Tele 2 må klare seg med høye frekvenser, som er gode til 4G, men kostbare for god dekning over hele landet. (Bilde: Åserud, Lise/SCANPIX)

FREKVENSAUKSJONEN

Slik skal et vingeklippet Tele2 takle fremtiden

Ny auksjon kan bli redningen.

Da støvet hadde lagt seg etter forrige ukes frekvensauksjon, gikk det opp for Tele 2 at de var forbikjørt.

Dermed står landets tredje største mobilselskap uten tilgang til de mest lukrative frekvensene for utbygging av mobilt bredbånd med brukbare hastigheter kombinert med god dekning.

Det gjør ikke akkurat jobben med å bygge det tredje mobilnettet i Norge lettere.

– Hvordan var stemningen på huset da det gikk opp for dere at frekvensauksjonen ga null utbytte?

– I utgangspunktet brukte vi noen minutter på å være ikke så fornøyde. Deretter snudde vi fort og velger nå å se fremover og bygge videre ut fra den posisjonen vi har. Og for kundene våre vil det jo ikke bli noen forskjell i den daglige bruken, sier samfunnsdirektør Henning Lunde hos Tele 2.

De nye frekvensene: Total regning: 1.784.702.000 kroner

Pose og sekk

Her handler det om tilgang til to typer frekvenser, der skillet grovt sett går ved 1000 MHz.

Under dette nivået gir radiosignalene god dekning, med stor utbredelse og god innendørsdekning.

Frekvenser over 1000 MHz har langt mer kapasitet og gir dermed større fart på mobildata.

Frekvensauksjonen endte med at Telenor, Netcom og Telco Data får tilgang til begge kategorier.

Mer om nykommeren: – Kan man produsere mye og billig data, så har man et godt utgangspunkt

Må flytte ut

Tele 2 har tilgang til noen ressurser i 900 MHz-båndet, som gir god dekning.

Men tillatelsen til å disponere dem er tidsbegrenset og løper ut ved årsskiftet. De ble solgt til Telco Data i frekvensauksjonen, og nå har Tele 2 maksimalt ni måneder på seg til "å flytte ut".

Da må selskapet klare seg kun med frekvenser i det øvre sjiktet, med 2 x 20 MHz i 2,1 GHz-båndet.

Med andre ord er dette ressurser som gir rask mobildata, men som krever flere basestasjoner for å oppnå god dekning.

Avdelingsdirektør Geir Sundal hos Post- og teletilsynet (PT) beskriver disse blokkene som gode alternativer for 4G, men at det er kostbart å bygge ut full 4G-dekning kun med disse frekvensene.

Les også: Her er inderen som skal redde nettbanken

Utbygging på is

Målet er å ha et selvstendig landsdekkende mobilnett, men videre utbygging må mer eller mindre legges på is inntil videre.

– Et alternativ er at vi må roame mer enn vi hadde tenkt, altså at vi må leie mer kapasitet hos de andre netteierne, sier samfunnsdirektøren hos Tele 2.

Og det kommer til å koste.

– Ja, det betyr økte kostnader på nettleie, bekrefter Lunde.

– Hva koster mest - å leie kapasitet eller bygge egen infrastruktur med de drifts- og kapitalkostnader det medfører?

– Vi er i gang med å analysere dette nå, så det må vi komme tilbake til.

Les også: – Mange tror mobilsamtaler allerede er kryptert ende til ende

Ny auksjon

Tele 2 har lagt planer for å få tilgang til flere frekvenser.

I første omgang er det ledige blokker i 1800 MHz-båndet som ikke ble solgt i den siste auksjonen. Det er fremdeles i det øvre sjiktet, men Lunde ser en lysning om tre-fire år.

– I 2017 blir det ledige blokker som Telenor og Netcom disponerer i 900 MHz-båndet i dag. Da blir det en ny auksjon, hvor det åpner seg en mulighet for oss, sier han.

Det er tre blokker på 5 MHz nederst i 1800 MHz-båndet som ikke ble solgt sist uke. Nå jobber myndighetene med å finne rett metode for at de skal bli brukt.

- Vi kan jo ikke selge dem rimeligere enn på auksjonen. Da kan det jo lønne seg å satse på å vente, sier avdelingsdirektør Sundal hos PT. Minsteprisen under frekvensauksjonen var 5 millioner kroner for hver blokk.

Nå samarbeider han med Samferdselsdepartementet om å finne en løsning, som kan være en ny auksjonsrunde.

- Vi rekker ikke å komme opp med en løsning på denne siden av nyttår, påpeker Sundal.

Les også:

– 750 millioner mobiler sårbare for SIM-hack

Denne telefonbrikken virker i hele verden

Bygger ut 4G-nett i Nordsjøen