Tekst og foto: Per Lars Tonstad
MURMANSK: Flere hundre milliarder kroner skal de neste årene investeres på land og til havs i Nordvest-Russland. Nordmenn vil ha en stor del av kaka.
-Murmansk er det området i hele Europa hvor det er mest gunstig å satse nå, sier direktør Birger Johnsen i Arctic Arena.
Han bør vite hva han snakker om. For Arctic Arena planlegger å bruke tre milliarder kroner på et gigantisk kjøpesenter, stadion, konferansehotell og leiligheter sentralt i Murmansk. Bak Arctic Arena står Olav Thons Amfi Eiendom, Coop, Storebrand Eiendom, City-passasjen og flere andre norske selskaper, samt en investor med svensk kapital i Kaliningrad.
Arctic Arena har selskap av mange andre norske bedrifter som investerer i Nordvest-Russland. Gulroten langt der framme er utbyggingen av verdens største gassfelt til havs, Sjtokman.
Norske selskaper posisjonerer seg for Sjtokman-kontrakter. I ventetiden kan de få andre fete oppdrag – Murmansk havn skal flyttes til andre siden av fjorden, et prosjekt til 70 milliarder. Bilparken er økt fra 30.000 til over 100.000 på få år, det bygges veier, boliger, supermarkeder. Utbyggingen av samfunnet øst for norskegrensa har klondykepreg.
70-80 norske bedrifter har nå postadresse i Murmansk. DnB NOR har kjøpt Monchebank, andre norske banker lukter på russiske partnere. Hydro har planer om et aluminiumsverk med 6000 ansatte. I løpet av svært kort tid har den norske satsingen på Kola eksplodert.
For få år siden gikk det busser med hjelpesendinger til nødlidende på Kola. Fortsatt finnes det fattigdom, men stadig flere flotter seg med luksusbiler med sotede vinduer og bevoktet villa i åsen bak de grå betongblokkene.
Bildekk på markedet
Samarbeidet begynte famlende, og det var en del nordmenn som svidde fingrene. Noen kom aldri lenger enn til Barents Bar, hotellbaren på norskeide Poljarni Zori der vodkaen er billig og jentene villige. Det går historier om mannen fra Nesseby som aldri hadde fått til noe på hjemmebane. Han reiste rundt på bensinstasjoner i Øst-Finnmark og kjøpte opp brukte bildekk. De solgte han på markedet i Murmansk og kunne stolt skyte nesa i været som nyslått ”bisnissmann”. Han tjente akkurat nok til å dekke et utsvevende liv på hotellet, og er nok tilbake i Nesseby igjen..
Andre selskaper ble lurt opp i stry av russerne. I Arkhangelsk skiftet den russiske partneren ganske enkelt låser i byggevarefabrikken ei natt, nordmennene ble kastet ut og tapte alt. Å lykkes i Russland er krevende, svært krevende. Nå er eventyrerne borte, det er de store norske selskapene som i dag setter seg ved forhandlingsbordet med russerne.
-Skal du satse i Russland, må du gjøre det ut fra styrke hjemme. Investeringer i Russland kan aldri berge en skakkjørt virksomhet på hjemmebane, sier banksjef Bjørn Celius i DnBNOR Monchebank.
Ikke mer vodka på formiddagen
Celius tar oss med til VIP-inngangen, der velstående russere får spesialservice. Kjøpekraften i Russland har økt enormt, økonomien er i vekst og Celius venter som alle andre på energitoget Shtokman. Bankmannen fra Kirkenes har vært vitne til en eventyrlig utvikling i grenseområdene.
-Da vi satset her, var Russland på alle OECDs svartelister, på grunn av hvitvasking av penger og korrupsjon. Rubelen gikk i kjelleren og det var kø på flyene ut av landet. Vår bank setter omdømmerisiko foran forretninger. Vi har lært underveis, og har ingen negative opplevelser. Russerne er seriøse, nå er det slutt på vodkadrammer midt på blanke formiddagen, sier Bjørn Celius. En bedriftsleder som vil oppnå respekt i Russland, må likevel skåle flittig i vodka. Alkoholen tar livet av svært mange russiske menn før de blir 60.
En bedrift som blir framhevet som en av de flinkeste i klassen er Ølen Betong, vestlandsselskapet som leverte all betong til Snøhvit-.utbyggingen på Melkøya. Nå bor grunder Atle Berge det meste av året i Murmansk, bedriften har investert 40 millioner kroner i ny fabrikk strategisk plassert ved veien mot Teriberka, der Gazprom skal bygge en ny by og LNG-anlegg når Shtokman kommer for fullt.
-Russland var spennende, og jeg tok en tur bortover for sjekke om russerne er så farlige som vi tror, smiler Atle Berge og hilser på pensjonisten med lua på snei som passer hovedporten sammen med ei gneldrende bikkje. Vaktmannen har levd det meste av sitt liv under den kalde krigen, da supermaktene stod mot hverandre og Kola struttet av våpenmakt. Nå tjener han en nordmann og har sett sitt land bukke under og krabbe seg opp på beina igjen.
Annerledes kultur
Ett år tok det for Ølen Betong å ordne alt byråkrati og komme i gang med produksjonen. Selskapet ville drive i egen regi, noe joint venture-prosjekt kom ikke på tale.
-Nordmenn har vært litt blåøyde. Det er fort gjort å bli rundlurt i et partnerskap, sier Berge.
Han trives godt i annerledeslandet, og ser at virksomheten allerede er blitt en suksess.
-Vi tror Sjtokman kommer. Da er det viktig å være etablert her. Det blir ikke lett å komme blodfersk fra Norge og tro at man skal få kontrakter, mener Berge.
I Russland er definisjonen på en politimann en mann med lav lønn, som tjener godt. Atle Berge har ingen negative erfaringer med krav om bestikkelser eller åpenlys korrupsjon. Men Russland er et helt annet sted, med en annen kultur, lederstil og arbeidsmåte. De finner alltid en grunn til å bryte en avtale, tidsbegrepet er det aldri nøye med.
-Og de har en holdning til initiativ og fleksibilitet. En russer har en arbeidsoppgave, og gjør akkurat det, ikke noe mer. Og de kan stort sett bare behandle avfall på en måte, å slippe det rett ned på bakken. Vi skal ikke ha noen rotekopper i Ølen Betong. Russland er jo et kontroll- og påbudsamfunn, men det er få steder hvor det er så himmelropende forskjell på liv og lære som i Russland, sier Berge.
Den russiske bjørn brummer
Direktør Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet i Kirkenes sier det er en historisk utbygging som nå skjer i grensetraktene i nord. Potensialet er enormt, verdens største olje- og gassreserver kan ligge i nordområdene.
-Nå er de useriøse borte, det er de store som lykkes, fastslår Rafaelsen. Så sukker han oppgitt i telefonen over en russisk bestemmelse om eksportforbud av bjørk over norskegrensa. Slik er også grensesamarbeidet – plutselig dukker det opp ubegrunnede, nye regler som blokkerer et prosjekt. De militære vil demonstrere si makt, FSB har stadig mye ugjort, og de politiske organene prøver å oppnå autoritet.
Dessuten blåser det kaldere politiske vinder enn på lenge. Den russiske bjørn brummer, Russland viser militære muskler, retorikken mot USA og vesten minner som Sovjet-tiden. Nato er kommet så nær, det skremmer Kreml. En kilde som ikke vil bli navngitt sier at for hver kraftsalve statsminister Vladimir Putin fyrer av mot vesten, taper han 100 millioner dollar i investeringer.
-Russland går alltid sine egne veier. Vi kan ikke demonisere dem fordi de ikke tenker helt likt oss, sier Rafaelsen.
Birger Johnsen i Arctic Arena i Murmansk mener det nå er ”pay back time” for Russland.
-Landet ble så ydmyket på 1990-tallet, nå vil de ta igjen. Og som alltid i Russland, dessverre, de overdriver kolossalt, mener Johnsen.
Mangel på arbeidskraft
Men det er langt fra Murmansk til Moskva. Kola-halvøya var sulteforet på investeringer i mange år. Folketallet gikk dramatisk ned, Moskva-suget etter folk trekker fortsatt kvalifisert arbeidskraft bort fra nordområdene.
Derfor kan mangel på fagfolk bli et stort problem for alle prosjektene i Murmansk-regionen. Byadministrasjonen mislyktes med et forsøk på å importere 5000 kinesiske bygningsarbeidere. Russland har også et enormt demografisk problem, folketallet går ned. Og byråkratiet er tungrodd, visumreglene innfløkte og plutselig innførte FSB innreiseforbud i en 100 kilometer stor grensesone.
Alt dette må de norske selskapene takle, fra dag til dag og over lang tid. Man skal være både tålmodig og utholdende, noen ganger kreves det at en banker neven i bordet, russere har sans for folk med handlekraft mer enn ettergivenhet og svakhet.
Nordmennene kommer til Murmansk med kapital og teknologi. Tøffe forhandlinger føres med russere som ikke vil gi ved dørene. Lønninger skyter i været, kontorprisene i Murmansk er på Aker Brygge-nivå. Arctic Arena fikk en smell rett i fleisen da anbudsrunden viste at prosjektet ville koste tre milliarder, ikke 900 millioner som antatt for et år siden.
-Vi må ha 60 prosent finansiering utenfra. Bankkrisen gjør det ikke lett å få tak i penger, Men vi kommer uansett til å investere i Murmansk, her er ressursene gigantiske og morgendagen svært lovende, mange vil tjene gode penger her, sier Birger Johnsen.
