Engasjert: Cédric Villani blir kalt matematikkens svar på Lady Gaga og bruker mye av tiden sin på å skape mer engasjement for matematikken. (Bilde: Maria Amelie)

CÉDRIC VILLANI

Møt matematikkens svar på Lady Gaga

Cédric Villani

Alder: 40 år.

Sivilstatus: Gift, to barn.

Stilling: Professor Lyon University, Director of the Institut Henri Poincaré. Han er også medlem av Abelkomiteen.

Utdannelse: Paris Dauphine University.

 

Priser:

Herbrand Prize (2007)

EMS Prize (2008)

Fermat Prize (2009)

Henri Poincaré Prize (2009)

Fields Medal (2010) for forskning på termodynamikk og plasmafysikk.

Den sistnevnte regnes som nobelprisen for matematikere.

Cédric Villani, en av Frankrikes og verdens fremste matematikere, tar av seg sko og begynner å gå fram og tilbake på kontoret i det ærverdige Det Norske Videnskaps-Akademi.

Han har langt, mørkt hår og er kledd som en 1900-talls aristokrat, en stil som han selv forklarer med at han i 20-årene så mye film, ble interessert i klassisk musikk og ville finne sin identitet.

Som vanlig har han på seg en edderkoppbrosje på jakkekanten. «Forteller aldri om edderkoppen», sier han og bytter lett tema. En kan likevel tenke seg at det har noe å gjøre med edderkoppens åtte bein og det magiske mattetallet åtte.

Jeg har kun en halvtime før han må rase videre. Det har vært intense tre dager i Oslo, en ren kjendisfest for matematikere fra hele verden til ære for Abelprisvinneren Yacov Sinai.

Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn

Laget tegneserie

Mens den norske pressen vrimler rundt vinneren, møter Teknisk Ukeblad mannen som ikke kan gå i Paris uten å bli stoppet og bedt om autograf.

Cédric Villani fikk for fire år siden, 37 år gammel, Fields Medal, også kalt matematikkens nobelpris, oppkalt etter John Charles Fields.

Siden da har han reist verden rundt, vært på de mest populære tv- og radioprogrammene i Frankrike, blitt avbildet i moteblader, skrevet en biografi om jakten på en teori som er oversatt til ti språk, fremsnakket de banebrytende matematikere på TedTalks og satt i gang en tegneserie.

Med andre ord har det vært lite tid til å forske, men mye tid til å formidle matematikk til oss vanlige.

Han er av flere kalt matematikkens svar på Lady Gaga, og han selv har sagt til den internasjonale pressen at realfagene trenger en populær helt, en hjertestarter for matematikkens status i verden.

Villani forklarer behovet for flere helter innenfor forskning med at de som allerede finnes hører til i historien. Det kreves mer for å øke fagets popularitet og forståelse av matematikken.

– Vi trenger levende forbilder som man kan identifisere seg med. I alle land er det noen som tar på seg rollen å være fremst. Jeg har tydeligvis blitt en slik person i Frankrike.

Les også: Dette er de aller beste yrkene

Bruker mediene

Likevel, når man påpeker hvor annerledes han er sammenlignet med andre matematikere, og hvor mye han gjør for å løfte frem realfagene, svarer han med et sukk og trekker beskjedent på skuldrene.

– Jeg tror det som skiller meg fra andre matematikere er at jeg er mye i media. Men utenom det er ikke jeg så annerledes.

Villani har flere ganger i internasjonal presse uttrykt bekymring for endringene i læreplaner for matematikk de siste årene. Han er også urolig for unge menneskers tap av interesse for ­matematikk og vitenskap generelt.

– Jeg vil at flere ser at matematikk er et dynamisk fag som påvirker alle områder av livet vårt. Det er også et viktig verktøy for å lære seg å tenke logisk. Det er noe man alltid vil ha bruk for i livet uansett.

Det er ikke bare matematiske begreper han ønsker å dele med verden, men han vil også utfordre våre oppfatninger om hvem som er matematikere og hvordan man skal drive forskningsformidling.

Det har han oppnådd ved å skrive selvbiografien «Théorème vivant» eller «Living Theorem» som kommer ut i engelsk oversettelse våren 2015. Det er en bok om hans jakt på et av teoremene som han fikk Fields-prisen for.

Les også: 22 «realfagshelter» skal løfte elevenes mattekunnskaper

Må forklare tankesettet

Villani sier at det er en svært personlig unik bok som fokuserer på den kreative prosessen når man forsker. Ideen kommer fra en redaktør som oppfordret han til å menneskeliggjøre matematikken.

– Han sa til meg, vær så snill forklar ditt liv og hvordan du tenker når du jobber. I begynnelsen var det et mysterium for meg. Men etter hvert forsto jeg at jeg skulle fortelle om jakten på et teorem gjennom to år og tre kontinenter som en spenningsroman.

