Bildet er tatt da Teknisk Ukeblad var med NGU på geofysisk kartlegging i Mauken-området i Troms i 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Mener én krone til mineralleting gir 50 kroner i verdi for samfunnet. Nå blir det full stopp

På grunn av flyktningkrisen.

Norsk mineralindustri

  • Norsk bergindustri sysselsetter 6000 årsverk og utvinner mineraler for 13 milliarder kroner i året. Verdier for sju milliarder kroner blir eksportert, mens vi importerer mineralressurser for 27 milliarder.
  • For å bearbeide disse mineralske råstoffene blir det brukt 21.000 årsverk og omsetningen har nådd 107 milliarder. Industrien som bruker mineralprodukter i en eller annen form omfatter 120.000 årsverk og omsetter verdier for 600 milliarder kroner. (2014)

Kilde: NGU

Nylig la regjeringen frem forslag til endring av statsbudsjettet for 2016 på grunn av flyktningkrisen.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) mister 25 millioner kroner i støtte, melder NRK Trøndelag.

Forslaget betyr at statens leting etter mineraler fra fly og helikopter i Norge stopper.

– Bygger ned kompetanse

For to uker siden var det allmøte for de 220 ansatte ved NGU i Trondheim.

– Dette er et dramatisk kutt for oss og det er et dramatisk kutt i direkte næringsutvikling i Norge. Disse midlene gir effekt, sier Tom Heldal, direktør for georessurser i NGU, til Teknisk Ukeblad.

Én krone til mineralleting gir 50 kroner tilbake til samfunnet i verdiskapning, ifølge Heldal. De regner med at 4,5 milliarder i årlig omsetning i mineralnæringen i stor grad skyldes NGUs kartlegging og råd.

«Forslaget innebærer at NGUs programmer for geofysisk kartlegging i Sør- og Nord-Norge ikke videreføres i 2016», heter det i forslaget fra Finansdepartementet.

NGU ligger under Nærings- og handelsdepartementet og driftsutgiftene er foreslått kuttet fra 174,3 til 149,1 millioner kroner. Det er bevilgningene til programmene programmene «Mineralressurser i Nord-Norge» (MINN) og «Mineralressurser i Sør-Norge» (MINS) som kuttes.

Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011.
Leter etter gull fra luftaBildet er tatt da Teknisk Ukeblad var med NGU på geofysisk kartlegging i Mauken-området i Troms i 2011. Kjetil Malkenes Hovland

Leter etter gull fra lufta

Teknisk Ukeblad var med da NGU i 2011 fløy over Mauken-området i Troms for å kartlegge gull, kobber og andre ressurser. Nå stopper kartleggingen av denne typen.

Heldal forteller at NGU blant annet ikke vil få råd til å analysere prøvene som ble samlet inn i fjor. Programmene som kuttes omfatter både datainnsamling og en lang verdikjede i prosessering, bearbeiding og tilrettelegging av data.

– Kuttet kan få store konsekvenser for den nasjonale kompetansen på dette feltet. Hvis dette hadde skjedd over lang tid, så kunne vi tilpasset oss og bygget opp alternative finansieringsmåter. Når det skjer nærmest som et øksehugg over natten, så får vi problemer, sier han.

Han mener kuttet svekker mulighetene til å omstille samfunnet fra petroleumsavhengigheten.

NGU vet ennå ikke om de må si opp folk.

– Paradoks

Ingeniørorganisasjonen Tekna mener kuttet gir negative signaler til en mineralnæring som trenger forutsigbarhet for å investere i Norge.

– Det er et paradoks at vi ikke tenker langsiktig industriutvikling på land når oljevirksomheten på sikt vil kaste mindre av seg, sier direktør for samfunnspolitikk i Tekna Terje Sletnes.

Han peker på at fremtidsrettede næringer som utvikling av solcelle- og batteriteknologi er avhengig av at nye mineralforekomster kartlegges og utvikles. Signalet om at den norske stat nedprioriterer undersøkelser og kartlegging kan få investorer til å prioritere utvikling av forekomster i andre land.

Det er i dag drift i forekomster som er verdt over 700 milliarder kroner hvor kartlegging fra NGU har hatt vesentlig eller delvis betydning, ifølge Tekna.

Over 1500 årsverk er direkte sysselsatt i disse virksomhetene. Forekomster med en verdi på ytterligere 300 milliarder kroner er kartlagt og har stort potensial, men er ennå ikke i drift.

– Hvilke forekomster som faktisk skal utnyttes er et spørsmål som det må tas stilling til i hvert enkelt tilfelle, men uten undersøkelser og kartlegging kjenner vi ikke til potensialet. Det tar det lang tid å bygge opp sammensatte fagmiljøer med spisskompetanse, men kort tid å rive de ned, sier Sletnes.