Olav Rommetveit i Zephyr AS, mener det nå er opp til andre vindkraftaktører å vise at vind har en framtid også i Norge, etter Statkrafts vind-avlysning. (Bilde: Jannicke Nilsen)

VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

– Nå er det opp til alle oss andre å vise at det er mulig å bygge vindparker i Norge

Vindkraftaktører er delte i synet på framtiden for norsk vindkraft.

Bjerkreim-klyngen

Utpekes til det mest modne vindkraftprosjektet i Norge, etter at Statkraft skrinla storplanene i Snillfjord og på Fosen.

Vindklyngen består av:

  • Bjerkreim vindpark (150 MW), eiet av Agder Energi, Dalane Energi og Lyse
  • Skinansfjellet vindpark (90 MW) eiet av Norsk Vind Energi
  • Gravdal vindpark (90 MW), eiet av Fred. Olsen Renewables
  • Måkaknuten vindpark (66 MW) eiet av Lyse
  • Stigafjellet (30 MW) eiet av Eolus Vind AB

Planene forutsetter en ny trafostasjon i onrådet, og Statkraft krever garanti for at 250 MW blir bygget ut for å sette opp denne.

Kilde: Norwea

I går skrinla Statkraft Norges største vindkraftutbygging i Midt-Norge, og avlyste samtidig all vindkraftutbygging i Norge og Sverige.

Beslutningen sender et sterkt signal til resten av vindkraftutbyggerne i Norge, er norske vindkraftaktører enige om. Men ikke alle velger å se mørkt på framtiden for norsk vindkraftutbygging.

– De tre terrawattimene som skulle bygges i Midt-Norge ville vært et stort bidrag fra Norge inn i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Nå er det opp til alle oss andre vindkraftutbyggere å vise at det er mulig å bygge vindparker i Norge, sier daglig leder i Zephyr AS, Olav Rommetveit.

Les også: Statkraft dropper vindkraft i Midt-Norge

Bretter opp ermene

Selskapet eier vindkraftprosjekter tilsvarende over 600 MW fordelt over hele Norge, hvorav Tellesnes i Rogaland (200 MW) er det mest modne prosjektet.

– Motivasjonen vår er ikke blitt mindre etter Statkrafts beslutning, vi bretter opp ermene og satser på å bygge ut vindkraft før utgangen av 2020, sier Rommetveit.

I løpet av 2020 må alle vindparker som har fått bli med i elsertifikatmarkedet være ferdig bygget og levere strøm til kraftnettet.

Andre vindkraftaktører mener imidlertid Statkrafts skrinlegging vil sette spor. Tom Nysted i Agder Energi er skuffet, samtidig som han forstår Statkrafts beslutning.

Les også: Samfunnet har brukt 2 milliarder på konsesjoner til vindkraft

Nasjonal oppgave

– Vi har dyp respekt for at selskapet må tjene penger. En investeringsbeslutning må være tuftet på at det er lønnsomhet i prosjektene. Samtidig er dette en nasjonal beslutning som setter spor. Hvordan vi skal drive energiskaping innen fornybar energi de neste ti, tyve, tredve årene, er egentlig en nasjonal oppgave. Vi hadde håpet vindkraft skulle bli en vesentlig faktor også i Norge, sier Nysted til Teknisk Ukeblad.

Agder Energi jobber med flere vindkraftprosjekter. Den største andelen lå imidlertid på Fosen, hvor Agder Energi gjennom SAE Vind er medeier i 20 prosent av vindkraftprosjektene, som Statkraft skrinla i går. Prosjektene omfattet Storheia (220 MW) og Kvenndalsfjellet (120) MW.

I tillegg ryker ytterligere to vindparker i Snillfjord, Svarthammaren og Geitfjellet, samt utvidelse av Hitra vindpark, som var avhengig av høyspentlinjen som skulle bygges for å koble vindparkene til nettet (totalt 395 MW)

Les også: Statkraft var lovet 10 milliarder - nå vurderer staten å trekke pengene

Bjerkreim neste store

Agder Energi inne i det som etter gårsdagens skrinlegging er Norges største vindkraftprosjekt, Bjerkreim-klyngen. Dette regnes nå som det mest modne vindkraftprosjektet i Norge, etter at Fosen-planene ble avlyst.

Bjerkreim-planene omfatter fem vindparker med en samlet kapasitet på 426 MW.  Til sammenligning var vindkraftplanene som ble avlyst i går på tilsammen 1000 MW.

Flere sammenlikner utfordringene for Bjerkreim-klyngen med de avlyste vindkraftprosjektene i Midt-Norge. Vindprosjektene på Fosen og i Snillfjord var avhengig av at Statnett bygget en ny kraftlinje mellom Namsos og Storheia. Statnett krevde imidlertid utbygging av vindkraft tilsvarende 1000 megawatt for at kraftlinjen skulle lønne seg. Dermed går flere parker med i dragsuget når Statkraft nå har meldt seg ut.

I Bjerkreim-clusteret er de ulike vindkraftaktørene avhengig av at Statnett setter opp en ny transformatorstasjon midt i området.

Les om at: Vindkraft produserte mer energi enn kjernekraft  

Avhengig av hverandre

– Statnett krever at det blir bygget ut vindkraft tilsvarende 250 MW for at de skal bygge trafostasjonen i Bjerkreim, sier spesialrådgiver Andreas Aasheim i vindkraftforeningen Norwea til Teknisk Ukeblad.

Det betyr at Agder Energi, Fred. Olsen Renewables, Norsk Vindenergi og de andre aktørene i clusteret er avhengig av hverandres investeringsbeslutninger for at Bjerkreim-planene skal bli noe av.

Agder Energi eier det største vindkraftprosjektet i clusteret, Bjerkreim vindpark (150 MW), sammen med Dalane Energi og Lyse.

– Hvordan påvirker Statkrafts beslutning om å droppe all vindkraftutbygging i Norden deres investeringsbeslutninger framover?

– Jeg kan ikke forskuttere våre investeringsbeslutninger. Vi må vurdere alle vindparkene hver for seg og se om vi kan skape lønnsomhet i prosjektene. Jeg håper ikke dette legger lokk på vindkraftinvesteringer i Norge. Vi har noen parametre som gjør vindkraft vanskelig, samtidig har vi verdens beste vindforhold. Vindkraft er en fornybarressurs som kommer på banen igjen ganske raskt, det er jeg klar på, sier Nysted.

Nysted vil ikke kommentere om Statkrafts skrinlegging påvirker framdriften i Bjerkreim-prosjektene, og viser til at investeringsbeslutningen avhenger blant annet av om Statnetts bygger transformatorstasjon i området. 

Statnett sa tidligere i år at de tidligst kan ha klar en trafostasjon i drift i midten av 2017.

Les også: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner