Oppunder taket i døråpningen ser du senorene som fôrer APC-systemet med passasjertall og som danner grunnlaget for beregninger av hvor mange som faktisk reiser med NSBs tog. (Bilde: Espen Zachariassen)

APC

Matematisk verktøy skal gi kortere stopp på togstasjonene

Slutt på manuell telling.

APC

Automatisk passasjertelling

NSB skal bruke APC til:

  • trafikkplanlegging
  • kapasitetsjusteringer
  • avvikshåndtering
  • inntektsfordeling
  • effektive stasjonsopphold med bl. a. skilting av hvor det er ledige plasser
  • analyse

Nå blir det slutt på manuell telling av passasjerer på NSBs tog.

På tampen av sommeren skal Norsk Regnesentral ha på plass et matematisk verktøy som skal gi bedre kontroll med hvor mange som benytter dette transportmiddelet.

De siste par årene er det testet ut og montert et automatisk passasjertellingssystem, Automatic Passenger Counting (APC).

Det registrerer hvor mange som går av og på i hver dør på hver eneste stasjon ved hjelp av sensorer i døråpningene.

Løsningen fra tyske Dilax er såpass kostbar at NSB har nøyd seg med å sette den inn i omtrent 25 prosent av materiellet.

Se også: Her testes toget som kjører uten lyssignaler

Datagrunnlag

– Og et slikt APC-system kan svikte, så vi trenger uansett en tilleggsløsning, forklarer fagansvarlig Petter Blytt Jerven hos NSB.

Disse faktiske tellingene gir et datagrunnlag som er nok til å lage en statistisk modell for å beregne et ganske nøyaktig tall på totalt antall passasjerer.

Norsk Regnesentral i Oslo vant anbudskonkurransen mot 10 andre virksomheter og skal ha en modell klar om et halvt års tid.

Prislapp: 2 millioner kroner.

Les også: Her får Lærdal 4G ett år tidligere enn planlagt

I døråpningen på hvert fjerde togsett finner du sensorer som teller deg når du går av eller på. Espen Zachariassen

Grov oversikt

NSB har behov for mer nøyaktig måling av hvor mange passasjerer som reiser på hvilke strekninger og på ulike tider.

I dag telles det manuelt om bord på regiontogene. På lokaltogene telles av- og påstigning på stasjonene en gang i halvåret.

Fjerntogene har plassbestilling, så her har NSB oversikt.

Hvor mye feil er det i dagens manuelle tellinger?

– Vi antar at de ikke er nøyaktige. Men hvor store avvikene får vi vite først når vi kan sammenligne med de automatiske tellingene, sier Blytt Jerven.

Målet er i første omgang å få oversikt over av- og påstigninger på samtlige stasjoner på strekningene til henholdsvis Skien, Lillehammer og Halden ut fra Oslo S.

– Dermed kan vi planlegge trafikken bedre enn i dag, ikke minst ved avvik. Hvis vi må sette inn buss for tog, har vi bedre kunnskap om hvor mange som reiser på den aktuelle strekningen og kan sette inn rett antall busser, sier den fagansvarlige hos NSB.

Les også: Sikrer oljebrønner med data opp gjennom boreslammet

Ukjent og velprøvd

Norsk Regnesentral tar i bruk et velprøvd verktøy, men det er samtidig snakk om nybrottsarbeid.

– Vi bygger på en statistisk modell vi laget for Statens vegvesen for telling av biler ved innføring av bompengeringen i Oslo, sier prosjektleder Magne Aldrin.

Grunnlaget er som nevnt tellinger fra det tyske APC-systemet. Dette er trafikktall som er spredt over alle de aktuelle strekningene og over ulike tider på døgnet, uken og året.

Dermed har Aldrin reelle tall for å konstruere en matematisk APC.

– Vår oppgave er å estimere hvor mange som går av og på de resterende avgangene hvor det ikke telles. Enten fordi det ikke er APC om bord eller fordi det er telt feil. Når du har antall av- og påstigninger, kan du beregne hvor mange som er om bord til enhver tid, forklarer prosjektlederen.

Les også: – Tele 2 må selge 2000 basestasjoner eller samarbeide med Ice for å overleve

Prosjektleder Magne Aldrin ved Norsk Regnesentral skal bryne seg på ligninger som estimerer antall NSB-passasjerer. Espen Zachariassen

 Reisemønster

Beregningene tar utgangspunkt i at det er et system i reisemønsteret ved hver stasjon.

I tillegg er det forholdsvis regulære variasjoner over tid. Det er flere reisende fra en stasjon mot Oslo på morgenkvisten, og omvendt etter arbeidsdagens slutt.

– Tilsvarende har vi normalt lavere trafikk i helgene, på høytidsdager og i ferieperioder. Det gir et mønster vi bruker til å estimere antall reisende til enhver tid gjennom hele året, sier Aldrin.

En utfordring med den statistiske modelleringen er at et tog kan bestå av to togsett, der kun det ene har har APC om bord.

En annen er å få gode estimater for hver eneste dør på hver eneste stasjon.

Her vil hensikten være å se hvordan toget fylles ujevnt opp, slik at det blir trangere om plassen i deler av toget.

Les også: Klemmer 1 Gbit/s inn i den gamle telefonkabelen

Her er et eksempel på en beregning av antall påstigninger for alle avganger fra Lillestrøm i retning Spikkestad torsdag 25. april 2013. Estimatene er gjengitt med den blå kurven og faktiske tellinger med åpne sirkler.Ved å kombinere observert og estimert antall påstigende passasjerer andre dager kan man beregne totalt antall påstigende passasjerer i løpet av året eller gjennomsnittlig antall passasjerer pr. avgang i ettermiddagsrushet. NR

Kjappere om bord

– Vi ønsker å bruke APC til mer effektive stasjonsopphold. Dette omfatter både å få riktig lengde på stasjonsopphold og å få på- og avstigende spredd utover togets lengde. Dermed tar den prosessen kortere tid, sier NSBs Petter Blytt Jerven.

NR har gjort en tilsvarende jobb med trikken for Ruter i hovedstaden, med en lignende, men enklere modell som ennå ikke er tatt aktivt i bruk.

– I tillegg til å lage selve den statistiske modellen, er det nå snakk om å utvikle et verktøy som skal benyttes fortløpende og som krever daglige oppdateringer av modellen, sier Magne Aldrin.

Les også:

Her skal 23.000 betongelementer på plass  

Svenskene vil forhindre selvmord på togskinnene med videoanalyse

Her testes toget som kjører uten lyssignaler