Over 200 småkraftverk får likevel elsertifikater, dersom regjeringens forslag til endringer i elsertifikatloven vedtas på Stortinget. (Bilde: Småkraftkonsult)

ELSERTIFIKATER OG SMÅKRAFTVERK

Rundt 240 småkraftverk får likevel rett til elsertifikater

– Regjeringen retter opp de rødgrønnes løftebrudd, sier Småkraftforeningen.

Olje- og energidepartementet vil gi større småkraftverkene som ble utelatt fra elsertifikatmarkedet da det trådte i kraft i 2009 rett til å motta elsertifikater. Det går fram av forslag til endring av elsertifikatloven, som i dag ble sendt på høring.

Blir forslaget vedtatt får omtrent 240 småkraftverk ekstrainntekter fra sertifikatsalg fra og med 1. januar 2016.

Inntil 10 MW

Dermed ser det ut til at en vond og betent sak for den norske småkraftbransjen går mot slutten.

– Jeg foreslår at vannkraftverk inntil 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004 skal få elsertifikater. Det har vært lovet mye i denne saken, men ikke levert noe. Nå leverer vi et forslag som regjeringspartiene har hatt i Stortinget tidligere, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Styreleder Bjørn Lauritzen i Småkraftforeningen mener regjeringen nå retter opp et løftebrudd fra den rød-grønne regjeringens dager.

– Dette er helt rått! Det var rundt 180 av våre medlemmer som ikke fikk ta del i elsertifikatmarkedet som opprinnelig lovet. Det regjeringen nå har gjort betyr veldig mye for kraftverk som har slitt med dårlig økonomi. Flere småkraftverk har gått konkurs eller blitt solgt i grevens tid de siste årene, sier Lauritzen.

Les også: Kraftselskap vil selge strøm med «fastpris»

Fra røde til blå tall

Forslaget betyr at småkraftverkene nå kan få årlige merinntekter i hundremillionersklassen, dersom det vedtas.

Ifølge Småkraftforeningen vil en årlig sertifikatpris på 15 øre per kilowattime gi 215 millioner kroner i merinntekter, forutsatt at økningningen i sertifikatmarkedet er på rundt 1,9 TWh.

Forslaget vil øke strømregningen med 50-100 kroner for en husholdning med et elektrisitetsforbruk på 20.000 kilowattimer i året.

– Sertifikatprisen varierer, så hvor store ekstrainntekter småkrafteierne får, gjenstår å se, sier Lauritzen.

Les også: Nå blir Norge eneste land i Norden uten havvindpark

Konkurs og salg

Det var i 2009 det ble klart at svært mange småkraftverk, som trodde de skulle bli en del av det norsk-svenske markedet for elsertifikater, likevel ikke ble inkludert.

Kun småkraftverk med byggestart etter 7. desember 2009, og mini- og mikrokraftverk med (under 1 MW) som ble bygget mellom 1.1.2004 og 7. september 2009 fikk ekstrainntekter fra sertifikatsalg.

Småkraftforeningen karakteriserte beslutningen som et svik.

I årene i forveien hadde signalene fra regjeringshold vært at alle anlegg med byggestart etter 1.1.2004 skulle bli inkludert, dersom de var kvalifiserte.

Så sent som 2008 beroliget statssekretær i Olje- og energidepartementet Guri Størvold Småkraftforeningen med at det som tidligere var sagt, både av statsråder og i stortingsmelding, stod fast.

De rød-grønnes beslutning har vært ødeleggende for deler av bransjen, mener Lauritzen.

– Rundt 15-20 småkraftverk har gått konkurs eller blitt solgt, i all hovedsak fordi småkraftverk som ble forespeilet økte inntekter fra elsertifikater likevel ikke fikk det, sier Lauritzen.

Les også:

Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»

Se Statkraft løfte rotoren på 450 tonn

Francisturbin fra 2013 er allerede ute av drift