Den gamle parkabelen, som har gitt oss telefonforbindelse i decennier, kan får en ny tilværelse som superrask bredbåndkabel.

G.FAST

Klemmer 1 Gbit/s inn i den gamle telefonkabelen

Fremtiden heter G.fast.

I mange år har interessen rundt fiber til hjemmet overdøvet mye av den andre teknologiutviklingen som har funnet sted.

For noen dager siden fortalte den internasjonale teleunionen – ITU - at det første standardiseringstrinnet i neste kobberteknologi, G.fast, er gjennomført.

Og det er ikke småtterier som kan klemmes inn i den gamle telefonkabelen: Hele 1 Gbit/s skal det være mulig å sende gjennom en opptil 250 meter lang parkabel.

Les også: Slik skal et vingeklippet Tele2 takle fremtiden

Billig

Poenget med G.fast er å gjenbruke den gamle kobberinfrastrukturen nok en gang.

Den som ble bygget for å gi oss telefon og fortsatte med akustiske modemer, ISDN og ulike varianter av DSL.

Det antas at rundt 80 prosent av investeringen i det faste telenettet ligger i den såkalte «last mile». Det vil si forbindelsen mellom boligen og et knutepunkt i gata.

Innsparinger i kabeltrekking og gravemaskiner kan bli enorm om man kan unngå å trekke en ny forbindelse.

En annen form for innsparing er at brukeren selv kan montere utstyret. Akkurat som med ADSL trengs det ikke besøk av installatør hjemme. Det er bare å koble seg til i det gamle telefonuttaket.

Les også: Så enkelt lager du din egen mobil

Klargjøres

Det er for tidlig å løpe til butikken for å kjøpe et G.fast-adapter ennå.

Det er mye som skal på plass før den nye teknologien er klar til utrulling. Det første som må skje er at elektronikkprodusenter som Broadcom og Alcatel Lucent starter produksjon av brikkene som blir hjertet i de nye adapterne. Det kan skje neste år.

ITU håper at G.fast, eller ITU-T G.9701 som standarden offisielt kalles, skal være ferdig tidlig neste år. Det utstyret som forbrukerne vil trenge tror man vil dukke opp i 2015, men det vil neppe skje noen utrulling før i 2016.

Bølger

Det er nesten utrolig å tenke på at de gamle parkablene som i sin tid ble designet for å bære tale nå har en gigabit i sikte.

De var opprinnelig bygget for et frekvensområde på mellom 300 og 3400 Hz. I sin tid utviklet Televerket en teknologi for å klemme to samtaler inn i den samme kabelen. Det var litt av en bragd i sin tid og sparte enormt mye penger fordi man slapp å grave mer selv om naboen langt unna sentralen skulle ha telefon.

Les også: Her er operativsystemene som skal utfordre Android

Vokst med internett

Da internett begynte å ta av ut over 90-tallet, var det oppringte forbindelser med akustiske modemer som var aksessteknologien i starten.

Snart kom også en digitale varianten av telefonien, ISDN, som hverken var rask, eller noen stor suksess. 2 ganger 64 kbit/s var for lite.

Det som ble redningen var ADSL, som var ferdig standardisert i 1999, og som gav opptil 8 Mbit/s forbindelse ned og 1,3 Mbit/s opp. Men det var i teorien. De fleste opplevde og opplever at det sjelden går så fort.

Nye varianter av DSL (digital abonnentlinje) har forbedret hastigheten, men i dag hvor mange i husstanden ser på HD-TV, Skyper, spiller og bruker dataintense nettskyforbindelser kreves det mer enn DSL maker å tilby. Fiber og kabel har dominert som de foretrukne tilknytningsformer.

Større frekvensområde

Det som har fått fart på den gamle telefonkabelen er at man har brukt et frekvensområde langt ut over stemmebåndet den var bygget for. ADSL bruker et frekvensområde på rundt en MHz og de digitale signalene blir modulert inn i dette båndet.

Med G.fast vil man utvide frekvensbruken til hele 106 MHz og det er planer om å utvide dette med en ny generasjon i fremtiden til mer enn 200 MHz.

En av utfordringene har vært å unngå at det nye utstyret forstyrrer FM. Den øvre delen av G.fast-båndet vil overlappe FM-båndet, men det blir neppe noe problem her i landet. FM er nok nedlagt før G.fast får noen større utbredelse.

Les også: Denne telefonbrikken virker i hele verden

Ikke langt

G.fast er ikke beregnet på lange overføringer.

Derfor snakket ITU om at dette er en teknologi som passer godt med det de kaller FTTdp – fiber til distribusjonspunktet.

Det vil si at det trengs en fiberforbindelse i nærheten som kan mate alle de lynraske parkabelforbindelsene som knyttes opp derfra.

Hvor raskt?

1 Gbit/s er hva G.fast lover, men som alltid er det forskjell på teori og praksis.

Tross alt skal forbindelsen mellom boligen og knutepunktet operere i en kabel om ikke er skjermet og hvor mange parkabler ligger samme i tykke bunter og forstyrrer hverandre (krysstale).

Det vi sannsynligvis vil oppleve er halvparten, eller mindre. I tillegg må den tilgjengelige bitraten fordeles på forbindelsen både opp og ned.

Men uansett vil en forbindelse på rundt 200 Mbit/s begge veier være langt mer enn de fleste har i dag.

Les også:

Laser-bredbånd gir seks ganger raskere kommunikasjon

– Dette kan være neste års Apple-produkter

Datatyverier gir et utbytte på 700 milliarder kroner