaprodukter.
Produktsjef: Sivilingeniør Morten Solsem er produksjef i ABK Klimaprodukter. Fotojournalist Håkon Jacobsen

Tre klimasoner

Siden effektiviteten vil variere med utetemperaturen har EU delt Europa i tre klimasoner, sør, midt og nord.

Regelverket er foreløpig bare obligatorisk for sonen i midten. Nordsonen tar utgangspunkt i Helsinkiklimaet, men siden det ikke er pliktig å oppgi merkingen for dette området er det ingen som foreløpig gjør det.

– Merkingen er derfor gjeldende for varmepumper i Strasbourg-klima. Samme varmepumpe montert i kaldt nordisk klima vil ha en lavere effektivitet og energiklasse. Som forbruker må man klare å skille mellom den teoretisk beregnede SCOP-faktoren og den virkelige årsvarmefaktoren, sier Solsem.

Han peker på at det i praksis vil det være små forskjeller mellom de beste varmepumpene i markedet når det kommer til faktiske ytelser og energisparing.

Dette viser jo beregninger og tester utført av SP gjennom flere år. Det kan skille med en faktor på 0,1 til 0,2 på årsvarmefaktoren og 200-400 kWh på besparelsen, den ene eller andre veien for varmepumper med samme kapasitet.

Bokstavkoder: Varmepumper blir klassifisert på samme måte som kjøleskap og andre hvitevarer i tre ulike klimasoner i Europa
OmfattendeBokstavkoder: Varmepumper blir klassifisert på samme måte som kjøleskap og andre hvitevarer i tre ulike klimasoner i Europa EU

Omfattende

De nye kravene gjelder for stadig flere produktgruppe. 26. september 2015 blir det en liknende merking for vannbårne varmepumper og varmtvannsberedere.

I motsetning til her i landet tenker ikke EU på strøm som ren energi siden det meste kommer fra kull og kjernekraft. Effektiviteten ved strømproduksjon i gjennomsnitt er cirka 40 prosent.

Derfor belastes strøm med en såkalt primærenergifaktor på 2,5. Det gir vanlige strømoppvarmede varmtvannsberedere en dårligere energimerking i forhold til beredere som drives av varmepumper og solenergi.

Ved at de ulike energibærerne enkelt kan sammenlignes blir det enklere for folk å velge de mest energieffektive løsningene.

Les også:

Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

«Gassdrevne varmepumper bør av miljøhensyn likestilles med elektriske»

– Varmepumper senker ikke strømforbruket