Hvert kapittel inneholder dagboksnotater, e-postutvekslinger med andre matematikere, tegninger og sitater som har preget ham og vært en del av arbeidsprosessen. Ifølge ham er ikke det en prosess som er lett å forutsi. Den er kaotisk og eventyrlig.

– Med teorem må du konstruere og dekonstruere. Av og til er du i veldig godt humør, av og til er du veldig frustrert og tvilende. Det handler om å være oppe til klokken to på natten med din tiende kopp te og musikken som har gått uten stans i et forsøk på å løse en enorm matematisk barriere.

Med boken vil han ikke forenkle eller forklare matematikk, men heller innvie leseren i det kaotiske.

– Enkelte passasjer er rene tekniske diskusjoner med matematiske begreper. Men for mange lesere har det vært nærmest som poesi å lese dem.

Les også: Kjetil (26) er eneste nordmann på Googles New York-kontor

Matematikk er poesi

Det er ikke første gang Villani nevner poesi. Han kommer fra en intellektuell familie med filosofer, komponister og foreldre som er litteraturlærere. At han ble en matematiker er ikke noe overraskelse for ham.

– Hvis matematikken skulle vært en litterær sjanger, så ville det vært poesi.

– Hvorfor det?

– Fordi poesi handler om innstramming og enormt mye kreativitet, det samme er matematik­ken. Det handler om streng disiplin når det gjelder logiske slutninger og begreper­. Det samme gjelder i poesien, du forholder deg til stil, rytme, men også logikk.

– For det andre handler matematikk om å bygge nye verdener gjennom arkitektur av konsepter og relasjoner mellom dem. Poesi handler også om å skape inntrykk og stemning.

I boken nevnes det en rekke personlige episoder fra livet til Villani. Den ene er om da han møter på den verdenskjente matematikeren John Nash, også spilt av Russell Crowe i filmen «A Beautiful Mind».

– Han er århundrets beste analytiker og min matematiske helt. Mannen som stirret på meg var mer enn bare en mann, han var en levende legende. Den dagen hadde ikke jeg mot nok til å ta kontakt og snakke med ham.

Les også: Fem studietips fra mattegeniene

Opptatt av historien

Villani ser opp til og snakker om banebrytende matematikere fra historien som Ludwig Boltzmann, James Clerk Maxwell og Alan Turing, og deres tragiske skjebner.

Den siste lager han en tegneseriebok om sammen med en av de mest kjente kunstnerne i Frankrike.

Turing var den britiske matematikeren som grunnla datavitenskap, spilte en viktig rolle under andre verdenskrig for å løse koder, var homoseksuell og senere tok livet av seg ved å spise et eple med cyanid. Noe Apple Computers i senere tid påsto var inspirasjon til deres logo.

– Det er en historie som handler om moralske konflikter og sterke mennesker.

Han drar frem en av sidene fra boken på MacBook-en som står åpen hele tiden under intervjuet, og viser svart-hvite tegninger av ansikter.

Les også: Lærer bort matte med hip hop

Hektisk timeplan

Vi nærmer oss slutten på intervjuet. Jeg spør om han drar tidlig og om han skal hjem til Paris.

– Ja, flyet mitt går 06.30 på morgenen.

– Så du skal feste her og så dra rett til flyplassen?

Villani ler høyt for første gang under intervjuet og svarer nei.

– Du vet timeplanen min denne uken har vært helt sprø. Jeg har vært i Tokyo, Beijing og Shanghai, et par dager på hvert sted. Jeg ankom Beijing på mandagsmorgen og arrangøren satte opp min forelesning klokken åtte på morgenen. Så tidlig og i tillegg seks timer tidsforskjell, sier han og rister på hodet med et smil.

– Det er utmattende. Hvorfor gjør du det?

Villani snur blikket vekk og sier på innpust:

– Ahah… Det er et godt spørsmål. Jeg må tenke mer på det.

– Er det en drøm eller visjon som driver deg?

– Det er livet for det meste av tiden. Du følger strømmen, og det er ikke sikkert hva som er din skjebne.

– Men av og til må vi bestemme hva som er vår skjebne?

– Ja, det er sant. Men jeg tror at når du leser boken, ser du hvor ufattelig mye i livet mitt som skyldes tilfeldigheter. Alt dette.

Vi avslutter. Jeg venter på at han skal gå ut samtidig med meg for å dykke ned i festen som myldrer oppe. Mens jeg beveger meg mot døren, ser jeg at han blir igjen i rommet. Jeg snur meg og ser på ham før jeg lukker igjen døren.

Han står alene i fullstendig stillhet og ser ut av vinduet. Noen rolige sekunder før neste storm.

Les også:

Denne appen skal lære deg matte

Siviløkonomstudenter bruker minst tid på studier

Terje laget regne-app som ingen forstod