Tom-André Tarlebø (fra venstre), Simen Kjellberg, Fredrik Edlund og Erik Bjørkander var alle under 30 år da de utviklet Zenitels Stentofon Turbine. Nå merker selskapet ingeniørmangelen. (Bilde: Mathias Klingenberg)

INGENIØRMANGEL I NORGE

Måtte til Kroatia for å ansette ingeniører

Tross suksess har Zenitel nå gått syv måneder uten å få ansatt noen i Norge.

Ved inngangen til en oransjebrun murbygning på Torshov i Oslo er det montert fire forskjellige elektroniske adgangssystemer.

Et av dem skiller seg ganske kraftig ut.

Utseendemessig har det mer til felles med en hi-fi-høyttaler enn et tradisjonell intercomanlegg. Lyden som kommer ut av enheten er mye høyere og tydeligere enn intercomene man finner ved blokker og høyhus.

Intercomen Stentofon brukes hovedsakelig i bygningssikkerhet, industri og infrastruktur, men produsent Zenitel har selvfølgelig montert sitt nyeste kjæledegge ved inngangen til sitt eget hovedkontor.

Satset på ferske ingeniører

Historien til norske Stentofon går tilbake til 1946. Intercomen brukes blant annet i den amerikanske kongressbygningen og Louvre-museet i Paris.

Med IP-teknologiens inntog, merket Zenitel økende konkurranse. For å henge med måtte de fornye seg drastisk.

Simen Kjellberg, selskapets yngste ingeniør, tegnet et bilde av hvordan han mente Stentofonen kunne se ut. Bildet ble sendt til sjefen i Zenitel, Kenneth Dåstøl.

– Jeg satt ved siden av sjefen og studerte tegningen sammen med han. Vi så ting vi ikke trodde var mulig. Intercomen hadde et radikalt design. Jeg var bekymret for produksjonskostnadene, men konsernsjefen vår var fast bestemt på at det var dette produktet vi skulle lage, forteller Thomas Hægh, produktdirektør i Zenitel.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Fra skolebenken til sjefsstolen

Kjellberg var akkurat ferdig med sin master i industriell design på NTNU da han sendte inn tegningen.

– Han la mye større vekt på utseende og brukervennlighet. Produktene skulle se bra ut, samtidig som de skulle være orientert rundt brukeren, sier Hægh.

Den nyslåtte ingeniøren ble produktsjef for selskapets intercomstasjoner. Zenitel måtte også ansette en produktdesigner.

Kjellberg tipset arbeidsgiveren sin om en bekjent som gikk i klassen under ham på NTNU. Dermed ble Tom-André Tarlebø ansatt som produktdesigner i forbindelse med utviklingsoppdraget.

Les også: Starter ingeniørutdanning på Svalbard  

Salget øker med 67 prosent

– Tidligere la elektronikkingeniørene våre føringen for hvordan produktet skulle se ut. Nå måtte disse ingeniørene tilpasse seg utseende og brukeropplevelsen Kjellberg og Tarlebø la opp til, sier Hægh.

To og et halvt år senere er produktet på markedet, og selskapet ligger i år an til å øke salget av VoIP intercom med 67 prosent sammenliknet med 2011.

– Vi har vist fram Stentofon Turbine i mer enn 20 land, og fått veldig god respons. Da vi viste den fram på en messe i Sør-Afrika var det flere som trodde vi solgte hi-fi-utstyr. Men det er viktig å understreke at den ikke bare er pen å se på, men har markedsledende spesifikasjoner og funksjonalitet, sier Tom-André Tarlebø.

Stentofon Turbine inkluderer blant annet software som skal være i stand til å filtrere ut 8000 simultane ekko for å holde åpen samtalelinje i høyttalende modus, selv ved over 100 dB lydtrykk. Stasjonen skal være svært robust og har IP 66- og IK 10-rating.

Dette er noe av grunnen til at selskapet mener de unge ingeniørene har laget verdens beste intercom.

Zenitel har produsert mange forskjellige intercom-apparater opp gjennom årene. Nå har selskapet sett seg nødt til å dra til Kroatia for å finne ingeniører. Mathias Klingenberg
 

Til Kroatia på ingeniørjakt

På grunn av suksessen vil selskapet utvide sin utviklingsavdeling. Siden april har de søkt etter ingeniører uten å finne rett person for jobben.

– Vi finner ikke ingeniører i Norge. Vi har prøvd å ansette en konstruktør siden april, og produktledere siden juni. Det er alt for få ingeniørstudenter i Norge og vi har måttet dra ut av landet for å finne nye talenter på software-siden, sier Hægh, som i høst har vært i Kroatia for å ansette ingeniører.

Les også: Disse superelevene forgudes av Norges mektigste

Studentene ønsker seg til oljen

I november var kun 1,3 prosent av den norske arbeidsstyrken med ingeniør- eller IKT-fag arbeidsledige, viser tall fra Nav.

Arbeids- og velferdsforvaltningens bedriftsundersøkelse fra i vår estimerte at Norge mangler 8000 ingeniører. Sivilingeniørene får i snitt 1,67 jobbtilbud før de har fullført sin utdannelse.

Ingeniørstudenter flest ønsker å jobbe i oljeindustrien. Universums globale undersøkelse for 2012 viser at Statoil og Aker Solutions er de mest populære arbeidsgiverne.

6273 studenter konkurrerte om 356 sommerjobber hos Statoil i år. Hos Aker Solutions søkte 600 studenter på litt over 25 sommerjobber.

Arbeider målrettet mot studentene

– Ingeniørstudentene kan velge og vrake jobber når studiet går mot slutten. De er veldig privilegerte, sier Tone Rognstad, direktør for rekruttering i Statoil, til Teknisk Ukeblad.

Oljeselskapet bruker hvert år store ressurser på å rekruttere ingeniørstudenter.

– Det er hardt arbeid. Vi besøker alle universitetene i Norge, samt mange høgskoler hvert år. Merkevarebyggingen vår gjøres når studentene møter våre fagpersoner, og vi deltar også på forelesninger for studentene, sier Rognstad.

Hun anbefaler andre bedrifter å bruke tid på framtidens ingeniører.

– Posisjonen vi nyter blant studentene, har ikke kommet gratis. Det er et hardt marked for arbeidsgiverne, de fleste ingeniørene har i dag fått seg jobb før masteren er skrevet ferdig, sier hun.

Zenitel håper å tiltrekke seg flere ingeniørstudenter ved å vise fram mulighetene ferske ingeniører har i mindre selskaper.

– I mindre selskaper er mulighetene mange, innflytelsen stor og læringskurven bratt. Resultatene man kan oppnå som ung i denne type selskaper taler for seg selv, sier Hægh.

Les også:

I dette firmaet har alle ansatte aspergers  

Opera-direktør omvender studenter til pirater

Dette er toppstudentenes utstillingsvindu

Unge IT-ingeniører får ikke jobb

Ingeniører må kjøre taxi