Regjeringen trosser miljøbevegelsen og lar Mongstad-raffineriet slippe elsertifikatplikt. (Foto: Harald Pettersen/Statoil)

MONGSTAD-RAFFINERIET

Mongstad-raffineriet kan spare 250 millioner

Skal slippe å betale for elsertifikater.

Før det norske elsertifikatmarkedet krevde norske miljøvernere at de to norske oljeraffineriene, Mongstad og Slagen, ble pålagt å kjøpe sertifikater. Det til tross for at svenske raffinerier slipper. Den rødgrønne regjeringen lyttet til miljøbevegelsen, og omfattet raffineriene i ordningen.

Siden da har raffineriene slitt med lønnsomheten, og for to år siden advarte Statoil myndighetene om at de kunne bli nødt til å legge ned Mongstad.

Mange nedleggelser

I dag la Olje- og energidepartementet fram et høringsforslag der de foreslår å la raffineriene slippe å betale for elsertifikater.

Jeg mener det er viktig at norske raffinerier får likere konkurransevilkår med de i Sverige og Nordvest-Europa. På flere områder er rammevilkår for de norske raffineriene i dag strengere enn ellers i EØS-området, samtidig som markedsbildet for raffineriene har forverret seg sterkt de siste årene, sier olje- og energiminister Tord Lien i en pressemelding.

Siden 2008 har 15 raffinerier i EU blitt nedlagt, og det forventes at enda flere raffinerier i Europa vil måtte legges ned i de kommende årene, ifølge Olje- og energidepartementet.

De to norske raffineriene dekker det innenlandske forbruket av drivstoff og andre raffinerte petroleumsprodukter, samtidig som de er viktige eksportbedrifter, sier Lien.

Les også: Åpner for nye millioner til Mongstad

–  Bakvendt

Han minner også om at raffineriet på Mongstad også er basis for virksomheten ved Teknologisenteret for CO-håndtering (TCM). For to år siden kunne Statoil-sjefen Helge Lund overfor Teknisk Ukeblad ikke garantere at Mongstad-raffineriet ville kunne levere CO2-gass til testanlegget.

Miljøstiftelsen Zero er imidlertid kritisk til endringsforslaget.

– Det er bakvendt å bruke et sentralt verktøy for omlegging til nullutslippssamfunnet til å gi kunstig åndedrett til fossilbransjen. Her burde regjeringen heller arbeide for at også de svenske raffineriene pålegges sertifikatplikt og bidrar til fornybardugnaden, sier Zero-nestleder Kari Elisabeth Kaski i en pressemelding.

Les også: Rundt 240 småkraftverk får likevel rett til elsertifikater

250 millioner kroner

Informasjonssjef Morten Eek i Statoil er derimot fornøyd med forslaget.

– Dette støtter opp om argumentasjonen vi har ført hele veien, og er en anerkjennelse for å likebehandle Mongstad med raffinerivirksomhet ellers i Europa. Vi er en del av et internasjonalt konkurransebilde, så dette er et forslag vi er fornøyd med, sier han til Teknisk Ukeblad.

Akkurat hvor mye penger Statoil hadde måttet betale i elsertifikatutgifter, ville svingt noe fra år til år, avhengig av kraftforbruket og den såkalte kvotekurven for disse sertifikaktene.

– På det meste vil man ifølge våre beregninger kunne erfare en løpende kostnad på mellom 16 og 26 millioner kroner per år på midten av 2020-tallet. Fra nå og til 2035 ville man til sammen kommet opp i om lag 250 millioner kroner, sier Eek.

Les også: Eon splittes i to selskaper og vil satse fornybart

Fortsetter

– Hvor viktig er en slik kostnad for Mongstad?

– Det er ikke alene en avgift som gjør det mest krevende å drive Mongstad-raffineriet i dag, her er det nok et sviktende marked over lang tid som gjør situasjonen tøff. Men også derfor er det et viktig skritt på veien mot bedre rammebetingelser for Mongstad, som kan bedre vår konkurranseposisjon. Så vil vi fortsette å jobbe med å bedre rammevilkår ytterligere, for eksempel med hensyn til dobbel CO2-avgift, en lokal eiendomsskatt som ligger nesten fem ganger over Europa-snittet, og det vi opplever som feil avskrivningsregler på nyinvesteringer.

– Hva synes du om Zeros kritikk?

– Det blir feil om jeg skulle peke på hvordan norske myndigheter bør påvirke svensk industripolitikk. Det vi er opptatt av, er at Mongstad får de samme konkurransevilkårene som våre konkurrenter i Europa, verken mer eller mindre. Vi er ikke ute etter å skaffe oss noen særfordeler eller særbehandling. Med det særnorske avgiftsnivået som rammer Mongstad-raffineriet i dag, betaler raffineriet om lag 100 millioner kroner mer enn om raffineriet hadde ligget i Danmark. Derfor er det gledelig at vi ser skritt i riktig retning, slik unntak for elsertifikatforslaget er, sier Eek.

Les også:

Mens de ansatte må kjøpe notatblokker på Clas Ohlson, har Statoil tennisfest med Elton John

Regjeringen reduserer risikoen for at norske strømkunder må subsidiere svenskene

Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»